Terje Brofoss (1940-2018)

Pushwagner gjorde popkunsten norsk

Pushwagner både brukte og kritiserte forbrukssamfunnets mekanismer. Denne ambivalensen kjennetegner Terje Brofos’ umiskjennelige streker, og gjør ham til Norgeshistoriens kanskje aller viktigste popkunstner.
Pushwagner både brukte og kritiserte forbrukssamfunnets mekanismer. Denne ambivalensen kjennetegner Terje Brofos’ umiskjennelige streker, og gjør ham til Norgeshistoriens kanskje aller viktigste popkunstner.
I popkunstens ånd, demokratiserte Pushwagner kunsten. Han traff hjertene til folk og åpnet opp kunsten for et større publikum.
Sjanger Dette er en nekrolog. Nekrologen er en biografisk tekst om en nylig avdød person, og skal bidra til å bevare minnet om personen etter artikkelforfatterens subjektive avveininger.
Saken er Terje «Pushwagner» Brofoss er død.

Pushwagner var ikke bare en norsk popkunstner. Han gjorde popkunsten norsk. Han brukte reklame- og underholdningsindustriens metoder for å kritisere dens oppfordring til forbruk. Etter et konfliktfylt liv, etterlater han seg en stor kunstnerisk arv og økt glede rundt kunsten.

Kunsten eies av alle

Da popkunsten oppsto på 50- og 60-tallet, var et helt sentralt poeng for bevegelsen å demokratisere kunsten. Kunsten skulle ikke lenger være forbeholdt de rike, og popkunstnerne var ofte både fascinert av populærkulturen – samtidig som de kritiserte det kommersielle apparatets masseproduksjon og oppfordring til konsum. Like fullt som de brukte det kommersielle apparatets teknikker, som kjendiseri, for å treffe massene, kom kunsten med et appropriert, kunstnerisk perspektiv.

Denne ambivalensen kjennetegner Terje Brofos’ umiskjennelige streker, og gjør ham til Norgeshistoriens kanskje aller viktigste popkunstner. Med sin åpenbare og eksemplariske tilnærming til pop- og tegnekunst var han ikke bare en norsk popkunster – han gjorde popkunsten norsk.

Toppet karrièren i 70-årsalderen

Ambivalensen treffer Terje Brofos’ liv på flere måter. Pushwagner levde en berg-og-dal-bane av et liv, fra barndom på Berg i Oslo, til et konfliktfylt kunstnerliv med periodisk hjemløshet, tung rusavhengighet. Det ble også store offentlige rettsstrider før han mot slutten av sitt liv ble anerkjent som en av landets viktigste samtidskunstnere.

Annonse

Pushwagner hadde en imponerende aktiv karrière. Sommeren 2015 solgte han kunst for 27 millioner kroner. Det er altså ikke før i slutten av hans liv og i 70-årene at han utmerker seg i tetsjiktet som en av Norges mestselgende samtidskunstnere. Samtidig med livsgleden blir fargene kraftigere, det han gjerne kaller «psykoaktive»: «De trenger gjennom netthinnen og får en spesiell plass i hjernen.»

Han traff hjertene til folk

Men det var mer med ham enn bare den økonomiske suksessen. Pushwagner traff hjertene til folk. Til den grad at han ble applaudert for å ankomme egen utstillingsåpning på Fineart i 2015 i en italiensk millionbåt – ikke akkurat typisk norsk. Samme kvelden solgte han kunst for tre millioner, heller ei typisk for en norsk kunstner. Kanskje heller det motsatte: ekstraordinær, skjellsettende og en nordmann det bare fantes en av. En helt uløselig Rubiks kube, beskriver rockevokalist Raymond Teigen Hauger ham som.

Pushwagner tegnet samfunnet i vår samtid som mega, mekanisk og masseprodusert, alltid med en kritisk brodd. Hans kunst var preget av hippietidens samfunnskritikk, flower power-idealer, psykedelia og popkunst. Typisk var malerier på store formater og kraftige farger, utført i en umiskjennelig tegneseriestil.

Utfordret mange av våre oppfatninger

Scenene skildret et moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse og bymiljøer med skyskrapere. Personene ofte uten personlighet.

På et popkunstnerisk vis tok han objektene ut av sitt miljø for å gjengi dem i utradisjonelle materialer og formater. Slik utfordret han mange av våre oppfatninger, med et viktig kunstnerisk perspektiv.

Han utforsket de visuelle klisjeenes psykologiske overtoner og har i denne prosessen påvirket måten vi betrakter våre omgivelser og storsamfunn på.

Mitt aller første kunstkjøp

Men like fullt var han også stor del av samfunnets kjøp- og salg-mentalitet. Pushwagner brukte underholdningsindustriens teknikker, han studerte tross alt reklame ved det som den gang het statens Kunst- og håndverksskole (1958–1961) og tilgjengeliggjorde kunsten for mange på popkunstnerisk vis.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar