Mystisk, magisk og morsom.
Constance Tenviks musikkvideo for Jenny Hvals «Spells» er helt magisk. Den innehar flere gjenkjennelige elementer fra andre av Tenviks arbeider, hvor referanser til ulike stil- og tidsepoker smelter sammen til en lekende og fantasifull verden.
Musikkvideoen har en egen kunstnerisk kvalitet, som de siste ti årene for alvor har kommet tilbake til sjangeren – som under 80- og 90-tallet hadde et mer kommersielt uttrykk. Samtidig, er det noe ved videoen som minner om nettopp 80-tallets musikkvideoer.
Kostymene og dansingen gir assosiasjoner til Culture Clubs «Karma Chameleon» og Kate Bushs «Sat in your lap», selv om Hvals lydbilde, i dette tilfellet, er nokså ulikt disses.
Ikke første samarbeid
Det er ikke første gang Tenvik og Hval jobber sammen. Hval spilte hovedrollen i Tenviks videoverk «Myk harnisk» som ble vist på Kunstnernes hus i vinter.
Mange av elementene fra «Myk harnisk» er også å finne i musikkvideoen for «Spells». Vi kjenner igjen deler av ridderkostymene, så vel som at settingen er lik – et herskapelig hus hvor lysekronene henger tett i taket.
Mens «Myk harnisk» i hovedsak blandet stilelementer fra rokokko, middelalder og moderne tid, har musikkvideoen også mer tydelige referanser til 80-tallet, blant annet i Hvals dress og dennes skulderputer.
Vakkert, mystisk og morsomt
Et annet påfallende fellestrekk mellom «Myk harnisk» og «Spells» er at mat spiller en sentral birolle. Ulike former for godteri dukker opp og kaker dukker stadig opp foran kamera. Særlig, påfallende er det når Hval serverer en koffert med marshmallows til statistene, som tar for seg på nesten dyrisk måte.
Dansen, og de forseggjorte kostymene – for ikke å glemme sminken – har noe særegent, «tenviksk» over seg, hvor de ulike menneskene ser ut som en slags hybrid mellom dukker og mennesker. Alt er vakkert og porselensaktig, samtidig som det er noe litt ubehagelig og mystisk som lurer i bakgrunnen.
Til tross for dette urolige elementet, har musikkvideoen en letthet. Vi er tydelig vitner til en fest, eller kanskje man burde kalle det et selskap? Det er også flere komiske elementer, som en merkelig gulrotaktig pinocchionese.
Etter å ha sett videoen sitter vi igjen med mange av de samme følelsene som når vi så «Myk harnisk». Det er som om vi ikke får nok. Det ligger så mye arbeid i hver minste detalj, her er ingenting tilfeldig.
Gir mersmak
Musikkvideoen forteller en slags detektivhistorie, med Hval i hovedrollen. Det er imidlertid ikke lett å få grep om videoen som helhet. Det er gjerne slik en musikkvideo skal være, ikke for åpenbar – slik at vi får lyst til å se den flere ganger. Hver gang avsløres nye detaljer og lag av videoen, samtidig som man blir stadig mer begeistret for Hvals låt.
En god musikkvideo kan løfte en låt ytterligere, og dette er absolutt tilfellet for Tenviks musikkvideo for «Spells».
Det er en påfallende kontrast mellom Hvals minimalistiske, musikalske uttrykk og Tenviks maksimalistiske, nesten barokke, videostil. Denne motsetningen kunne ha ledet til at videoen tok for mye oppmerksomhet fra musikken, men slik blir det heldigvis ikke – låta og videoen harmonerer godt med hverandre, uten at det blir verken forutsigbart eller kjedelig.
Se musikkvideoen HER.
