Lukkk meny
Meny

NRK har mistet all sans for proporsjoner

Etter at kong Harald døde, sløyfet NRK Dagsnytt 18, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt i fire døgn. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Etter at kong Harald døde, sløyfet NRK Dagsnytt 18, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt i fire døgn. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Statskanalens dekning av kongens død står til stryk, skriver George Gooding.

Det sies at Harald tok embetet, men aldri seg selv, alvorlig. I sitt forsøk på å hedre ham har NRK snudd «alt for Norge» til «alt om kongen». Da kong Harald gikk bort, måtte skoler og barnehager vurdere eksponeringen av barna. Skolebarna fikk snakke om det i klasserommet. Mange barnehager overlot det til foreldrene. De […]

Det sies at Harald tok embetet, men aldri seg selv, alvorlig. I sitt forsøk på å hedre ham har NRK snudd «alt for Norge» til «alt om kongen».

Da kong Harald gikk bort, måtte skoler og barnehager vurdere eksponeringen av barna. Skolebarna fikk snakke om det i klasserommet. Mange barnehager overlot det til foreldrene. De voksne må velge tid, sted og omfang for barna.

Slik var det ikke hos de voksne i NRK.

Skrudde du på barnekanalen NRK Super i døgnet etter kunngjøringen, ble du møtt med den samme sendingen som på alle NRKs andre radiokanaler. Hverken barn eller voksne slapp unna NRKs døgnkontinuerlige dekning av tronskiftet.

Annonse

De voksne i NRK bestemte for deg: Det eneste du skal være opptatt av nå, er at kongen har gått bort. NRK spilte ikke en eneste hel sang på radio utenom Kongesangen på 15 timer.

NRK sløyfet Dagsnytt 18, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt i fire døgn. De prioriterte kongens død minutt for minutt.

Kvelden før dødsfallet viet Dagsrevyen bare to av 58 minutter til andre nyheter. Programleder Nina Owing unnskyldte nærmest at de måtte dekke noe annet. At 1.000 mennesker var savnet og hundrevis døde etter flom i Nepal, fikk skarve 30 sekunder.

Samme dag som kongen gikk bort, sendte Dagsrevyen kun nyheter om ham. De neste kveldene handlet bare fem av 132 minutter om noe annet på NRKs viktigste nyhetsprogram.

«Vi skal straks snakke mer om kong Harald,» forsikret programlederen. Som om de ikke hadde gjort annet.

Slik har det ikke alltid vært.

Les også: Trine Eilertsen etterlyser konkret kritikk av tradisjonelle medier. Her er en rekke eksempler

Kong Olav døde i 1991. (Foto: Erik Thorberg.)

Ikke slik da Olav døde

Da kong Olav døde i 1991, handlet 30 av 45 minutter på Dagsrevyen om andre ting – blant annet krig i Midtøsten. Deretter fulgte en spesialsending på 60 minutter.

Denne løsningen behandlet dødsfallet proporsjonalt med dets betydning i verden, samtidig som det ga en mulighet til fordypning for de som ønsket det.

NRK leverer nå en dekning Donald Trump ville bestilt av en statskanal under hans kontroll. Er det dette kong Harald så for seg? NRKs egen dekning av ham levner liten tvil om at svaret er et rungende nei.

Harald var en jordnær, selvironisk og lite selvhøytidelig mann. Han søkte aldri oppmerksomhet rundt egen person. NRKs oppmerksomhetsmonopol bryter med hans ånd. Han var opptatt av verden og mennesker i nød, ikke seg selv.

Hvordan opplever kongefamilien trykket fra statskanalen? Var det nødvendig å overvåke alle bevegelser i de siste timene av hans liv? Pressen kunne gitt familien ro. De har allerede stått i et voldsomt kjør med Mette-Marits Epstein-koblinger, Høibys rettssak, Märtha og Durek.

Les også: Betalingssystemet Hawala har gått ut på dato. Det bør forbys

Ligner et ritual mer enn nyhetsvurdering

NRKs redaksjonelle valg avslører hvordan de ser på publikum. Når en ansvarlig forelder nekter barnet å se samme film om og om igjen, handler det om å ta barnet seriøst. Livet er mer innholdsrikt enn som så. Hva innebærer dette?

I en tid med landesorg skal statskanalen være den ansvarlige voksne. Den skal opptre med måte, ro og impulskontroll.

NRK er i stedet fanget i en flokkmentalitet sammen med resten av pressen. De frykter å miste seere og undervurderer publikums reelle nyhetsbehov. Alle andre hensyn blir underordnet.

Hvis ikke NRK opptrer som den ansvarlige voksne, undergraver de hele grunnen til at de er folkefinansiert. Det er NRK, av alle aktører, som skal sørge for en bredde og variasjon, og at man ikke bare gir folk det de tror de vil ha, men det de burde få med seg.

Beslutningen om å samkjøre alle sendinger ligner mer på regissering av et nasjonalt ritual enn en vanlig nyhetsvurdering.

Forsvaret for den massive dekningen er alltid det samme: Vi dekker bare publikums eget behov.

Interessen er reell, men mediene pumper den opp til det koker over. En tilbakekobling oppstår og rasjonelle nyhetsvurderinger forsvinner. Den oppblåste interessen blir bevis på at de må generere enda mer interesse.

Tabloidpressen lever på akutt fomo. Det må vi leve med. Men når statskanalen skal utkonkurrere alle i samme spor, blir det nedrig. NRK har redusert kong Harald til en råvare på pressens løpske rullebånd.

Slik tvinger de en folkehelt inn i den evige strømmen av «Current things».

Les også: Hylles i Korea

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker