Kappa Futur Festival har fulgt dansemusikkens vei til mainstreamen, fornyet konseptet dagsfestival, beholdt klubbmusikkens integritet og plassert den i enestående omgivelser.
Når sveitsisk-chileneren Luciano looper inn en monolog fra Charlie Chaplins’ «The Great Dictator» på italiensk: “Soldati! Non difendete la schiavitù, ma la libertà!” (Soldater, forsvar ikke slaveri, men friheten), kan man høre Italias historie og samtidskunst komme sammen i den sagnomsuste parken.
Vi befinner oss på Italias største festival, Kappa Futur, som regnes som en av de beste festivalene i verden for elektronisk klubbmusikk.
Nærmere 50.000 publikummere fra over 80 land skal ha deltatt, ifølge festivalen, som har blitt arrangert siden 2011. Blant de over 50 navnene på plakaten, finnes produsenter og DJ-er som Fatboy Slim, Mr. Fingers aka Larry Heard, Seth Troxler, Peggy Gou og Marco Carola, men det aller største trekkplasteret er faktisk det enestående festivalområdet: Parco Dora i Torino, et tidligere industriområde.
Som Detroit, er Torino en by med hjerte av stål. Velkommen til Europas «Motor City».
Les også: Han står bak Norges største klubbmusikkfestival
Europas Detroit og motor city
Torino var i grunn det samlede Italias første hovedstad. Byens vakre og stolte arkitektur bader i sollys gjennom festivalen, som forøvrig er Italias første festival som opererer utelukkende på dagtid.
Det tidligere fabrikkområdet, som blant annet stod for produksjonen av metalldeler til Fiat og bildekk for Michelin, hadde vært forlatt i årevis, før det i 2007 ble innlemmet i en restaureringsplan i anledning av Italias 150-års-jubileum.
Den tyske arkitekten Peter Latz ble tildelt oppgaven med å pusse opp området, til vår store glede. Hele Dora-området har blitt inndelt i fem soner: Vitali, Ingest, Valdocco, Michelin og Mortara, som hver for seg kombinerer natur og den industrielle bakgrunnen til området i en skjønn symfoni.
Når Kappa Futur Festival arrangeres her, kommer et tredje aspekt på fire scener. Et klubbmusikalsk program av høy kvalitet.
De mer grønnkledde områdene spilte i hovedsak house, mens de industrielle søylene ble technoens mekka for en helg. Særlig sistnevnte stjal oppmerksomheten.
Den tidligere Vitalifabrikken var den største produsenten av metall og stål i Fiats kompleks, og i denne delen var det et hydraulisk stempel som presset metallet til dens form.
Når technoen durer gjennom stålfabrikken skapes en tørr, repetitiv lyd som tilbakekaller noen av de samme lydene som inspirerte technoens grunnleggere i Detroit på 70- og 80-tallet.
Torino og Detroit er to «motor cities» som har likheter i byenes hjerter av stål.
Les også: Vi var på innsiden av Ibizas milliardindustri
Høydepunktene
Nytt av året var den fjerde scenen, som gjorde årets technoopplevelser mer tilbøyelige, sammenlignet med foregående år. Den nye Futur-scenen bydde på kjente navn fra technoen, som Adam Beyer, Rødhåd og Robert Hood, yngre stjerneskudd som Amelie Lens og lokalyndlinger som Gandalf.
Et høydepunkt var Beyers fusjon av nyere techno, en del fra hans plateselskap Drumcode, eldre acid house og klassikere som Robert Miles’ «Children» (1995), som satte publikum i ekstase og fikk overdådig applaus.
Selv om technoen hadde et sterkere fotfeste på programmet i år, hadde den fortsatt én scene å boltre seg fast ved, som tidligere. Dora-scenen leverte dog sterkest på festivalen, oppkalt etter etter elven som renner gjennom parkområdet. Her finner man de ekte Kappa-entusiastene, enten det er ungdommer med et øre for klassisk house, eller om det er eldre som levde gjennom musikkens originale epoke.
Tradisjonen tro, spilte Body & Soul et åtte timer langt avsluttende set lørdagen, på scenen som våre brasilianske venner etter hvert døpte om til «groovescenen», og de leverte til glede for alle i publikum.
Søndagen vartet Groovescenen opp med tre vidt forskjellige, men enestående avslutnings-sett: Motor City Drum Ensemble, Peggy Gou og Mr Fingers aka Larry Heard.
Når henholdsvis «Let’s Start The Dance» (1978), «It Makes You Forget (Itgehane)» (2018) og «The Sun Can’t Compare» (2006) ble spilt i hvert av de respektive settene, altså de nevnte artistenes mest populære låter, det kanskje påstås at denne scenen, som er den minste av alle fire, hadde stemning nok til å overgå de andre scenene og enda litt til.
Egenreklame: Årets feteste Øyanatt finner sted i Astrup Fearnley Museets tidligere utstillingslokaler
Kappas vei til toppen
Kappa grunnlegger og direktør Juni Vitale mener den fascinerende arkitekturen og rene industrielle arkeologien fungerer utmerket som vertskap for de mest moderne fremstillingene av samtidskunst og offentlig rekreasjon.
Selve motivasjonen bak Kappa var ønske om en festival under åpen himmel. De tenkte seg en naturlig utvikling fra Movement Torino Festival, Kappas lillebror om vinteren, og en innendørs, undergrunnsfestival til et mer åpent, nytt konsept som fortsatt holdt integriteten og relevansen til musikken og de besøkende.
Kappas vei til toppen er et speilbilde av sjangerhistorikken til techno og house. De siste årene har denne typen musikk gått fra å være undergrunnens soundtrack til å være musikk som når alle verdenshjørner og artister med flere hundretusen følgere på sosiale medier.
En sterk festival
En av de store forskjellene for i år er at Kappa Futur nå er offisielt anerkjent av den europeiske kommisjonen. De får dermed offisiell støtte fordi de har blitt rangert som et arrangement som ikke bare produserer bra underholdning, men som bruker og tar hensyn til omgivelsene samtidig.
Festivalen deltar i omfattende forskning som omhandler IoT-teknologi (Internet of Things), hvor målet er mer effektiv organisering av et stort publikum, samt å minimere akustisk innvirkning på nærområdet.
Parco Dora befinner seg i selve byen, ulik de fleste festivaler som befinner seg i utkanten av metropoler, og er dermed en av deres største motparter naboer som river seg i håret av lyden som pumpes ut.
Forskningsprosjektet har 28 partnere rundt om i Europa, under navnet Monica. Telecom Italia og kommunen Torino er også deltagere i prosjektet. De skaper bedre dialog mellom festivalen og selve byen, som er finansiert av den Europeiske kommisjon, gjennom Horizon 2020 Framework Programme for Research and Innovation.
Movement og Kappa Futur Festival er en opplevelse som har fulgt dansemusikkens vei til mainstreamen, fornyet konseptet dagsfestival, beholdt integriteten til musikken og plassert den i enestående omgivelser.
Torino, Europas «motor city», har gjennom dansemusikken revolusjonert festivalscenen, fylt den med den beste dansemusikken og pakket det hele inn i en helg.
Det bunner i én sterk festivalopplevelse.
