Kappa Futur Festival

Et levende bevis på klubbmusikkens inntog til mainstreamen. Og det er bra

Anguita/Luz
Anguita/Luz
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Kappa Futur Festival har fulgt dansemusikkens vei til mainstreamen, fornyet konseptet dagsfestival, beholdt klubbmusikkens integritet og plassert den i enestående omgivelser.

Når sveitsisk-chileneren Luciano looper inn en monolog fra Charlie Chaplins’ «The Great Dictator» på italiensk: “Soldati! Non difendete la schiavitù, ma la libertà!” (Soldater, forsvar ikke slaveri, men friheten), kan man høre Italias historie og samtidskunst komme sammen i den sagnomsuste parken.

Vi befinner oss på Italias største festival, Kappa Futur, som regnes som en av de beste festivalene i verden for elektronisk klubbmusikk.

Nærmere 50.000 publikummere fra over 80 land skal ha deltatt, ifølge festivalen, som har blitt arrangert siden 2011. Blant de over 50 navnene på plakaten, finnes produsenter og DJ-er som Fatboy Slim, Mr. Fingers aka Larry Heard, Seth Troxler, Peggy Gou og Marco Carola, men det aller største trekkplasteret er faktisk det enestående festivalområdet: Parco Dora i Torino, et tidligere industriområde.

Som Detroit, er Torino en by med hjerte av stål. Velkommen til Europas «Motor City».

Annonse

Les også: Han står bak Norges største klubbmusikkfestival

(Foto: DJMAG Italia.)

Europas Detroit og motor city

Torino var i grunn det samlede Italias første hovedstad. Byens vakre og stolte arkitektur bader i sollys gjennom festivalen, som forøvrig er Italias første festival som opererer utelukkende på dagtid.

Det tidligere fabrikkområdet, som blant annet stod for produksjonen av metalldeler til Fiat og bildekk for Michelin, hadde vært forlatt i årevis, før det i 2007 ble innlemmet i en restaureringsplan i anledning av Italias 150-års-jubileum.

Den tyske arkitekten Peter Latz ble tildelt oppgaven med å pusse opp området, til vår store glede. Hele Dora-området har blitt inndelt i fem soner: Vitali, Ingest, Valdocco, Michelin og Mortara, som hver for seg kombinerer natur og den industrielle bakgrunnen til området i en skjønn symfoni.

Når Kappa Futur Festival arrangeres her, kommer et tredje aspekt på fire scener. Et klubbmusikalsk program av høy kvalitet.

De mer grønnkledde områdene spilte i hovedsak house, mens de industrielle søylene ble technoens mekka for en helg. Særlig sistnevnte stjal oppmerksomheten.

Den tidligere Vitalifabrikken var den største produsenten av metall og stål i Fiats kompleks, og i denne delen var det et hydraulisk stempel som presset metallet til dens form.

Når technoen durer gjennom stålfabrikken skapes en tørr, repetitiv lyd som tilbakekaller noen av de samme lydene som inspirerte technoens grunnleggere i Detroit på 70- og 80-tallet.

Torino og Detroit er to «motor cities» som har likheter i byenes hjerter av stål.

Les også: Vi var på innsiden av Ibizas milliardindustri

Frithjof i mengden. (Foto: Anguita/Luz)

Høydepunktene

Nytt av året var den fjerde scenen, som gjorde årets technoopplevelser mer tilbøyelige, sammenlignet med foregående år. Den nye Futur-scenen bydde på kjente navn fra technoen, som Adam Beyer, Rødhåd og Robert Hood, yngre stjerneskudd som Amelie Lens og lokalyndlinger som Gandalf.

Et høydepunkt var Beyers fusjon av nyere techno, en del fra hans plateselskap Drumcode, eldre acid house og klassikere som Robert Miles’ «Children» (1995), som satte publikum i ekstase og fikk overdådig applaus.

Selv om technoen hadde et sterkere fotfeste på programmet i år, hadde den fortsatt én scene å boltre seg fast ved, som tidligere. Dora-scenen leverte dog sterkest på festivalen, oppkalt etter etter elven som renner gjennom parkområdet. Her finner man de ekte Kappa-entusiastene, enten det er ungdommer med et øre for klassisk house, eller om det er eldre som levde gjennom musikkens originale epoke.

Tradisjonen tro, spilte Body & Soul et åtte timer langt avsluttende set lørdagen, på scenen som våre brasilianske venner etter hvert døpte om til «groovescenen», og de leverte til glede for alle i publikum.

Søndagen vartet Groovescenen opp med tre vidt forskjellige, men enestående avslutnings-sett: Motor City Drum Ensemble, Peggy Gou og Mr Fingers aka Larry Heard.

Når henholdsvis «Let’s Start The Dance» (1978), «It Makes You Forget (Itgehane)» (2018) og «The Sun Can’t Compare» (2006) ble spilt i hvert av de respektive settene, altså de nevnte artistenes mest populære låter, det kanskje påstås at denne scenen, som er den minste av alle fire, hadde stemning nok til å overgå de andre scenene og enda litt til.

Egenreklame: Årets feteste Øyanatt finner sted i Astrup Fearnley Museets tidligere utstillingslokaler

(Foto: DJ MAG Italia)

Kappas vei til toppen

Kappa grunnlegger og direktør Juni Vitale mener den fascinerende arkitekturen og rene industrielle arkeologien fungerer utmerket som vertskap for de mest moderne fremstillingene av samtidskunst og offentlig rekreasjon.

Selve motivasjonen bak Kappa var ønske om en festival under åpen himmel. De tenkte seg en naturlig utvikling fra Movement Torino Festival, Kappas lillebror om vinteren, og en innendørs, undergrunnsfestival til et mer åpent, nytt konsept som fortsatt holdt integriteten og relevansen til musikken og de besøkende.

Kappas vei til toppen er et speilbilde av sjangerhistorikken til techno og house. De siste årene har denne typen musikk gått fra å være undergrunnens soundtrack til å være musikk som når alle verdenshjørner og artister med flere hundretusen følgere på sosiale medier.

Fatboy Slim. (Foto: DJ MAG Italia.)

En sterk festival

En av de store forskjellene for i år er at Kappa Futur nå er offisielt anerkjent av den europeiske kommisjonen. De får dermed offisiell støtte fordi de har blitt rangert som et arrangement som ikke bare produserer bra underholdning, men som bruker og tar hensyn til omgivelsene samtidig.

Festivalen deltar i omfattende forskning som omhandler IoT-teknologi (Internet of Things), hvor målet er mer effektiv organisering av et stort publikum, samt å minimere akustisk innvirkning på nærområdet.

Parco Dora befinner seg i selve byen, ulik de fleste festivaler som befinner seg i utkanten av metropoler, og er dermed en av deres største motparter naboer som river seg i håret av lyden som pumpes ut.

Forskningsprosjektet har 28 partnere rundt om i Europa, under navnet Monica. Telecom Italia og kommunen Torino er også deltagere i prosjektet. De skaper bedre dialog mellom festivalen og selve byen, som er finansiert av den Europeiske kommisjon, gjennom Horizon 2020 Framework Programme for Research and Innovation.

Movement og Kappa Futur Festival er en opplevelse som har fulgt dansemusikkens vei til mainstreamen, fornyet konseptet dagsfestival, beholdt integriteten til musikken og plassert den i enestående omgivelser.

Torino, Europas «motor city», har gjennom dansemusikken revolusjonert festivalscenen, fylt den med den beste dansemusikken og pakket det hele inn i en helg.

Det bunner i én sterk festivalopplevelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog