★ ★ ★ ★ ★ ☆
April 2017. Den danske rapperen Gilli er klar for å spille på Blå, men minst like interessant viser det seg å bli, at noen veldig unge karer fra musikerkollektivet By Any Means Oslo skal varme opp. Derfra stiller blant annet Conz, sammen med en liten Duracell-kanin av en type, som viser seg å kalle seg for Safario .
De fant hverandre gjennom musikken, og på en lokal fritidsklubb som ga ungdom en scene å utfolde seg på. Det fortalte de, den gangen, og dette var det siste vi hørte fra Safario på en stund.
Noen måneder senere varmet han plutselig opp for Arif og Unge Ferrari i Spektrum. Spilte på Slottsfjell likefullt. To arenaer hvor han viste seg frem som en av de livligste, mest positive og energiske liveartistene på den norske hip hop-scenen akkurat nå.
Nå er 18-åringen aktuell med EP-en «Kapiskate», og der lever energien og positiviteten i beste velgående.
Sykt ålreit
«All This Motherfuccing Coffee» er EP-ens sterkeste låt. En dansbar perle med uskyldige tekster om å drikke for mye kaffe og pelle buser.
Forfriskende er det, med hip hop som føles så glad og ukomplisert, i en samtid stappfull av emosjonelle og triste rappere. De har rappet om om alt annet enn å ha det gøy, og Safarios positive vibber har vært sårt trengt i en mørk og alvorspreget rapverden. Han er en slags comic relief i en både dyster og kanskje altfor trist hip hop-kultur.
Som bonuslåt har han en remix av sin egne «IDK Much», hvor han har fått med seg rapperen Rejjie Snow som leverer overbevisende over Safario sine beats – et verdig punktum på en herlig EP.
Som å hoppe strikkhopp
Første låta, «Go!», er en basstung start på vinterens mest energiske EP. Den starter raskt, men endrer beat og tempo betraktelig underveis. En dynamisk singelverdig låt der Safario mestrer både flow med både god og dårlig tid.
Det minner om Tyler, The Creator-prosjektet «Flower Boy». Låtene er korte, sjeldent lengre enn to minutter, og usedvanlig positive og energiske.
Den sløye, mer bakpå låta «I Like Your Glasses Girl» er syrete – akkurat passe trippy. Behagelige synther og en passe slapp vokal. Men uansett hvor sløvt, er det på magisk vis umulig å ikke bli giret opp av Safario. Det passer bra der han følger opp med låten «Feeling Good!», enda en dose koffein i fornøyelsesparken av en EP.
Det er tydelig at Safario ikke prøver å tilpasse seg et albumformatet. Utgivelsen er ikke engang 20 minutter lang. Men det er ikke nødvendig heller. Ikke fordi at man ikke vil høre mer, men fordi at «Kapiskate» er som et slags strikkhopp. Det hadde ikke hatt samme effekt i slow motion.
Det mest imponerende med Safario er energiske flow og musikalske forståelse og utøvelse av melodier. Til tross for hans unge alder, låter det bedre enn mange veteraner i norsk hip hop. Den smittsomme positiviteten og det gode vokabularet gir en internasjonal dimensjon.
Det føyer ham inn i rekken av norske rappere som Pasha, Blvck O og Ivan Ave. Blant dem er Safario yngst, og kanskje den vi kan ha størst forventninger til i årene som kommer.
