Bærum kommune vil ha «dødshuset»

Ny strid om Melgaards omstridte kunstnerbolig

(Foto: Snøhetta.)
(Foto: Snøhetta.)
Etter at Bærum kommune meldte seg på banen med ønske om å bygge «dødshuset» på Høvikodden, har mange begynt å rynke på nesen. Direktørene for Henie Onstad og Akershus kunstsenter er uenige.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er «A House to Die in» debatteres på nytt.

Til tross for at kunstneren Bjarne Melgaard nylig flyttet tilbake til Norge – etter et lengre opphold i New York – virker han ikke fremmed for å bli med det tidligere dødsdømte «dødshuset» til utlandet.

I går kunne NRK nemlig melde at Bjarne Melgaard og Selvaag-brødrenes omdiskuterte kunstnerboligprosjekt, «A House to Die in», ville bli flyttet til utlandet etter det skuffende nederlaget om tomta på Edvard Munchs Ekely i fjor.

Les også: La ham leve og dø der i fred

Bare timer senere meldte Bærum kommune seg på banen, med både Henie Onstad kunstsenter-direktør Tone Hansen og kulturminister Trine Skei Grande på laget.

Annonse

De alle uttrykket et ønske om å få flyttet «dødshuset» til Bærum. Kunstsenterdirektøren foreslo dessuten å flytte dødshuset til «sin egen hage»: 50 meter unna Henie Onstad kunstsenter, og som en utvidelse av museets egne skulpturpark på Høvikodden.

Utgiver og kunstviter André Gali uttrykker begeistring for dette forslaget:

– Dette er en god idé som burde tilfredsstille alle, skriver han på sin Facebook-side.

Direktør for Akershus Kunstsenter, Rikke Komissar, stiller seg skeptisk til forslaget om «dødshuset» på Høvikodden. (Foto: Akershus Kunstsenter).

– Problematisk

Men ikke alle. Bare minutter senere begynte motargumentene å renne inn fra både naboer og kunstvitere.

Blant dem er Rikke Komissar, som er både kjent turgjenger i området og direktør og kurator for Akershus Kunstsenter.

– Det er problematisk hvis folk må omdirigere turen sin for å unngå Bjarne Melgaards private bolig. Det er litt absurd, sier hun.

«A House to Die in» er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og utviklet i samarbeid med boligutbyggerne og kunstsamlerne i Selvaag. Her skal kunstneren Bjarne Melgaard både leve og bo, noe Komissar også mener blir problematisk på det som til nå har vært offentlig område:

– Spesielt på et så ettertraktet sted for tur og kultur som Høvikodden allerede er.

Videre mener hun at det også er et demokratisk problem at Bjarne Melgaard får fortrinnsrett på fredet natur, på det hun kaller «vakre og sobre Høvikodden».

– Skal Melgaard få gratis sjøutsikt til sin egen privatbolig? Man vil ikke gå på dørterskelen til folks private hjem.

Hun mener det er mange spørsmål som gjenstår å bli besvart:

– Det virker ikke særlig gjennomtenkt rundt hvordan dette vil påvirke området og de menneskene som bruker det. Videre må vi ha svar på spørsmålet om hvorfor akkurat ham. Hvorfor skal Bjarne Melgaard få en gratis tomt, når vi andre må kjøpe?

Direktør for Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, ønsker «Dødshuset» på Høvikodden, 50 meter unna kunstsenteret. (Foto: Øystein Thorvaldsen/HOK.)

– Ikke bare et hus

Direktør for Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, stiller seg ikke bare positiv til at Bærum kommune ønsker huset beholdt i Norge: Hun foreslår å plassere «A House to Die in» et stenkast unna eget kunstsenter.

– Bjarne Melgaard er en av Norges fremste samtidskunstnere, og Henie Onstad Kunstsenter er et sted for de kunstnerne som våger, sier hun.

– Men hvorfor skal Melgaard få gratis tomt, når vi andre må kjøpe?

– Dette er langt mer enn et hus å bo i. Det er en skulptur og et viktig verk av en av Norges fremste kunstnere.

– Frykter dere ikke at dødshuset tar litt vel fokus fra sobre Høvikodden?

– Nei, på ingen måte. Vi synes det passer godt inn her.

– Hvordan skjedde det at dere kom så raskt på banen, bare timer etter at Melgaard meldte at han kanskje ville migrere med dødshuset?

– Planene om å flytte Dødshuset til utlandet har lenge vært kjent, selv om saken ikke har vært i media. Det raske utspillet i saken kom fra Bærum kommune, som har fulgt saken over tid.

Rikke Komissar påpeker at hun også gjerne ønsker huset beholdt i Norge, men at Høvikodden ikke er stedet:

– Er ikke Melgaard stor nok i seg selv til å stå på egen tomt? Hvorfor må han ligge tett opptil enten Munch eller Høvikodden, spør hun, og fortsetter:

– Jeg hadde gjerne gått for å se på huset, og det er et spennende prosjekt. Huset blir en skulptur man kan oppleve på avstand. Men å ha et «monsterhus», for det er jo litt skummelt, rett foran en strandodde hvor man skal bade og sole seg, det synes jeg ikke virker særlig hyggelig.

Bjarne Melgaard med en modell av «A House to Die in» på Selvaags presentasjon av prosjektet i februar i fjor. (Foto: Danby Choi.)

Dødshusets første dødsdom

Subjekts lederartikkel fra februar i fjor argumenterer for byggingen av dødshuset på Ekely. Men i august 2018 fikk dødshuset sin første dødsdom.

Hovedargumentet for at huset ikke fikk gjennomslag, var ikke naboenes stormprotest om at de ikke ønsket et «dødshus» på Edvard Munchs tomt alene. Dødsdommen ble begrunnet i at tomten lå på et område som delvis var fredet av Riksantikvaren fra før, allerede i 1997.

Les også: La ham leve og dø der i fred

Denne fredingen ble til for å ivareta Munchs historiske tilknytning til Ekely, noe naboene argumenterte for at den massive Snøhettabygningen ville stride med.

Flere av kunstnerne på Ekely mente stedet heller burde være åpent for offentligheten, som en del av vår felles naturarv, og ikke gå til en privatperson.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo