Etter at Bærum kommune meldte seg på banen med ønske om å bygge «dødshuset» på Høvikodden, har mange begynt å rynke på nesen. Direktørene for Henie Onstad og Akershus kunstsenter er uenige.

Til tross for at kunstneren Bjarne Melgaard nylig flyttet tilbake til Norge – etter et lengre opphold i New York – virker han ikke fremmed for å bli med det tidligere dødsdømte «dødshuset» til utlandet.

I går kunne NRK nemlig melde at Bjarne Melgaard og Selvaag-brødrenes omdiskuterte kunstnerboligprosjekt, «A House to Die in», ville bli flyttet til utlandet etter det skuffende nederlaget om tomta på Edvard Munchs Ekely i fjor.

Les også: La ham leve og dø der i fred

Bare timer senere meldte Bærum kommune seg på banen, med både Henie Onstad kunstsenter-direktør Tone Hansen og kulturminister Trine Skei Grande på laget.

De alle uttrykket et ønske om å få flyttet «dødshuset» til Bærum. Kunstsenterdirektøren foreslo dessuten å flytte dødshuset til «sin egen hage»: 50 meter unna Henie Onstad kunstsenter, og som en utvidelse av museets egne skulpturpark på Høvikodden.

Utgiver og kunstviter André Gali uttrykker begeistring for dette forslaget:

– Dette er en god idé som burde tilfredsstille alle, skriver han på sin Facebook-side.

– Problematisk

Men ikke alle. Bare minutter senere begynte motargumentene å renne inn fra både naboer og kunstvitere.

Blant dem er Rikke Komissar, som er både kjent turgjenger i området og direktør og kurator for Akershus Kunstsenter.

– Det er problematisk hvis folk må omdirigere turen sin for å unngå Bjarne Melgaards private bolig. Det er litt absurd, sier hun.

«A House to Die in» er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og utviklet i samarbeid med boligutbyggerne og kunstsamlerne i Selvaag. Her skal kunstneren Bjarne Melgaard både leve og bo, noe Komissar også mener blir problematisk på det som til nå har vært offentlig område:

– Spesielt på et så ettertraktet sted for tur og kultur som Høvikodden allerede er.

Videre mener hun at det også er et demokratisk problem at Bjarne Melgaard får fortrinnsrett på fredet natur, på det hun kaller «vakre og sobre Høvikodden».

– Skal Melgaard få gratis sjøutsikt til sin egen privatbolig? Man vil ikke gå på dørterskelen til folks private hjem.

Hun mener det er mange spørsmål som gjenstår å bli besvart:

– Det virker ikke særlig gjennomtenkt rundt hvordan dette vil påvirke området og de menneskene som bruker det. Videre må vi ha svar på spørsmålet om hvorfor akkurat ham. Hvorfor skal Bjarne Melgaard få en gratis tomt, når vi andre må kjøpe?

– Ikke bare et hus

Direktør for Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, stiller seg ikke bare positiv til at Bærum kommune ønsker huset beholdt i Norge: Hun foreslår å plassere «A House to Die in» et stenkast unna eget kunstsenter.

– Bjarne Melgaard er en av Norges fremste samtidskunstnere, og Henie Onstad Kunstsenter er et sted for de kunstnerne som våger, sier hun.

– Men hvorfor skal Melgaard få gratis tomt, når vi andre må kjøpe?

– Dette er langt mer enn et hus å bo i. Det er en skulptur og et viktig verk av en av Norges fremste kunstnere.

– Frykter dere ikke at dødshuset tar litt vel fokus fra sobre Høvikodden?

– Nei, på ingen måte. Vi synes det passer godt inn her.

– Hvordan skjedde det at dere kom så raskt på banen, bare timer etter at Melgaard meldte at han kanskje ville migrere med dødshuset?

– Planene om å flytte Dødshuset til utlandet har lenge vært kjent, selv om saken ikke har vært i media. Det raske utspillet i saken kom fra Bærum kommune, som har fulgt saken over tid.

Rikke Komissar påpeker at hun også gjerne ønsker huset beholdt i Norge, men at Høvikodden ikke er stedet:

– Er ikke Melgaard stor nok i seg selv til å stå på egen tomt? Hvorfor må han ligge tett opptil enten Munch eller Høvikodden, spør hun, og fortsetter:

– Jeg hadde gjerne gått for å se på huset, og det er et spennende prosjekt. Huset blir en skulptur man kan oppleve på avstand. Men å ha et «monsterhus», for det er jo litt skummelt, rett foran en strandodde hvor man skal bade og sole seg, det synes jeg ikke virker særlig hyggelig.

Dødshusets første dødsdom

Subjekts lederartikkel fra februar i fjor argumenterer for byggingen av dødshuset på Ekely. Men i august 2018 fikk dødshuset sin første dødsdom.

Hovedargumentet for at huset ikke fikk gjennomslag, var ikke naboenes stormprotest om at de ikke ønsket et «dødshus» på Edvard Munchs tomt alene. Dødsdommen ble begrunnet i at tomten lå på et område som delvis var fredet av Riksantikvaren fra før, allerede i 1997.

Les også: La ham leve og dø der i fred

Denne fredingen ble til for å ivareta Munchs historiske tilknytning til Ekely, noe naboene argumenterte for at den massive Snøhettabygningen ville stride med.

Flere av kunstnerne på Ekely mente stedet heller burde være åpent for offentligheten, som en del av vår felles naturarv, og ikke gå til en privatperson.