Derfor døde Dødshuset

Avslaget om «Dødshuset» var ikke ulvejakt, men en demokratisk prosess

Snøhetta/Mir
Snøhetta/Mir
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Jeg blir i stuss over NRK-kommentatorens mangel på faktakunnskap og respekt for demokratiske prosesser, skriver arkitekt Bjørn Cappelen.

Det synes å råde en del misforståelser om hvorfor bystyret enstemmig sluttet seg til forslaget fra en bystyrerepresentant om å stanse planprosessen til Dødshuset på Kikutkollen. Prosessen hadde til formål å bygge bolig og atelier for kunstneren Bjarne Melgaard.

Som en av de som har fulgt saken tett og har bidratt til avklaringer av hva som har vært de arealplanmessige forhold for kollen, blir jeg i stuss over medienes og deres medarbeideres mangel på faktakunnskap og respekt for demokratiske prosesser.

Denne mangelen har blant annet ført til at NRK, ved sin kulturkommentator Agnes Moxnes, ubegrunnet har spredt påstander om skittent spill mot prosjektet generelt og Melgaard spesielt.

Men nei. Dødsdommen for «Dødshuset» var verken ulvejakt eller nedverdigende hetsing mot Melgaard som person. En bedre beskrivelse er at dødsdommen var et resultat av en demokratisk prosess der allmenheten vant over den ressurssterke kultureliten.

Annonse
AVSLAG: Slik lød avslaget fra Bystyret: «Bystyret ber byrådet sørge for at planprosessen for Kikkut-tomten/Jarlsborgveien 2 stanses og at Kikkut-tomten for fremtiden bevares som det friområde det i dag er regulert til.» Det var ikke uvejakt mot personen Bjarne Melgaard slik NRK-kommentator Agnes Moxnes hevder, men resultatet av en demokratisk prosess, skriver arkitekt Bjørn Cappelen. (Foto: Mir.no for Snøhetta.)

Kommenterer uten fakta

I radioprogrammet Kulturnytt på NRK sa samme kulturkommentator Agnes Moxnes i januar om saken at den aldri kom opp til en politisk behandling i Bystyret i Oslo:

«Det ble stoppet av en blanding av Fremskrittspartiet og det sittende Byrådet. Det er under en hver kritikk, så jeg skjønner godt at Olav Selvaag reagerer på det.»

Men saken skulle aldri behandles i Byrådet. Derimot ble saken behandlet i Bystyret 5. september 2018. Her ble det enstemmig besluttet å stanse tilrettelegging for å privatisere tomten til boligformål i et område som er regulert til natur- og friområde for allmenheten.

Moxnes har også tidligere fremstilt prosessen som en kampanje mot personen Bjarne Melgaard.

Det er ikke riktig. Bystyrets vedtak handlet kun om konsekvensene av å bygge en bolig i et friområde, som det i dag er regulert til.

Det sitter nå igjen et inntrykk av at naboene (les: kunstnerne på Ekely) har drevet et skittent spill mot Melgaards person for å hindre bygget på Kikutkollen. Om slikt spill kan leses av enkelte trolls Facebookaksjoner bør ikke føres tilbake til kunstnerne på Ekely.

Flere tyr til denne oppfatningen når de ønsker å beskrive beslutningene om Dødshuset. Sist ute i så måte er Knut Faldbakken i Klassekampen forrige fredag, i sin sammenligning med Rosemonumentet til Vebjørn Sand.

At kunstnere i Ekely borettslag blir slått i hartkorn med enkeltpersoner som krenkende uttaler seg om Melgaard, må oppleves som svært stigmatiserende. Men all dokumentasjon bak beslutningen om Melgaards nederlag viser at Ekely borettslag har holdt seg saklig til Kikutkollen som friområde og Riksantikvarens vurdering av hvor grensen for Munchs historiske tilstedeværelse går.

Les også: Ny strid om Melgaards omstridte kunstnerbolig

Forutsett nederlag for Selvaag

Selv er undertegnede arkitekt med spesiell interesse for planprosesser i kommunene. Jeg er opptatt av at alle parter i plansaker behandles likt og med respekt, på tross av svært ulike ressurser til å føre sin sak.

At Kikutkollen inngår i et område sterkt preget av Munchs historiske tilstedeværelse bekreftes av Riksantikvarens ønske fra 1997 om å frede hele kollen. Fredningen ble gjennom rettsak imidlertid begrenset til å gjelde bare den siden av kollen som vender mot Munchs atelier.

Gjennom en ny reguleringsprosess og påfølgende utbygging valgte Oslo bystyre i 2005 å regulere resten av kollen til natur- og friområde.

Selvaag søkte likevel ved flere anledninger å få bebygge kollen med en større villa, sist i 2009 og 2011. Dette ble etter massive protester avslått fordi det berørte både fredningen og friområdet. 

Da Selvaag i 2013 igjen fremmet et planinitiativ med formål å legge til rette for bygging av en bolig med atelier, denne gang for Melgaard, kommer nye protester. Fra privatpersoner, barnehage og boliglag.

Det er ikke rart. Formålet privat bolig i friområde provoserer sterkt i hele Skøyenområdet i Oslo, som er under et stort utbyggingspress.

Som oppfølging tok en gruppe av enkeltpersoner kontakt med en rekke medier og politiske partier, for å påvirke for sitt syn på omreguleringen, slik også utbygger Selvaag gjorde. Ved bruk av demokratiske rettigheter, vant allmennheten, men gjennom rettferdige og demokratiske prosesser.

Ingen behøver heller å være i tvil om at Melgaard ville være kvalifisert til klausulert bolig og atelier i Ekely borettslag, om han ville søke.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU