Ny forskning:

Det sosiale nettverket har mest å si for en kunstners berømmelse

Mange har allerede mistenkt det, men nå er det konkludert i forskning. Det er ikke kunstnerisk kvalitet, men det sosiale nettverket som har mest å si for hvorvidt en kunstner blir stor.

I lys av hvilke kunstnere som blir berømte, har ikke kunstnerisk kvalitet så mye å si. Hvis du trodde at kunstnere ble store basert på deres originalitet, teknikk og innovasjon, er det bare å tro om igjen: Enda viktigere er hvilket sosiale nettverk kunstneren omgås med.

Det er Artsy som først omtalte saken. Det amerikanske kunstnettstedet viser til en ny undersøkelse utført av professorene Paul Ingram og Mitali Banarjee ved Colombia Business School.

Siri Meyer er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun bekrefter at en kunstners nettverk har mye å si for en kunstners berømmelse. (Foto: Jan E. Lillebø.)

– Talent er også en forutsetning

Til tross for at tidligere studier har vist en tydelig sammenheng mellom kunstnerisk originalitet og berømmelse, viser Ingram og Banarjee med sin nye undersøkelse at disse faktorene ikke korrelerer. I sin større forskning på kunst i årene mellom 1910 og 1925, kom de frem til at en kunstners sosiale nettverk har aller mest å si for en kunstners berømmelse.

Undersøkelsen forsket på den abstrakte kunstsirkelen for 100 år siden, riktig nok, men Ingram og Banarjee skriver at de er overbeviste om at metoden og resultatene vil være overførbare til kunstnere i dag.

Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Siri Meyer, tror også dette er gjeldende for nålevende kunstnere i Norge.

– Nettverk er fortsatt viktig for å oppnå suksess. De som vil opp og frem kan dra nytte av gode kontakter, sier Meyer til Subjekt.

Hun mener det likevel forutsetter at kunstneren har et talent.

– Både før og nå er det mange kunstnere som slår igjennom uten å ha større nettverk.

– Som hvem?

– Som van Gogh og Lars Hertervig.

Kunst og forskning

Forskningsprosjektet «The Art of Fame» startet i samarbeid med Museum of Modern Art i New York i 2012. Sammen med MoMA-kuratoren Leah Dickerman, som er en tidligere elev av en av forskerne, initierte de researcharbeidet under utstillingen «Inventing Abstraction: 1910-1925».

Utstillingen presenterte en rekke kunstnere som hadde en sentral rolle for utviklingen av abstrakt kunst. Forskerne utviklet et diagram som presenterte kunstnernes sosiale nettverk, som en del av utstillingen, slik utstillingen også ble en del av forskningsarbeidet.

Senere brukte forskerne Paul Ingram Mitali Banarjee den samme informasjonen for å se om det var sammenheng mellom det sosiale nettverket til en kunstner og kunstnerens berømmelse. Det viste seg raskt at kjente kunstnere som Pablo Picasso og Wassily Kandinsky skilte seg ut med særlig store og mangfoldige omgangskretser.

Trodde du at kunstnere ble kjent på bakgrunn av kunstnerisk kvalitet? Tro om igjen. (Foto: Skjermdump/The Art of Fame.)

Kvantitative og kvalitative data

Diagrammet fra MoMA-utstillingen ble først brukt til å kartlegge kunstnernes sosiale nettverk. Deretter ble kunstnerne målt etter berømmelse, for å se om det var sammenheng mellom nettverk og berømmelse, noe de fant, ved hjelp av Googles tellinger av hvor mange ganger en kunstner hadde blitt nevnt i i historiske tekster mellom 1910 og 1925.

Dernest målte de kunstnerisk kvalitet, og hvorvidt dette hadde noe å si for en kunstners berømmelse. Dette målte de med både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Først den kvantitative. En maskinvare ble satt til å sammenligne «store» og anerkjente kunstverk opp mot mindre og andre kjente kunstverk fra samme periode. Maskinvaren kom frem til at arbeidene fra de mer berømte kunstnerne ikke nødvendigvis var mer originale enn andres.

Skeptisk? Ja vel, men forskerne spurte så fire kunsthistorikere om å rangere kunstverkene til hver kunstner, basert på kvalitative kriterier. Maskinene viste seg å ha vurdert kunsten likt som kunsthistorikerne.

Mangfold er nøkkelen

Ingram presiserer overfor Artsy at jo større og mer mangfoldig nettverket er, jo større er mulighetene for å bli berømt:

– Det holder ikke å kjenne andre kunstnere i ens egen krets. Bekjentskap på tvers av landegrenser og kulturer spiller en avgjørende rolle.

Kunstnerne som hadde en mer mangfoldig vennekrets, bestående av både personlige og profesjonelle venner, og kontakter fra ulike bransjer, hadde, statistisk sett, større sannsynlighet for å bli kjent. I undersøkelsen kaller de det for kunstnere med et kosmopolitisk nettverk.

De som hadde innflytelsesrike, men mer homogene nettverk, var derimot mindre tilbøyelige med å oppnå bred berømmelse.

Ingram tilføyer at mangfold i ens eget nettverk også tilfører noe til den kunstneriske kvaliteten, som er minst like viktig.

Nyheter