Ektefølt pop-poesi

Løsriver seg fra pseudonymet og gjør introvert pop til slående selvsikkerhet

Pressefoto
Pressefoto
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

The Japanese House forlater pseudonymet og slår ut i full blomst. Nå er Amber Bain (23) ute med et ganske nært magisk debutalbum.

★ ★ ★ ★ ★ ☆

I internasjonale musikkmedier har The Japanese House lenge vært huset under det lunefulle paraplybegrepet «en å følge med på». Med sitt nye debutalbum tok hun skrittet ut i regnet for å brette ut sin egen paraply av ektefølt pop-poesi.

Under pseudonymets mystikk, har Amber Bain gitt ut intet mindre enn tre EP-er, og ryktene svirret en god stund om hvem The Japanese House faktisk var. Nå, på debutalbumet «Good At Falling», er det derimot ikke lenger tvil om hvem som står bak. Bain har forlatt det trygge pseudonymet og åpnet alle dørene. Vakkert nok, speiles selvsikkerheten i utgivelsen: Det som lenge kunne beskrives som introvert pop har slått ut i full blomst.

Med Dirty Hits’ umiskjennelige hypemaskin i ryggen, og tidligere produksjonssamarbeid med The 1975, kunne The Japanese House lett bli avskrevet som et lettbeint bi-produkt av et plateselskaps suksesshistorie.

Annonse

Men den gang ei.

«Good at Falling» har en slående dualitet av sårhet og synth, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

Romanse, brudd og håp

«Good At Falling» følger kurvene gjennom romanse og brudd. Fra den euforiske, altoppslukende forelskelsen, og til avstanden, kulden, sorgen og apatien som følger i kjølvannet av slutten på et forhold. Bain snakker direkte til lytteren og åpner for intime detaljer.

Men jo mer ærlighet hun slipper ut i en genuint formulert tekst-triller, jo mer universell blir også lytteropplevelsen. Vi blir sluppet inn i en personlig sfære hvor følelser kan prosjekteres fritt over et underlag av genuin synth-pop.

Utgivelsen er ikke bare en saga om kjærlighet og tap, det er også en glitrende håpefull utgivelse hvor selvsikkerhet og sårbarhet går hånd i hånd. Med et lyrisk univers som rommer alt fra hjelpeløs angst, til en befriende gi faen-mentalitet fanger Bain alle livets krumspring på en ekte og intrikat måte. Hun snur introvert melankoli til noe konfronterende, sårt og åpent. Dualiteten av innovervendt fokus og dristige åpenbarelser farger også av i et lydbilde som rommer mer enn det ord alene kan si.

The Japanese House har gitt ut tre EP-er tidligere, men det er først i sin debut-fullengder at hun røper hvem som står bak: 23 år gamle Amber Bain fra Buckinghamshire i England. (Foto: Presse.)

Kompromissløs og konfronterende

Den simple produksjonen som Bain etter hvert har gjort til sitt varemerke står også sterkt når det kommer til å bygge oppunder de emosjonelle bevegelsene i låtene. Hun spiller kanskje gitar med venstre-hånd og opp ned, men hun har et realt grep om sin egen melodiske retning, og vet nøyaktig hvor hun ønsker å treffe publikum.

Med lekne synth-hooks tilsetter hun håp i selv de tyngste øyeblikk. Det kan kjennes håpløst, sentimentalt og selvmedlidende ut, men Bain maler ikke et hel-blått bilde. Hun dveler ikke ved tristesse, men bruker kombinasjon av lyrikk og melodi for å treffe hele det emosjonelle spekteret, også lykkerus og rødmende sjarme.

«Good At Falling» er en debut som bærer preg av tålmodighet og ærlighet. Amber Bain trer endelig fullt frem i lyset, kompromissløs og konfronterende i møte med egne følelser og egen musikk. The Japanese House har tatt sårhet og synth og skapt noe som er ganske nært magisk.

Lytt til «Good At Falling» her:

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar