Kunstkritikerprisen 2018

Høythengende kritikerpris går til kunstprosjekt hvor sentral kunstner er jurymedlems kjæreste

István Virág
István Virág
Kritikerlagets egne kunstpris går til Munchmuseet i bevegelse. Sentralt for juryens begrunnelse er kunstneren Tor Erik Bøes arbeid i prosjektet, men ikke at han er samboer med juryens nomineringsansvarlige.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kritikerlagets egne kunstpris går til Munchmuseet i bevegelse, et kunstprosjekt hvor kunstneren Tor Erik Bøe har vært sentral. Kunstneren er kjæreste med et av jurymedlemmene i Kritikerlaget.

Forrige uke ble det kjent at Kunstkritikerprisen for 2018 tildeles Munchmuseet i bevegelse, et reisende utstillingsprogram der kuratoren Natalie Hope O’Donnell blant annet involverte kunstneren Trollkrem til å delta med et omfattende performanceprogram i fem deler.

I juryens begrunnelse heter det blant annet at «Gjennom våren introduserte Trollkrem Import flere skeive performancekunst-ikoner for et norsk publikum og inviterte til performancekvelder på et knippe av Grønlands brune barer og uteområder.»

Subjekt får opplyst at kunstneren bak Trollkrem, Tor Erik Bøe, er samboer med lederen for arbeidsutvalget for kunstseksjonen i Kritikerlaget, Andreas Breivik, som blant annet organiserer den tungtveiende Kritikerprisen.

– Hvordan er dette ikke problematisk?

Annonse

– I tilfellet Munchmuseet i bevegelse, meldte jeg fra om min relasjon til Tor Erik Bøe, med tanke på habilitet, men de tre finalistene ble enstemmig vedtatt av resten av arbeidsutvalget. Videre er det medlemmene av Kritikerlagets kunstseksjon som har nominert og stemt frem vinneren av prisen, som går til Natalie Hope O’Donnell og Munchmuseet, sier Breivik.

– Hvorfor erklærte du deg da inhabil?

– Jeg var jo inhabil. Men dette meldte jeg ifra om, og vi gjorde en faglig vurdering, sier han.

Andreas Breivik har vært leder for arbeidsutvalget som organiserer Kunstkritikerprisen siden 9. mars. I fjor var han «bare» medlem i det samme arbeidsutvalget, men med hovedansvar for utvelgelsen av de tre finalistene, som Kritikerlagets medlemmer deretter kunne stemme på.

Andreas Breivik er leder for arbeidsutvalget for kunstseksjonen i Kritikerlaget. (Foto: Jan Khür.)

– Ble tatt en vurdering

Ifølge Breivik, skal nomineringsprosessen ha foregått slik: Først sender Kritikerlagets sekretariat, ved Anne Merethe Prinos, ut en oppfordring til Kritikerlagets medlemmer om å nominere kandidater til kunstprisen.

– Deretter er det opp til arbeidsutvalget å lese medlemmenes begrunnelser, og velge tre finalister basert på faglige vurderinger av disse, samt noen hensyn til geografi og mangfold, sier Breivik.

– Hvordan talte dere opp stemmene?

– Samme sekretariat tar i mot stemmer og håndterer opptellingen. Arbeidsutvalget tar ikke del i denne prosessen, sier han.

– Fikk din relasjon til Tor Erik Bøe noen konsekvenser?

– Konsekvenser?

– Gikk du ut av rommet under utvelgelsen av finalistene, for eksempel?

– Det ble tatt en vurdering, og vi fant at vi kunne gå videre med nominasjonen. Det var et langvarig arbeid, sier Breivik.

– Hvem nominerte Munchmuseet i bevegelse?

– Hvem som nominerte hvilke utstillinger, og hvem som stemte på hva, er konfidensielt, av hensyn til kritikernes uavhengighet, sier Breivik.

– Som medlem av Kritikerlaget skal du altså ha hatt stemmerett. Hvem stemte du på, blant finalistene?

– Hvem som nominerte hvilke utstillinger, og hvem som stemte på hva, er konfidensielt, av hensyn til kritikernes uavhengighet, repeterer han.

– Hvor jevnt var det mellom de tre endelig nominerte?

– Hvem som nominerte hvilke utstillinger, og hvem som stemte på hva, er konfidensielt, av hensyn til kritikernes uavhengighet, repeterer han.

– Juryerer ikke

Christer Dynna, som satt som leder for arbeidsutvalget Andreas Breivik deltok i, da Munchmuseet i bevegelse ble tildelt Kunstkritikerprisen, anser ikke Breiviks relasjon til Tor Erik Bøe som et problem.

– Det kan godt være at enkelte finner det relevant at de som er med å redigere dokumentene som medlemmene stemmer på bakgrunn av, har forskjellige koblinger til de prismottakeren samarbeider med. Men innsynsbehovet fra offentligheten virker i dette tilfellet begrenset, skriver Dynna i en e-post til Subjekt.

Burde vi ikke få vite om habilitetsforholdene mellom jury og prismottaker?

– Den plassen Breiviks signatur opptar under nomineringen, indikerer at han var delansvarlig for å formatere de tre tekstene som beskriver de nominerte som medlemmene stemmer over, og listen bærer signaturene til hele arbeidsutvalget, da vi sammen har satt fram listen, svarer Dynna.

Til tross for at Christer Dynna satt som arbeidsutvalgsleder, var det Andreas Breivik som hadde hovedansvaret, sammen med Line Ulekleiv, for utvelgelsen av de tre finalistene, ifølge Breivik:

– Ulekleiv og jeg hadde hovedansvar for å velge de tre finalistene, basert på medlemmenes nominasjoner.

– Vurderte dere å lokalisere habilitetsforholdene for leserne, da vinneren ble lansert på deres nettsider?

– Dette har ikke vært diskutert, sier Dynna.

– Andreas Breivik skal ha meldt ifra om inhabilitet. Hvilke tiltak ble gjort for å sikre en habil juryering?

– Arbeidsutvalget «juryerer» ikke Kunstkritikerprisen. Og som man kan se av av årsrapporten til Kritikerlaget, er det totale antallet nominasjoner nokså begrenset, sier Dynna.

– Men Breivik sier jo at han, sammen med Line Ulekleiv, var hovedansvarlig for å velge ut de tre finalistene. Kaller du det å formatere tekstdokumenter?

Hva man kaller Breivik og Ulekleivs redigering, er her mindre viktig. Deres jobb ble etter arbeidsutvalgets siste felles møte, som vi avholdt i januar, å sortere nominasjonene og foreslå tre kandidater til resten av arbeidsutvalget, sier Dynna, og fortsetter:

– Frem til slutten av februar, da arbeidsutvalgets beslutning var tatt, diskuterte arbeidsutvalget flere utgaver av en slik finaleliste. Da arbeidsutvalget var blitt omforent om finalistene, redigerte Ulekleiv og Breivik begrunnelsene, og disse ble forelagt hele arbeidsutvalget og godkjent for utsending til lagets medlemmer av kunstseksjonen, som foreslåtte mottakere av årets pris.

Oppdatert 12. april, klokken 11.04: Trollkrem bestod i 2018 av kunstnerduoen Tor Erik Bøe og Jennie Bringaker. Tor Erik Bøe omtales av Øyafestivalen, i sitt samarbeid med Munchmuseet i bevegelse, som kunstnerisk leder i Trollkrem Import, som var del av Munchmuseet i bevegelse.

Oppdatert 12. april, klokken 11.15: Munchmuseet i bevegelse inkluderte flere kunstprosjekter. I tillegg til Trollkrem Import, involverte den reisende utstillingsserien i 2018 Sara Eliassen, samt Marjolijn Dijkman og Toril Johannessen. Trollkrem Import-prosjektet var størst i omfang, over fem deler.

Oppdatert 12. april, klokken 11.19: Tor Erik Bøe vant Subjektprisen 2018 i kategorien årets kunstner. Han er også omtalt i Subjekt flere ganger, blant annet i forbindelse med Munchmuseet i bevegelse, og Øyafestivalen-samarbeidet med Munchmuseet i bevegelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner