Det kan vel trygt sies at den norske kunstneren Jana Winderen er vel etablert. Hun kan vise til et imponerende repertoar, og er kanskje mest kjent for sine opptak av undervannslivet fra ulike steder rundt omkring i verden. Med sine lydkunstverk belyser Winderen lydlandskapet vi ellers sjeldent får høre. I sin nye utstilling, «Rising Tide» på Kunstnernes Hus, viser Jana Winderen seg nok en gang som en av de mest interessante lydkunstnerne.

Melodiske komposisjoner

«Rising Tide» består av en massiv, omsluttende 30-kanals lydinstallasjon som fyller den ene overlyssalen på Kunstnernes Hus. Installasjonen tar lytteren med inn i et mangefasettert dypdykk i lydlandskapene under vannoverflaten. Den former hele rommet i en altoppslukende konsert av melodiske komposisjoner, og det omfattende arbeidet omfavner lytteren og gir sansene ro, tid og rom for kontemplasjon.

Jana Winderen har i løpet av de siste tiårene fokusert sin utforskende praksis mot det å lytte til og gjøre opptak av miljøene under og i tilknytning til vann. Med dette nye arbeidet bringer Winderen nok et utilgjengelig lydlandskap til overflaten. Utstillingen formidler en vakker komposisjon sammensatt av en rekke ulike opptak, hentet fra blant annet Suan Gong Bay i Stillehavet, og ellers Atlanterhavet og Barentshavet.

Det må også nevnes at verkene er laget i samarbeid med Winderens kunstnerkollegaer Tony Myatt, Rungreung Ramanyah og Palin Ansusinha. Opptakene skal være gjort ved bruk av hydrofoner, som enkelt forklart er mikrofoner som kan fange opp lydbølger under vann. Ved hjelp av denne teknologien har Winderen fanget opp og forsterket lydbildene vi blir presentert for i «Rising Tide».

Konsentrert lytting

Den delikate overlyssalen på Kunstnernes Hus bærer preg av et minimalistisk formspråk. De ulike høyttalerne er plassert utover hele rommet i ulik høyde og vinklinger. På gulvet er det plassert en rekke sorte saccosekker, og som lytter blir oppfordres man til å sette seg ned, helt uten å skulle frykte eller misforstå disse som moderne kunstverk. Saccosekkene er dermed god formidling og oppfordring til å sette seg ned, uten forstyrrelser. Ta deg tid og plass for en mer fokusert og konsentrert lytteopplevelse.

Den imponerende lydinstallasjonen omfavner en fra alle vinkler i Hi-Fi-kvalitet, og de unike lydinntrykkene kommer til fra ulike posisjoner rundt om i rommet. Beroende på hvor du befinner deg kommer inntrykkene mot deg med ulik intensitet. Som i virkeligheten. Vibrerende undertoner brytes opp, eller fylles av et mylder av knitrende mumlinger. Det er vakkert, rytmisk og melodisk. Til tider noe repeterende, men aldri kjedelig eller monotont.

I dagliglivet benytter vi oss hele tiden av det å lytte som en måte å navigere, oppfatte og fortolke verden omkring oss. Likevel anvender vi relativt lite av vår lyttekapasitet i hverdagen, og forholder oss ofte til lydene som omgir oss kun som signaler. Med sine arbeider viser Winderen til en mer konsentrert eller utvidet måte å møte lydlandskapene på. Gjennom mange av sine verk, inkludert «Rising Tide», fremhever hun lydlandskap som ellers er skjult for oss, og gjør dem tilgjengelige. Med dette kan det tenkes at hun fremmer en ny form for bevissthet omkring lydlandskapene, men også hvilken effekt menneskeskapt støyforurensning kan få for dem.

Utsatte lydlandskap

De fleste organismer som lever under vann er avhengige av å lytte til hverandre og sine omgivelser for å orientere seg, navigere og kommunisere. Når vi bryter inn i disse miljøene, med unødvendig støy, kan vi ødelegge mulighetene for denne kommunikasjonen. Med dette verket formidler kunstneren en tydelig bekymring for hvordan den menneskelige påvirkningen forurenser miljøene, også i form av støy.

Winderen belyser det mangfoldige lydlandskapet som finnes under vann, men også hvordan vår interaksjon med disse miljøene er i ferd med å ødelegge dem. Hun peker på den sårbare posisjonen naturen er i, og hvordan vår intervensjon, med for eksempel fiskevirke, shipping og industri er i ferd med å destruere den.

«Rising Tide» er imponerende omfattende og vellaget. Utstillingen bærer preg av solid gjennomføring og er sømløst komponert. Det er tydelig at dette er er en kunstner som har nærhet og utviklet sitt håndverk gjennom fordypning og konsentrert utforsking. Med andre ord en utstilling du bør høre før den stenger 4. august.