13. oktober blir det kjent at en kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe er dømt etter hallikparagrafen. Inyheter har identifisert ham som Jo Heinum. I over to år stilte han bankkontoene sine til disposisjon for en kvinne som solgte sex, og som han tidligere hadde hatt en seksuell relasjon til. Minst 795.000 kroner fra sexkunder gikk gjennom […]
13. oktober blir det kjent at en kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe er dømt etter hallikparagrafen. Inyheter har identifisert ham som Jo Heinum.
I over to år stilte han bankkontoene sine til disposisjon for en kvinne som solgte sex, og som han tidligere hadde hatt en seksuell relasjon til. Minst 795.000 kroner fra sexkunder gikk gjennom kontoene.
Retten mener han gjorde virksomheten enklere og sexkjøpene vanskeligere å avdekke.
Men Heinum skal ikke ha tjent penger på dette selv. Retten fant heller ikke at han utnyttet kvinnen. Han ville bare hjelpe. Til Dagens næringsliv, som valgte å anonymisere den straffedømte AP-rådgiveren, sier han: «Jeg står i dette med rak rygg og verdens beste samvittighet.»
Så vår mann gikk altså fra å ha en seksuell relasjon med kvinnen til å bli hennes økonomiske velgjører, og administrerte nærmere 800.000 kroner fra sexkunder uten én krone i fortjeneste.
Skikkelig gründerarbeid.
Hva med betaling i naturalia? Ingen slik sammenheng er påvist, understreker retten.
Tilbake står vår barmhjertige samaritan med rak rygg og verdens beste samvittighet. Det er vanskelig å ikke se for seg en fremtid for Heinum i UD eller bistand. Kreativ og uortodoks.
Les også: PFU konkluderte med brudd for innlegg i transdebatten. Men flere var i tvil
Dyktige, dedikerte og profesjonelle
Tidligere har jeg skrevet om statsminister Jonas Gahr Støres motvilje mot å bruke ordet «ukultur» om miljøene rundt utenrikstjenesten.
Forsvaret er at menneskene er dyktige, dedikerte og profesjonelle. Men hva har det med saken å gjøre? Jeffrey Epstein var også dyktig, dedikert og profesjonell. Og Heinum har utvilsomt vist dedikasjon i sin hallikveldedighet.
En kultur er vanskeligst å se for dem som lever inne i den. Det som utenfra ser ut som manglende dømmekraft, kan innenfra oppfattes som hjelpsomhet. Heinum-saken beviser ikke en AP-kultur alene, men hans egen moralske selvforståelse er verdt å merke seg.
Les også: Anklages for å skjule kriminelles landbakgrunn. Aftenposten peker på presseetikken
Da TV 2 gikk undercover på pub
La oss spole tilbake til mai. FRP-rådgiver Hårek Hansen diskuterer innvandringspolitikk med to kvinnelige TV 2-journalister på et utested i Oslo.
Han er beruset og bruker betegnelsen «minusvarianter», som allerede finnes i SSB-forsker Erling Holmøys presentasjon «Økonomiske virkninger av innvandring»: statsfinansielle pluss- eller minusvarianter.
Det er en økonomisk kategori, ikke et begrep for menneskeverd.
Hansen trekker begrepet videre til en grov, lettvint generalisering om at pakistanere helst ikke burde få flere barn i Norge. Han beklager senere uttalelsen som vulgær, dum fyllerør. Men rundt bordet skjer det noe enda mer fascinerende. Journalistene innser plutselig at de kanskje sitter på et scoop. Den berusede rådgiveren har brukt et SSB-begrep og snakket grovt om pakistaneres reproduksjon.
Nå må demokratiet reddes.
De gjør skjulte lydopptak. Pubpraten er blitt en undercover-operasjon. Man skulle tro de hadde infiltrert en hemmelig ekstremistorganisasjon, ikke at de sitter med en beruset mann som snakker over seg.
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække forsvarte publiseringen av opptaket. Hansen hadde en maktposisjon, offentligheten måtte få vite, og det ville ifølge henne være en større «unnlatelsessynd» å la være.
En unnlatelsessynd! Det er nesten så man skulle tro journalistene hadde avverget en nasjonal katastrofe. Enhver som liker å drikke et glass og diskutere politikk, bør heretter gjennomføre en presseetisk risikovurdering før man setter seg ved siden av en TV 2-journalist.
Politiet henla saken mot Hansen. De viste til at uttalelsene ikke var offentlige, og til støy og snøvling. Åpenlyse omstendigheter de to journalistene tydeligvis ikke klarte å plukke opp.
7. mai kunngjorde FRP at partiet og Hansen var enige om at både arbeidsforholdet og medlemskapet opphørte umiddelbart.
Les også: Hemmelig opptak: TV 2-journalist innrømmer at det finnes en «skjult agenda» i redaksjonen
Hvem fortjener varsomhet?
Hansen ble navngitt etter en beruset samtale, men ble ikke dømt for noe. Heinum er dømt til 30 dager ubetinget og 15 dager betinget fengsel etter å ha håndtert betalinger fra prostitusjon gjennom private kontoer. Men DN anonymiserte AP-rådgiveren. Det gjorde også VG og TV 2 i sin omtale.
Samme aviser som navnga Hansen i mai.
Var Hansens fyllerør av større offentlig interesse enn en tilståelsesdom? Har en FRP-rådgiver større makt enn en AP-rådgiver? Eller blir presseetikken plutselig mer forsiktig når en sak rammer Arbeiderpartiet?
Jeg er ikke tilhenger av å henge ut mennesker for enhver feil eller dumhet de begår. Jeg har gjort min del selv. Men det må da finnes en viss konsekvens.
Ifølge Medieundersøkelsen 2026 fra Respons analyse foretrekker rundt 70 prosent av journalister AP, SV, MDG eller Rødt. MDG og Rødt fikk samlet 29 prosent. FRP fikk kun 5 prosent, mot 23,8 prosent ved stortingsvalget.
Det beviser ikke politisk forskjellsbehandling. Men å anta at politiske overbevisninger aldri påvirker hva journalister reagerer på, er naivt.
Norsk presse er svært opptatt av å avsløre ukultur hos andre. Hvor flinke er de til å se den hos seg selv? Det trengs ingen konspirasjon. Det holder at alle rundt bordet er enige om hvem som er problemet, og hvem som fortjener varsomhet.
Når etablerte medier bekymrer seg over at unge søker alternative nyheter, burde de spørre hvorfor tilliten svikter. Jeg har en stadig sterkere mistanke om at mange unge allerede har gått forbi de voksne i evnen til å gjennomskue moralsk posering og institusjonelt hykleri. Hvis ikke, må de voksne begynne å rope ut!
For prinsipper må være prinsipper, ikke politiske bekvemmeligheter. Og mens redaktører og politiske ledere forsikrer oss om sin profesjonalitet og sine gode intensjoner, står de kanskje igjen med det samme som vår barmhjertige samaritan: Rak rygg. Og verdens beste samvittighet.
