Kjedelig triennalekritikk

Det vi trodde var innholdsproduksjon for eiendomsutviklere, viste seg å være Subjekts arkitekturkritikk

Varemessen «Bygg reis deg» på Lillestrøm virker heller som et passende alternativ for skribenter som mener at «grønn vekst ikke er umulig», og som slår slag for «compact cities», begreper som er populære blant eiendomsutviklere som vil bygge oss ut av både bolig- og klimakrisa. Der kan de høre mer om konkrete, tekniske løsninger fritatt fra kritiske spørsmål, skriver Alf Jørgen Schnell, Bengt Magnus S. Carlson og Hannah E. Ander. (Foto: Istvan Virag/Oslo arkitekturtriennale.)
Varemessen «Bygg reis deg» på Lillestrøm virker heller som et passende alternativ for skribenter som mener at «grønn vekst ikke er umulig», og som slår slag for «compact cities», begreper som er populære blant eiendomsutviklere som vil bygge oss ut av både bolig- og klimakrisa. Der kan de høre mer om konkrete, tekniske løsninger fritatt fra kritiske spørsmål, skriver Alf Jørgen Schnell, Bengt Magnus S. Carlson og Hannah E. Ander. (Foto: Istvan Virag/Oslo arkitekturtriennale.)
Hva er galt med visjoner i en tid av illusjoner, spør Alf Jørgen Schnell, Bengt Magnus S. Carlson og Hannah E. Ander.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Oslo arkitekturtriennale er over.

Oslo arkitekturtriennale, som i år var viet degrowth, har sin siste dag i dag. Subjekt og Morgenbladets arkitekturkritiker Brochmann kritiserer triennalen for å være for visjonær og kunstnerisk. Men er det ikke nettopp radikale visjoner vi trenger nå?

Subjekt etterlyser realitetsorientering

Det var Brochmann, som ifølge Subjekt er kunst-Norges 39. mektigste person, som først kritiserte triennalen. Han sa «arkitektur er ikke kunst», og etterlyste også mer praktiske svar fra triennalen.

Subjekt følger opp med å regelrett slakte triennalen. Som et ekko av Brochmann, kritiserer magasinets redaktør Danby Choi og skribent Erle W. Austrheim triennalen for å være lite praktisk, og at prosjektet heller virker å ønske seg «en antikapitalistisk økologisk revolusjon». Subjekts arkitekturkritiker, Robin Van de Walle, konkluderer også i sitt innlegg om byantikvaren med å si at «det siste Oslo trenger er degrowth».

For oss er det derimot betimelig og forfriskende at noen endelig snakker om noe mer enn TEK17, overvannshåndtering og snussirkler på toaletter som løsninger på de sosiale og økologiske utfordringene vi står overfor i byutviklingen.

Annonse

Nei, byantikvaren er ikke farligere enn Thon

Morgenbladet og Subjekt er samstemte i å kritisere et etterlengtet oppgjør med de strukturelle problemene arkitekter har måttet forholde seg til i altfor lang tid.

Nyliberalismens inntog i byutviklingen på 80-tallet har betydd at utviklerne har fått stadig mer makt. Det virker ikke som Subjekt har forståelse for at en byutvikling som prioriterer eiendomsutvikleres profittbehov og bymyndighetens behov for å tiltrekke seg turister, hverken er sosialt eller økologisk bærekraftig.

Subjekts Van de Walle peker på at Byantikvaren gjør byen «ubeboelig» og driver med «farlige restriksjoner». Han mener mangelen på boliger i hovedstaden skyldes at «kommunen kun har gitt byggetillatelse til 1.500 nye boliger årlig i perioden 2018-2019, altså langt under halvparten av hva som trengs». Her hører vi nok et ekko av Brochmann, som nylig hevdet at «Byantikvaren farligere enn Olav Thon for utviklingen av Oslo».

For det første er ikke restriktive planmyndigheter roten til byens problemer, men heller den skjeve maktfordelingen i favør av utbyggere. For det andre løser ikke liberaliseringer, slik Van de Walle synes å ønske seg, automatisk byens problemer. Å bygge flere leiligheter gir ikke mening hvis de er dyre. Hvorfor nevnes ikke behovet for en ny sosial boligpolitikk?

Leken kapitalismekritikk

En fellesnevner i Subjekts dekning av triennalen er det totale fraværet av kritikk av økonomisk interesser i byutviklingen. Et av manifestene som kom fra Oslo arkitekturtriennale, beskrev eksempelvis Choi og Austrheim som «kjedelig kapitalismekritikk».

Men hva skal en arkitekturtriennale egentlig være? Som yrkesgruppe er arkitekter svært avhengig av kapitalsterke oppdragsgivere for å realisere sine samfunnsidéer. I en triennale kan imidlertid kreativiteten blomstre. Her kan helt nye samfunnsalternativer lekes med og utvikles, alternativer som ikke bare representerer grønnvasking av et problematisk system.

Heller visjoner enn illusjoner

For Subjekts Choi og Astrheim er «det mest forfriskende på programmet» et prosjektet viet overvannshåndtering – en setning som får deg til å lete etter ordet «annonse» med liten skrift.

Varemessen «Bygg reis deg» på Lillestrøm virker heller som et passende alternativ for skribenter som mener at «grønn vekst ikke er umulig», og som slår slag for «compact cities», begreper som er populære blant eiendomsutviklere som vil bygge oss ut av både bolig- og klimakrisa. Der kan de høre mer om konkrete, tekniske løsninger fritatt fra kritiske spørsmål.

Det haster med at denne formen for eiendomsutviklerideologi skrapes, til fordel for reelle alternativer. 

Alf Jørgen Schnell er redaktør i tidsskriftet +KOTE, som er en mediepartner til Oslo arkitekturtriennale. Schnell har også bidratt til triennalen gjennom prosjektet «Familien».

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar