Et mesterverk

Den sørkoreanske thrilleren «Parasitt» er en av årets desidert beste filmer

Bong Joon-hos mesterverk, «Parasitt», vant Gullpalmen i Cannes i år. Fortjent, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
Bong Joon-hos mesterverk, «Parasitt», vant Gullpalmen i Cannes i år. Fortjent, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)
En av Sør-Koreas flere mesterregissører har laget sin råeste film hittil. «Parasitt» er både lattermild og forstyrrende. Tilgjengelig og dyp. Historiefortelling på sitt beste, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er «Parasitt» åpnet den 29. utgaven av Film fra sør og kommer på norske kinoer i januar. Artikkelen ble først publisert 9. november 2019.

Vi i Subjekt har sluttet å trille terninger, men det kommer kanskje forbi desken dersom jeg velger å skrive det inn her i brødteksten.

Bong Joon-ho-mesterverket «Parasitt» (2019), som åpnet årets utgave av Film fra sør, er en sekser.

Woo-sik Choi (venstre), Kang-ho Song, Hye-jin Jang og So-dam Park (høyre) sliter med å få endene til å møtes i parasitt. (Foto: Presse.)

Tilgjengelig, men dyp

Filmer som «Memories of Murder» (2003) og «The Host» (2007) har gitt Bong Joon-hos navn tyngde i et allerede stjernespekket mangfold av kjente sør-koreanske regissører. De seneste fem årene har han dog trukket til Hollywood, hvor han har stått bak anime-adaptasjonen «Snowpiercer» (2013) og Netflix-satsingen «Okja» (2017).

Hans tid i statene har tydelig satt sitt preg. «Parasitt» er definitivt hans mest tilgjengelige film til nå. Men i tillegg, er det også trolig hans beste.

Annonse

Mye grunnen til at «Parasitt» er lettfordøyelig, skyldes den hyppige humoren som gjennomsyrer filmen fra start til slutt. Det er knapt en samtale i filmen som ikke er fylt til randen med vittigheter. Men tilgjengeligheten har ikke gått på bekostning av dybden. Uten å avsløre for mye, ser også handlingen ut til å utvikle seg i en stadig mer humoristisk retning, helt til den ikke gjør det.

Hyun-jun Jung som urokråke og rikmannssønn (Foto: Presse.)

Høyt og lavt

Her er Joon-ho en mester. Han flyter såpass sømløst mellom sjangrene at man fra det ene øyeblikket til det andre beveger seg fra et lattermildt familiedrama til en forstyrrende thriller. Det lekes hyppig med våre forventninger til hvilken retning filmen er på vei. Selv den mest filmkyndige kinoganger vil ha vansker med å forutse hvordan historien vil utfolde seg.

Filmens handling finner sted i Seoul, hvor en fattig, men nokså begavet familie bor, en halv etasje under bakken. Det er deres sjarm og gatesmarte trekk som beveger oss til en rikmannsbolig på fjellsiden av byen, hvor Kim Ki-woo (herlig spilt av Woo-sik Choi) først får jobb som engelsklærer. Herfra infiseres de fleste forhold.

Bak det hele ligger en sylskarp politisk satire om klasseskillene som preger Sør-Korea. En tematikk som har blitt en gjenganger i filmene som har kommet ut av landet de seneste ti årene. Fremdeles har den sjeldent blitt presentert på et like merstelig vis som Bong Joon-ho gjør her.

Yeo-jeong Jo gjør utmerket figur som rik og naiv kone. Hadde hun bare visst. (Foto: Presse.)

Utsolgt

I 29 år har Film fra Sør kurert det beste av film fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Ved å samle inn kvalitetsfilm fra de forskjellige verdenshjørner, ønsker arrangørene å hjelpe deres stadig økende publikum med å se verden fra en annen vinkel.

Årets program er trolig blant det sterkeste filmfestivalen noen gang har kunnet presentere. Åpningsfilmen er trolig også den sterkeste på festivalen. Den vises flere ganger, men de gjenværende visningene er utsolgt. Heldigvis, kommer den på norske kinoer i januar.

(Foto: Presse.)

Et lydspor fra en annen verden

Filmen «skjønner» at det er vel så effektivt å vise som det er å fortelle. Store deler av dens tyngde lener seg på dens visuelle aspekter. Et ansiktsuttrykk kan formidle forakt på en måte en forteller umulig kan. En trang kjellerleilighet kan vise en families kamp uten å si så mye som et ord. Hvert eneste bilde som vises på skjermen er med på å fortelle historien om filmens karakterer, men også verden vi lever i.

«Parasitt» er historiefortelling på sitt beste. Skuespillerprestasjonene er nydelige, bildene er plettfrie og lydsporet er out of this world. Noe som gjør den til en av årets desidert beste filmopplevelser.

Artikkelen ble først publisert 9. november 2019.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran