Lukkk meny
Meny

Forfengelige kvinner leder oss mot dommedag. Vi har hørt det før

Pete Davidson har datet mange av verdens mest kjente kvinnelige influensere. Her med Kim Kardashian. (Foto: Presse/ Jamie McCarthy.)
Pete Davidson har datet mange av verdens mest kjente kvinnelige influensere. Her med Kim Kardashian. (Foto: Presse/ Jamie McCarthy.)
Influensere tjener millioner på å sminke og kle seg foran kamera: Et endetidstegn, hevder komiker Pete Davidson. Forestillingen er ikke original, men som samfunnsdiagnose er den interessant, skriver Maria Rolland Gagnat.

Det finnes nok å bekymre seg for i verden. Likevel er det «get ready with me»-videoer, der unge kvinner sminker seg og velger antrekk foran mobilkameraet, som får komikeren Pete Davidson til å erklære at verden er ødelagt. Forestillingen om at kvinners interesse for utseende varsler samfunnets undergang, er imidlertid ikke ny. I et intervju […]

Det finnes nok å bekymre seg for i verden. Likevel er det «get ready with me»-videoer, der unge kvinner sminker seg og velger antrekk foran mobilkameraet, som får komikeren Pete Davidson til å erklære at verden er ødelagt.

Forestillingen om at kvinners interesse for utseende varsler samfunnets undergang, er imidlertid ikke ny.

I et intervju med Variety uttrykte Pete Davidson nylig sin fortvilelse over kvinnelige influensere. Unge kvinner som lager slike videoer, der de sminker seg, velger antrekk og gjør seg klare for dagen, eller danser foran kameraet, kan ifølge ham tjene 40 millioner dollar i året. På å gjøre hva? Ingenting, mener Davidson. «The world’s broken», konstaterer han.

Som samfunnsdiagnose er det mildt sagt interessant.

Annonse

Davidson kunne ha fremmet en berettiget kritikk av et økonomisk system der inntekter ikke nødvendigvis gjenspeiler innsats eller samfunnsnytte.

Dette er ikke en kritikk av kunst og kultur eller et forsvar for influensernes millioninntekter. Kunst og kultur er tvert imot noe av det som gjør livet verdt å leve, ikke bare overleve. Men underholdningens verdi lar seg vanskelig måle etter objektive kriterier. Den økonomiske verdien avhenger i stor grad av publikums interesse og betalingsvilje.

Dermed kan inntektene bli hinsides, enten man forteller vitser eller filmer morgenrutinen sin, sammenlignet med dem som holder samfunnets hjul i gang.

At kapitalistiske strukturer fordeler gevinstene ujevnt, er en legitim kritikk. Mer påfallende er det at disse urimelighetene vekker særlig harme når unge kvinner tjener pengene.

Det er heller ikke første gang kvinners angivelige forfengelighet og nytteløshet varsler dommedag.

Les også: På Oslo runway er det for pent og for kjedelig. Så kommer en debutant og mogger alle

Tidsskriftet Arbeiderkvinden kom ut første gang i 1909. Bildet viser forsiden på en utgave fra 1922. Bladet var ikke bare positivt innstilt til kvinnelige politikere.

Den farlige, forfengelige kvinnen

Forestillingen om kvinner som vil ha penger og fornøyelser uten å gjøre nytte for seg, er langt fra ny. Allerede i 1868 gikk den britiske forfatteren Eliza Lynn Linton hardt ut mot samtidens unge kvinner i «The Girl of the Period».

De var opptatt av mote, luksus og penger, men led angivelig av «horror of all useful work», en avsky for alt nyttig arbeid. Tiktok oppfant ikke forestillingen om den forfengelige unge kvinnen som vil ha penger uten å arbeide for dem.

Men kritikken handlet om mer enn arbeidsmoral. Den moderne kvinnens selvstendighet og interesse for mote og utseende kunne også fremstilles som symptomer på samfunnets moralske forfall.

I 1936 kunne kvinners angivelige forfengelighet til og med true verdensfreden. I en satire i Arbeiderkvinnen (tidsskriftet til Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, red. anm.) forestilte skribenten «Mr. George» seg hva som kunne skje dersom kvinner fikk politiske lederposisjoner.

En kvinnelig utenriksminister ville naturligvis komme for sent til konferanser fordi hun ikke klarte å bestemme seg for antrekk. Oppdaget hun at hun hadde valgt feil sko, ville hun skrive under på hva som helst for å komme seg hjem og skifte. Misunnelse over en annen ministers antrekk kunne i verste fall utløse krig.

Han avsluttet med følgende dystre konstatering: «Vi har aldri i menneskehetens historie vært nærmere helvete på jorden enn vi er nu – 1936».

Les også: Parfymen din stinker

Kvinner var med på å bygge industrien

Mens kritikerne så forfengelighet, så andre forretningsmuligheter. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet bygget kvinner som Madam C. J. Walker opp store virksomheter innen skjønnhetsindustrien i USA.

Kvinnelige gründere møtte begrenset tilgang til kreditt og etablerte salgskanaler, men fant egne veier til kundene gjennom postordre og salgsnettverk. Walker bygget opp et selskap med tusenvis av salgsagenter og beholdt selv kontrollen over de viktigste beslutningene og overskuddet.

Kvinner var altså ikke bare skjønnhetsindustriens forbrukere. De var med på å bygge den.

Parallellen til dagens influensere er nærliggende. Kvinner som avfeies som overfladiske forbrukere, er samtidig produsenter, markedsførere og næringsdrivende. Gjennom sin egen smak og selvpresentasjon kan de oppnå betydelig økonomisk og kulturell innflytelse.

Les også: Han er blant dem som radikaliserer flest unge menn i dag. Interessant nok er han ingen tenker

Madam Walker: av mange ansett som den første kvinnelige «selfmade»-millionær i USA.

En profeti i oppfyllelse

Det finnes gode grunner til å kritisere både kapitalismen og influenserøkonomien. Menn kan også tjene seg rike på at andre ser dem spille dataspill. Men de får ingen plass i Davidsons dommedagsprofeti.

Hvorfor skulle det være mer meningsfullt å se en mann spille dataspill enn å se en kvinne sminke seg og velge antrekk? Begge deler er underholdning med et publikum. Likevel er det kvinnenes videoer som får representere alt som har gått galt med verden.

Det er nesten imponerende hvor mye ansvar kvinners interesse for utseende får for verdens tilstand. Hos Mr. George gjorde den kvinner uskikket til å styre. Hos Davidson er det visst absurd at de kan tjene millioner på den.

I 1936 var verden faretruende nær helvete. Nitti år senere er den visst allerede ødelagt.

Les også: Takket være sosiale medier har seksualisering nå blitt feminisme

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One