Jeg har arbeidet med kriminalitet, bedragerier, trygghet og sikkerhet i over 30 år. Utviklingen i Norge nå er så alvorlig at den truer samfunnsordenen. Organisert kriminalitet har blitt eksperter på å utnytte at det norske systemet er bygget på tillit. Staten regner med at folk snakker sant, og deler derfor ut milliarder til kriminelle som […]
Jeg har arbeidet med kriminalitet, bedragerier, trygghet og sikkerhet i over 30 år. Utviklingen i Norge nå er så alvorlig at den truer samfunnsordenen.
Organisert kriminalitet har blitt eksperter på å utnytte at det norske systemet er bygget på tillit. Staten regner med at folk snakker sant, og deler derfor ut milliarder til kriminelle som utgir seg for å ha gode intensjoner.
Kriminelle aktører har den siste tiden fått innpass i deler av det norske barnevernsmarkedet. Nylig satte Aftenposten søkelyset på funnene fra A-krimsenteret i Tønsberg.
Senteret kartla 103 virksomheter innen barnevern og velferd. 16 ble undersøkt nærmere etter funn knyttet til kriminell historikk og forbindelser til kriminelle miljøer. Tre var godkjent for drift av barnevernsinstitusjoner – kun én har mistet godkjenningen.
Kartleggingen var ingen strafferettslig etterforskning, men funnene er alvorlige. Sårbare barn skal stole på at myndighetene har kontroll med hvem som får ansvar for dem.
Les også: Palestinske flagg på Oslo rådhus er en glimrende idé. Helt til man tenker seg om
Økonomisk kriminalitet
Økokrims trusselvurdering for 2026 beskriver hvordan kriminelle nettverk bruker selskaper, stråpersoner og leverandørkjeder for å skjule hvem som står bak. De søker seg mot bransjer med svak kontroll og muligheter for høy fortjeneste.
Der kontrollen er svak, blir den utnyttet. Det gjelder butikktyveri, underslag og organisert kriminalitet. Det gjelder også når staten kjøper tjenester eller betaler ut penger. Vi må vite hvem vi handler med, hvem som utfører arbeidet, og hvor pengene ender.
Aftenposten har også skrevet om en tidligere straffedømt mann som er siktet for å ha medvirket til momssvindel i millionklassen gjennom selskaper som angivelig drev med «grønn» gjødselproduksjon. Han bestrider deler av siktelsen. Saken er under etterforskning.
Les også: Nav og Skatteetaten kan ikke fortsette å finansiere organisert kriminalitet
Svenske tilstander 2.0
Sverige illustrerer risikoen ved ikke å rydde opp nå.
Svenske myndigheter har anslått at 15–20 milliarder svenske kroner utbetales feilaktig fra statlige velferdssystemer årlig. Omtrent halvparten knyttes til mistenkte bedragerier. Ikke alle feilutbetalinger er kriminalitet, men beløpene viser hvor store verdier som står på spill.
I mai omtalte svenske myndigheter en kontrollaksjon mot selskaper innen barnevern og fosterhjem. Det ble meldt om mistanker om hvitvasking, falske ansettelser og trygdesvindel.
Dette er utviklingen jeg definerer som «svenske tilstander 2.0». Med 1.0 tenker vi gjerne på gjengkriminalitet, skytinger, sprengninger og narkotikahandel. I 2.0 bygger nettverkene også økonomisk makt gjennom lovlige virksomheter, offentlige kontrakter og velferdspenger.
Norge strever fortsatt med problemene vi forbinder med 1.0. Samtidig ser vi tegn til at utviklingen beveger seg mot 2.0. Svenskenes erfaringer gir oss en mulighet til å handle tidligere.
Les også: Økonomisk kriminalitet skjer også i Norge. Er vi i ferd med å våkne opp?
Har advart i 25 år
Kripos etablerte Catch-prosjektet i 2001. Allerede den gangen advarte myndighetene om sammenveving av kriminell og lovlig virksomhet. Økokrims ferske vurdering viser at trusselen fortsatt er alvorlig.
Justisminister Astri Aas-Hansen (AP) har kalt utviklingen «uakseptabel». Regjeringen har vist til 600 millioner kroner bevilget i 2025 til politiets innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og gjenger.
Bevilgninger og forventninger er derimot ikke det samme som resultater. Hvor mange kriminelle virksomheter er avdekket? Hvor mye utbytte er inndratt? Hvor mange offentlige kontrakter er stanset etter kontroll? Jeg savner en samlet redegjørelse for hva innsatsen har ført til.
Penger er vel og bra, men de må gå til tiltak som har en reell effekt. Jeg har fire forslag som bør implementeres umiddelbart.
Les også: Biblioteker har blitt et fristed for rus og vold. Dette bør vi gjøre nå
Fire grep for å stanse de kriminelle
For det første må offentlige oppdragsgivere undersøke hvem som eier og styrer leverandørene. Registeret over reelle rettighetshavere må brukes aktivt. Opplysningene må etterprøves når det er grunn til mistanke.
For det andre må politiet, Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Bufdir og offentlige innkjøpere kunne dele nødvendige opplysninger raskere, innenfor klare rettslige rammer. Vi må også gjennomgå hvilke lovbrudd politiattester fanger opp, og hvor ofte kontrollen av personer med ansvar for sårbare barn bør fornyes.
For det tredje må kontrollen følge hele kontraktsperioden. Eierskap, ledelse og underleverandører kan endres etter at en kontrakt er inngått. Offentlige innkjøpere må gjennomføre målrettede risikovurderinger.
For det fjerde må politiet og kontrolletatene prioritere bakmennene, pengestrømmene og inndragning av utbytte. A-krimsentrene må ha kapasitet til å følge opp funnene sine sammen med etterforskerne.
Regjeringen har sagt at den tar problemet på alvor. Nå vil jeg vite hvilke resultater vi kan forvente.
Jeg utfordrer justisministeren til å legge frem en konkret plan med målbare resultater for de neste tolv månedene. Hvor mange virksomheter skal kontrolleres? Hvilke hull i regelverket skal tettes, og når? Hvordan skal regjeringen dokumentere at kriminelle nettverk mister inntekter og handlingsrom?
Etter 25 år med advarsler må vi kunne forvente svar på hva myndighetene gjør med kunnskapen de allerede har.
Les også: Hvis kriminaliteten blir for høy, kan det være umulig med liberale løsninger
