Beklagelig kritikk på feil premisser

Subjekt har publisert en krass kritikk på misforstått grunnlag. Det var min feil

24. februar kritiserte vi T-Michael og Norwegian Rain for å ha laget en stygg kimonokolleksjon. Det har de ikke gjort, skriver sjefredaktør Danby Choi. (Foto: Jan Khür.)
24. februar kritiserte vi T-Michael og Norwegian Rain for å ha laget en stygg kimonokolleksjon. Det har de ikke gjort, skriver sjefredaktør Danby Choi. (Foto: Jan Khür.)
Desken konkluderer med at undertegnede sjefredaktør har gått for langt i redigeringen av en artikkel vi publiserte 24. februar. Jeg erkjenner dette og beklager på det sterkeste, både overfor vår journalist og overfor Norwegian Rain, skriver Danby Choi.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Subjekt beklager kritikken rettet mot Norwegian Rain.

«Kimono har lite med regntøy å gjøre. Norwegian Rains nye kimonokolleksjon er merkelige greier» var tittelen på en artikkel vi publiserte i Subjekt mandag 24. februar. Det var en tittel som undertegnede sjefredaktør døpte artikkelen. Dessverre på et langt tynnere faktagrunnlag enn hva journalistens foreslåtte tittel stod på.

Artikkelen var skarpt ladet og kritiserte Michael T. Nartey og hans «kimonokolleksjon». Siden har det pågått en debatt i sosiale medier.

Den bergenske designeren står bak motemerkene T-Michael og Norwegian Rain, men sistnevnte har på feilaktig vis blitt kritisert allerede i tittelen. Vi igangsatte tiltak basert på innvendingene fra våre lesere, samt telefonsamtaler med Norwegian Rain. Subjekts kunstredaktør, Ingrid Tellefsen Relling, har vurdert sakens forhold og konkludert med at undertegnede sjefredaktør gikk for langt i deskingen [redigeringen, red. anm.] av artikkelen før den ble publisert og distribuert. Dessverre og svært beklagelig har vi publisert en artikkel som kritiserer feil part.

Den essensielle faktafeilen rettet vi raskt opp i, med en presseetisk fotnote om endringen. Det er god presseskikk å korrigere faktafeil så snart som mulig for å begrense skadeomfanget. Likevel, har det åpnet opp for at Subjekts journalist, Maria Sung Ae Lervik, i ettertid har måttet møte kritikk mot seg på feil premisser. Nå gjenstår beklagelsen overfor min egen journalist og den på feilaktig vis kritiserte parten, Norwegian Rain.

Annonse

Omsorgssvikt på desken

Kommentaren inneholdt informasjon og argumenter som vi ikke hadde hold for å publisere. Men i «skyldspørsmålet» er det litt mer komplisert enn som så. Flere av formuleringene i den opprinnelige artikkelen var lagt til under redigeringen og er dermed mine, og ikke Maria Lervik sine ord. Artikkelen ser ut til å kritisere Norwegian Rain og den bergenske regnjakkeprodusentens «kimonokolleksjon». Det var aldri journalistens hensikt, men å kritisere det hun mente var en smakløs teseremoni.

Dette har skjedd ved at undertegnede først har misforstått helheten i artikkelen, spisset den og videre publisert den slik at den kom feil ut. Vel menende om å presisere innholdet, har jeg spikket bort vesentlig informasjon som i utgangspunktet dempet skytsen. Spikkingen resulterte også i en langt skarpere brodd enn hva artikkelforfatteren egentlig kunne stå for.

Det som vår eminente journalist ønsket å kritisere ble misforstått som en mindre viktig del av det jeg oppfattet som den hovedsakelige kritikken. Hun kritiserte i utgangspunktet det hun mente var en smakløs teseremoni, og ikke noen kimonokolleksjon. Samtidig har jeg lagt til mer (en fjerdedel av artikkelen) for å underbygge det jeg trodde var essensen. På den måten blir artikkelen mindre Lervik sin, selv om den publiseres i hennes navn. Dette skal ikke forekomme og er svært beklagelig overfor min egen journalist.

Det er normal redaksjonell praksis å endre tittel og ingress på innsendte bidrag, og å endre formuleringer for å presisere innholdet. Artikler som publiseres i Subjekt skal følge samme språksett, ha anstendig lengde, formuleres forståelig og så mye annet som gir god grunn for å redigere. Noen ganger legger jeg til hele argumenter og formuleringer, som skal leses gjennom av journalisten, slik at han eller hun kan godkjenne eller innvende på dette som forslag til å gjøre artikkelen bedre. Det er et minstekrav at de får lese gjennom disse endringene, ettersom artikkelen vil stå i bylineforfatterens navn.

Ofte er dette en god måte å jobbe på, fordi vi dermed gjør artiklene i Subjekt mer skuddsikre. Min hensikt er alltid å publisere artikler som har gjennomgått minst en runde med kritikk, slik at debattene kan foregå på et visst plan. Det er ikke så farlig, før journalisten vår anklages for rasisme og verre grums på bakgrunn av mine tilleggelser. Denne gangen er mine korreksjoner og redigeringer på et nivå som inviterer til og med trollene inn til debatten. Mine ord i artikkelen, blant annet de skarpeste formuleringene om at kolleksjonen er «stygg», burde ikke vært lagt inn, og burde vært redigert langt mer nøysomt. Videre var det en fullstendig feilslutning å publisere før Lervik hadde lest grundig gjennom.

Denne gangen har det forekommet en alvorlig svikt fra min side, som førte til publisering før godkjennelse fra journalisten. Etter publisering er det dessuten begrenset hvor mye vi kan korrigere en offentlig tilgjengelig artikkel, for ikke å forurense debattene som følger. Resultatet er en artikkel som Maria Sung Ae Lervik bare delvis kan stå ved, og med ufortjent kritikk rettet mot henne. Unnskyld.

Feilaktig fremstilling

Jeg beklager også overfor Norwegian Rain, som har havnet til dels ufortjent i negativt søkelys. Jeg ønsker å avgi en uforbeholden beklagelse på vegne av Subjekt, men jeg kan ikke beklage meningsinnholdet på vegne av vår journalist. Det jeg kan beklage, er spissingen jeg har tilført, som endte i at T-Michael unngikk deler av kritikken, mens Norwegian Rain fikk den tunge børen.

Det beklager jeg sterkt.

Jeg har vært i dialog med Norwegian Rain flere ganger siden publiseringen. De reagerer på det de mener er et blodig urettferdig angrep på den norske regnjakkeprodusenten. Det har de full rett til å mene, fordi Norwegian Rain ikke har laget kolleksjonen som vi på til dels feilaktig vis kritiserer.

Den opprinnelige artikkelen kritiserer to motemerker: T-Michael og Norwegian Rain. I en misforståelse av at T-Michael var kallenavn for Norwegian Rains designer, kortet jeg det ned til å kun kritisere Norwegian Rain. Det blir naturligvis helt feil, fordi det i utgangspunktet var T-Michael som inviterte til tradisjonell, japansk teseremoni.

I redigeringsprosessen på desken kunne jeg undersøkt grundigere enn å se til Norwegian Rains Instagram-profil, hvor de riktignok har publisert et bilde fra den kritiserte teseremonien. Dette, i kombinasjon med at Norwegian Rain-designeren lenge uttalt sin fascinasjon for Japan, og at han tydelig er inspirert av kimonoer, samt en rekke pressebilder hvor han poserer i eget kimonoinspirert tøy, ledet til en feilaktig antakelse om at Norwegian Rain hadde laget en kimonokolleksjon som på feilaktig vis kritiseres i en redaktørs misoppfatning av hva journalisten egentlig mente.

Michael T. Nartey står bak begge klesmerkene, og begge er inspirert av Japan. Dessuten har Norwegian Rain lånt ut lokalene sine for anledningen, til sine venner i T-Michael, som arrangerte det vår journalist (og flere i kommentarfeltene) mener er en smakløs setting.

Gir det grunn til å kritisere feil part? Absolutt ikke. Og jeg beklager igjen den faktuelle feilen som ble publisert. Vi har publisert en krass kritikk rettet mot feil sted på feil premisser.

Tiltak iverksettes

Faktiske forhold er at Michael T. Nartey, som er sjefsdesigner i Norwegian Rain, arrangerte en japansk teseremoni i markedsføringen av sitt andre klesmerke, T-Michael, riktignok i samarbeid med den japansk-norske vennskapsforeningen. Norwegian Rain-butikken var lokale for lanseringen, og jeg vil derfor gi journalist Maria Sung Ae Lervik rett i den opprinnelige tittelen som «skjøt» mot begge to. Vår journalist står fortsatt ved deler av kritikken, og det mener jeg hun bør kunne uten å bli kalt rasist eller det som verre er.

På min side, gikk jeg derimot for langt i redigeringsprosessen. Det var dessuten en feilslutning å distribuere artikkelen før journalisten og undertegnede redaktør hadde rukket å snakke om den endelige versjonen.

Dette har vært tema gjennom dagen hos oss i Subjekt. Subjekts kunstredaktør, Ingrid Tellefsen Relling, ble først satt på saken om å gjennomgå revisjonene av den opprinnelige artikkelen: Maria Lervik sin innleverte versjon opp mot min redigerte og publiserte redigering.

Der fant kunstredaktøren flere feil, og konkluderte også med at jeg hadde gått over streken i redigeringen, og skapte rom for at Maria Sung Ae Lervik kunne kritiseres offentlig for noe hun ikke hadde ment. Dette er sterkt beklagelig fra min side, og skal ikke forekomme uansett forhold.

Tiltak iverksettes som resultat av min redaktørmessige og publisistiske feilslutning. Først har jeg lagt til mitt eget navn i «byline» [der forfatterens navn står, red. anm.] i den opprinnelige artikkelen.

Overfor Subjekts skribenter loves tid til gjennomgang av den redigerte artikkelen, før den publiseres og distribueres gjennom Subjekts kanaler, som til nå også har vært praksis med få unntakstilfeller. Det skal være trygt å publisere i Subjekt.

Overfor rammede eksterne part, Norwegian Rain, lover desken innskjerpede rutiner for de sjekk av de faktiske forholdene, særlig i hardtslående meningsartikler. I tillegg, beklager vi på det sterkeste for det som har skjedd.

Subjekts lesere skal kunne forvente at forholdene vi publiserer er fakta. Denne gangen har vi publisert en hardtslående kritikk uten den sårt nødvendige nøysomheten. Det beklager jeg, også på vegne av Subjekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar