Museumsdirektør Jérémie McGowan ble sagt opp på dagen. Begrunnelsen fikk han åpent i media, etter storm rundt den tause beslutningen fra styret i Nordnorsk kunstmuseum. Nå svarer han styreleder Grete Ellingsen. (Foto: Marius Fiskum.)
Museumsdirektør ble sagt opp på dagen

– Det finnes ulike ledermodeller. Min skiller seg nok ut fra den tradisjonelle

Det har stormet rundt min plutselige avgang ved Nordnorsk kunstmuseum den siste uken, og jeg har et behov for å komme med noen korrigerende fakta i saken, skriver Jérémie McGowan.
Saken er Jérémie McGowan svarer styreleder Grete Ellingsen.

Det har stormet rundt min plutselige avgang ved Nordnorsk kunstmuseum den siste uken, og jeg har et behov for å komme med noen korrigerende fakta i saken. Men først har jeg lyst til å takke de ansatte på Nordnorsk kunstmuseum, det nasjonale og internasjonale kunstfeltet og ikke minst dere i Sápmi og Nord- Norge som har vist meg en så overveldende tillit og støtte. Det varmer.

Akkurat som dere, brenner jeg for den nye versjonen av Nordnorsk kunstmuseum, et museum vi har skapt sammen. Det samler folk, ønsker velkommen til dialog og debatt, belyser vanskeligheter i samfunnet før og nå og gir rom for nettopp den sårbare annerledesheten vi må ta vare på nå mer enn noen gang.

Nordnorsk kunstmuseums styre har valgt å gå aktivt ut i media med en begrunnelse for hvorfor det var nødvendig å løse meg fra direktørstillingen på Nordnorsk kunstmuseum med umiddelbar virkning. Begrunnelsen inneholder mange feil, og det har jeg behov for å forsvare meg mot.

La meg ta det punktvis.

Feil om besøkstallene

Styret påstår at museet har sviktende publikumstall. Det er feil. De riktige tallene fikk styret sist fredag, akkurat som det gamle styret fikk for over et år siden. Det er uforståelig for meg hvorfor de likevel kommer med slike påstander.

Nordnorsk kunstmuseum satte publikumsrekord i 2017 med 32.054 besøkende. I 2018 brøt vi trettitusenbarrieren igjen. Siden museet åpnet for 35 år siden, har institusjonen aldri vært i nærheten av dette. 19.778 besøkende i 2019 kan oppleves som en nedtur, ja, men er likevel konkurransedyktig med 21.557, som er gjennomsnittet for de åtte årene før jeg ble ansatt. 2019 var uansett et annerledesår med innføringen av billettpriser – bestilt av nettopp styret.

Vi vant priser

Det er også relevant å nevne at 2019 var «Betzy-året», da Nordnorsk kunstmuseum ble tildelt flere priser og preget mediebildet både lokalt, regionalt og nasjonalt på en måte som få kulturaktører i Norge har opplevd.
Mitt publikumstall er 27.515 – altså gjennomsnittet for besøk i årene 2017-2019, de årene jeg har vært direktør.

Feil om rapportering

Jeg har oppfattet at det som er gjort under mitt lederskap har vært i samsvar med behovet, men ting kan selvsagt alltid forbedres. Jeg er derfor glad for at det er gjennomført en objektiv og kvalitetssikret vurdering utenfra. Årlige vurderinger av museet – foretatt av Kulturrådets museumsseksjon siden 2016 – viser en tydelig positiv utvikling på alle områder hos Nordnorsk kunstmuseum, inkludert det organisatoriske og driftsmessige.

Museet har på bare fire år gått fra null til hundre prosent digitalisering av samlingen, og med maksimal offentlig tilgjengelighet på nett. Museet har også profesjonalisert samlingsforvaltningen, HMS, samt arbeidsmetoder og –verktøy.

Ansvaret på Svalbard

Nordnorsk kunstmuseums program på Svalbard har vært stabilt de siste fire årene, med et variert og spennende tilbud. I 2020 videreføres ikke Svalbard kunsthall i den formen den har hatt, dette fordi Svalbard museum sa opp leieavtalen høsten 2019, da de trengte lokalet selv. Både Kulturdepartementet og styret er informert om dette.

Planen for Svalbard 2020 er et banebrytende samarbeid med «folkebevegelsen» Nordting om et stedsspesifikt bestillingsverk med utgangspunkt i Svalbard-traktatens 100-årsjubileum. Dette er et pilotprosjekt for å utvikle nye måter for Nordnorsk kunstmuseum å være til stede, deltagende og medskapende i Longyearbyen på.

Det personalmessige

Jeg har hatt én personalsak på de årene jeg har vært direktør ved Nordnorsk kunstmuseum. Den arvet jeg fra forrige direktør. Av hensyn til vedkommende går jeg ikke inn på detaljer rundt denne.

Stabil økonomi

Nordnorsk kunstmuseums regnskap er revidert og godkjent i alle de årene jeg har vært direktør, i samarbeid med et eksternt revisorselskap som jeg inviterte inn til styrerommet med jevne mellomrom. Styret har jevnlig mottatt detaljerte økonomirapporter og godkjent disse. Som det fremkommer av Kulturrådets siste vurdering av museet fra 2018, er museets likviditet nå solid – et direkte resultat av målrettet oppbygging de siste fire år.

Jeg vil understreke at Nordnorsk kunstmuseum har en svært dyktig og kompetent økonomiansvarlig, som har bidratt vesentlig til fornuftig og sunn drift av museet gjennom flere år, og gjennom flere styre- og direktørskifter. Dette solide utgangspunktet ble ytterligere styrket i løpet av 2019, da jeg tok strategiske grep for å hente inn støtte og rådgiving fra en av Nordens ledende leverandører innenfor regnskap, lønn og HR. Ikke for å løse problemer, men for å satse på kompetanseheving og faglig utvikling av både enkeltansatte og organisasjonen.

Det finnes ulike ledermodeller

Det finnes ulike ledermodeller, med varierende verdigrunnlag og faglig tilknytning. Min ledermodell er «design leadership», som skiller seg fra en tradisjonell, «top down»-lederstil. Det er ikke nødvendigvis de autoritære reglene som gjelder i dag, men verdier som emosjonell intelligens, framtidstenkning og tillit. «Design leadership» er foretrukket i økende grad i næringslivet. Det er også ledere som utøver ydmykhet, empati, transparens i kommunikasjonen, visjonær tenking og som evner å stille de store spørsmål, som har viljen til å lære overalt og fra alle.

Jeg foreleser om dette på universitetet, for den internasjonale museumsbransjen og ble nylig invitert av styringsgruppen i Arctic Lead til å delta i deres lederprogram i 2020.

Styret synes aktivt å avvise denne metoden som mange av de fremste internasjonale fagmiljøene innenfor ledelse nå anerkjenner som riktig, og kanskje særlig viktig er den i Covid 19-situasjonen vi befinner oss i nå.

Overraskende saksbehandling

Jeg synes også saksbehandlingen jeg har vært utsatt for har vært overraskende på flere måter. Det gikk 48 timer fra jeg fikk beskjed om styrets ekstraordinære

møte til jeg ble informert om at jeg ikke lenger var ønsket som direktør på Nordnorsk Kunstmuseum. 96 timer senere forlot jeg bygningen. Rammen for presentasjonen styret ga meg anledning til å holde fikk jeg først 14 timer før møtestart. Femten minutter på telefonen, uten spørsmål eller dialog.

Jeg fikk ingen begrunnelse for hvorfor styret ville bringe ansettelsen min til opphør midt i åremålsperioden. Det føltes derfor rart å lese den først i media. Siden jeg ikke fikk vite dette på forhånd fikk jeg heller ikke mulighet til å uttale meg om dette, slik at styret kunne få en riktig beskrivelse av de faktiske forhold.

Åpent inhabile beslutninger

Når det gjelder personalmessige forhold er det underlig å lese om dette i styreprotokollen. Den viser at styret lot ansattrepresentanter – som styret kom fremtil at var inhabile – uttale seg om saken direkte til styret som skulle treffe beslutningen, uten at det samme styret ønsket å høre min versjon av dette. Dette innebærer vanligvis en risiko for at styret har fått en veldig ensidig informasjon om hva denne saken handler om.
At styreleder og styret aksepterer dette er uforståelig for meg.

Det er like merkelig å lese i styreprotokollen at tidligere styreleder deltok på beslutningsmøtet sist fredag. Det var nemlig ukjent for meg. Igjen lurer jeg på hvorfor tidligere styreleder fikk uttale seg om saken direkte til styret, uten at styret ønsket å høre fra meg om det samme.

Forpliktet meg til taushet

Jeg lurer også på hvorfor det var så viktig for styreleder å ville ha en avtale hvor jeg skulle forplikte meg til taushet, og hvor jeg fikk under ett døgn på å bestemme meg, til lørdag klokken 15.00. Da denne fristen ikke ble overholdt, fikk jeg en forlengelse på bare én time. Jeg oppfattet dette som et klart forsøk på press, og på å skape usikkerhet hos meg. En uke senere er jeg fortsatt stolt av – og trygg på – valget jeg tok om å ikke inngå noe taushetsavtale. Jeg ønsker nemlig velkommen en åpen dialog med presse og samfunnet.

Jeg har heller ikke forstått hvorfor det var så viktig at jeg måtte avslutte så raskt – at redegjørelse for pågående prosjekter, innlevering av eiendeler, nedpakking og utflytting av kontoret mitt måtte skje 31. mars. Først klokken 15, og så i praksis flyttet fram til klokken 14 for at styrets nestleder skulle kunne være til stede.

For å få til en best mulig overlevering og lage en oversikt over pågående oppgaver, måtte jeg sitte til langt på natt og lage en redegjørelse hele helgen, i tillegg til å rydde ut av kontoret og levere inn nøklene mine mens styrets nestleder var tilstede for å kontrollere dette.

Gledet meg til samarbeid

Jeg gledet meg virkelig til samarbeidet med det nye styret. Det synes imidlertid som om noen i styret har hatt et sterkt ønske om å kaste meg på dagen, og det med svært korte frister. Det må jeg si har vært meget spesielt å erfare. I tillegg reagerer jeg på at de gjenværende styremedlemmer i ettertid forsøker å ramme min integritet og mitt omdømme med den begrunnelse som er gitt i media. Derfor var det nødvendig med de korrigeringer som er gitt ovenfor.

Til slutt vil jeg si til alle dere som har tro på Nordnorsk kunstmuseum: Fortsett å jobbe for prosjektet; å bygge et kunstnerisk fyrtårn som er uredd, reflekterende og samfunnsengasjert. Et museum for og av framtidens Sápmi og Nord-Norge.

Framtiden eier dere – skap den.