Voksesmerter for Undergrunn

Det er kult å ikke måtte anstrenge seg. Undergrunn imponerer likevel mest når de faktisk gjør det

Subjekt har fulgt Undergrunn tett siden de rappet om å ta ulovlige rusmidler som 16-åringer i 2018. I morgen debuterer de med sin første fullengder – et debutalbum med tidvis høy kvalitet. Best er de når de må anstrenge seg for å holde følge med King Skurk One som gjesteartist på et av sporene, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Adrian Kirkerud.)
Subjekt har fulgt Undergrunn tett siden de rappet om å ta ulovlige rusmidler som 16-åringer i 2018. I morgen debuterer de med sin første fullengder – et debutalbum med tidvis høy kvalitet. Best er de når de må anstrenge seg for å holde følge med King Skurk One som gjesteartist på et av sporene, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Adrian Kirkerud.)
Rapperne i Undergrunn har både sjarm og humor. Det er heller ikke tvil om at de, uten å måtte anstrenge seg for mye, kan lage fengende rapmusikk. Men da viser de heller ikke frem sine beste sider. For de kan hvis de vil, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Undergrunn er ute med debutalbumet.

For halvannet år siden var Undergrunn en av årets store rap-snakkiser. De spilte på Bylarm i 2018, og på Subjektprisen det samme året.

Klart en gjeng 16 år gamle «Soundcloud-rappere», ikledd dyre merkeklær, og et tekstunivers som sentrerer seg rundt ulovlige medikamenter, var det som skulle til for å vekke folks interesse.

Oss selv inkludert.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

Finner seg selv og sin plass

Siden den tid har dog støvet roet seg rundt gjengen i Undergrunn. De har rukket å slippe et par musikkvideoer, en kortere EP, og ikke minst en mixtape. De har hatt noen morsomme utspill i pressen, sluppet karantenelåt, og vår anmelder var forøvrig var delvis begeistret underveis: Vi gledet oss til å se dem vokse, under stikktittelen «designerklær til besvær».

Annonse

Halvannet år etter det igjen, er de nå ute med fullengderen «Firenze’s finest» (2020) – angivelig enda en referanse til det italienske motehuset Gucci, eller noe sånt. Det er i alle fall der Gucci oppstod.

Med andre ord kan det nå se ut til at de har begynt å finne sin plass i det norsk raplandskapet, og nå er de klare med sitt debutalbum. Det gjenstår å se om Undergrunn har tilstrekkelig med kjøtt på benet til å rettferdiggjøre en fullengder.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

Best i små doser

Ved Undergrunns inntog til den norske rapscenen er det unektelig at sjokkfaktoren spilte en relativt stor rolle i å få øynene rettet mot seg.

Innledningsvis kunne folk uten problemer se mellom fingrene på den primitive produksjonen, og brisne musikkjournalister dreit fullstendig i om versene ble levert halvlunkne nedi kjelleren på Revolver klokken 01.00 natt til søndag, den Bylarm-kvelden.

Gjennom de ti sporene som fyller «Firenze’s finest», får man det nok en gang bekreftet.

Dessverre fungerer Undergrunn aller best i små doser, eller når du er sveiseblind i en mørk kjeller, et eller annet sted.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

Mange om versene

Albumet leverer en solid og variert dose av hovedsakelig egenproduserte beats.

Loverboy står for mesteparten av de tunge løftene på produksjonen, hvor han implementerer et bredt spekter av elementer fra populærmusikk fra de seneste årene – noe som i seg selv fungerer overraskende bra til tider.

Problemet kommer gjerne først når hele fem av dem på kaotisk vis skal legge ned hvert sitt vers over beaten.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

Det står ikke på sjarmen

Resultatet blir ofte at musikken føles svært hektisk og uoversiktlig.

Sett bort ifra en fengende hook her og der, savnes det også skikkelig låtstruktur på flere av sporene.

Det står ikke på sjarmen, men Undergrunn har enkeltvis rappere som kan levere mer solid.

Det leveres gjerne vers etter vers med tilsynelatende identisk innhold. Engasjement og kvalitet på de førnevnte versene varierer også veldig fra låt til låt.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

Best når de anstrenger seg

Undergrunn har, som mange andre, dyrket den tilsynelatende uanstrengte rap-musikken. Den er kul, sjarmerende og full av identitet, men den frembringer ikke de beste versene, nødvendigvis.

På spor som «Hele min gjeng» blir det tydelig hva guttene kan komme opp med, for da anstrenger de seg, virkelig.

Her har kommer albumets mest prestisjetunge gjesteartist, i form av King Skurk One, som legger ned sitt eget vers. Det er tydelig at resten av guttene også har funnet frem A-gamet i den anledning. Dette er låten med størst hit-potensiale.

Resultatet er albumets beste flows, best skrevne vers og regelrett god kjemi mellom alle parter gjennom hele det tre minutter lange sporet.

(Foto: Adrian Kirkerud.)

De kan hvis de vil

Guttene i Undergrunn har både sjarm og humor. Det er heller ikke tvil om at de, uten å måtte anstrenge seg til særlig stor grad, kan lage fengende og morsom musikk.

Spørsmålet fremover blir om de er villig til å anstrenge seg til å utrette noe mer enn bare dette.

De kan hvis de vil.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar