Disse fem er nominert til Årets stemme

Inger Merete Hobbelstad

Få kulturjournalister har utmerket seg slik Inger Merete Hobbelstad har gjort. Som fast kulturjournalist for Dagbladet har hun både vist seg som en fortreffelig skribent, og en kontrær stemme.

Journalisten vekker debatt, deriblant da hun skrev en lengre kommentar angående J. K. Rowlings kontroversielle utsagn om transpersoner, men hun lar seg ikke moralisere. Perspektivene er nye, og argumentene veloverveide. Hobbelstad er stødig og kunnskapsrik som få, og aldri politisk korrekt.

40-åringen fra Hokksund er og forblir en av landets fremste kulturjournalister, i tillegg til forfatter av hittil to bøker og litteraturviter med solid kunnskap om film. Det blir journalistikken hennes bedre av, uten å bli nerdete. Fordi Hobbelstad formidler den komplekse kulturen med et muntlig og tiltalende språk.

Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn (30) er ikke bare en kritikerrost forfatter, hun blir også beskrevet som en stemme av sin generasjon, og med god grunn.

Gjennom sitt forfatterskap, som lørdagsspaltist i Aftenposten og i sin rolle som talsperson for Landsforeningen for PTSD, setter Kjos Fonn psykisk helse og rusproblematikk på dagsorden.

Hun makter å skape engasjement rundt saker mange synes er ukomfortable engang å tenke på, men hun gjør det på en så god måte at det blir tankevekkende litteratur, kunst, og ikke bare skarpladde ytringer.

I år er hun aktuell med boken «Heroin Chic» (2020), som går dypt inn i materien om rusmisbruk og spiseforstyrrelser. Med hjertesaker som pasientrettigheter og ruspolitikk kaster Kjos Fonn seg ofte og gjerne inn i debatt for å gi stemme til dem som kanskje ikke klarer å stå opp for seg selv.

Marit K. Lykken Flåtter

Nærmest på egenhånd har Marit K. Lykken Flåtter dekket Trondheims kunstscene tett.

I en by kritisert for lite offentlig debatt, og enda mindre: Kritisk kunstjournalistikk, har Artscene Trondheim-redaktøren inntatt en viktig rolle.

Lykken Flåtter gjør jobben på sitt tiende år, men har ikke stagnert. Tvert imot, er det i år Artscene Trondheim virkelig har posisjonert seg.

Gjennom anmeldelser, kritikkonferanser, paneldebatter, nyhetsjournalistikk og ikke minst gravearbeidet rundt Kunstakademiet i Trondheim, har hun rettet søkelyset mot viktige skyggesider av den manglende Trondheims-lokale kunst-journalistikken.

Med lokal forankring og fokusert dekningsområde – eller som de selv beskriver seg: «Norges minst internasjonale nettmagasin for samtidskunst» – dekker Artscene Trondheim den institusjonstunge byen med modig og savnet journalistikk.

Sarah Gaulin

Opp fra nesten ingenting dukker Sarah Gaulin opp som en viktig motstemme, både i Arbeiderpartiet og i minoritetsmiljøer. Bare i oktober nevnes hun 22 ganger i norske medier.

25-åringen fra Holmlia har varslet om Kafka-metoder mot Shabana Rehman, stått på side med Jan Bøhler i stormen, utfordret sosialpolitisk snillisme og markert seg mot både blasfemilover og æreskultur.

Rakettoppskytningen til tross, viser nestlederen i Søndre Nordstrand Ap seg som hel ved. Hun stiller opp som natteravn, og er ikke redd for å tale det upopulære.

Gaulin, en politisk midtbanespiller, blir angrepet fra både høyre og venstre, men er modig og stødig i moralsk betente saker. Hun gjør venstresiden great again.

Tone Østerdal

Tone Østerdal er daglig leder i Norske konsertarrangører, og for kulturlivet har det nesten ikke eksistert viktigere verv i år.

Det er flaks for oss alle at nettopp Østerdal har sittet i dette vervet.

Etter flere år som kultursjef i Akershus har Østerdal blitt en veltalende saksforkjemper med solid kunnskap om kultursektoren, og ikke minst tilliten som behøves.

Hun har vært en av de tydeligste stemmene i å sikre kunst- og kulturfeltet gode krisetiltak, og gjort det umulig for regjeringen å glemme kultursektoren mens de programmerer koronarestriksjonene.

Mantraet: Å sikre at krisetiltakene for kulturarrangørene opprettholdes like lenge som krisen varer.

Lederen for Norske konsertarrangører har markert seg i spaltene, som intervjuobjekt, og alltid vært tilgjengelig.

Til tross for at kulturlivet ligger nede med brukket rygg, velger ikke Tone Østerdal seg patos-retorikken. Lederen for Norske konsertarrangører vil ha logisk substans: Hvorfor. Er. Kirkebenk. Ikke. Fastmonterte. Seter? Se. På. Disse. Tallene.