fbpx
Nasjonalmuseet, Trondheim kunstmuseum, Transcultural Arts Production (Trap), Kunsthall Trondheim, Kunstnerforbundet og Vebjørn Sand (med flere) står bak det Subjekts redaksjonelle jury mener er årets beste utstillinger. Nå kan du stemme fram vinneren. (Foto: Kollasj.)
Subjektprisen 2020

Dette har vært årets beste utstillinger

Subjektprisen 2020 deles ut 17. desember. Nå kan du være med på å avgjøre hvem som går av med tittelen Årets utstilling.
Saken er Subjektprisen 2020 deles ut den 17. desember.

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som har gått, og en hedrende anerkjennelse av menneskene, initiativene og kulturproduktene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året. Vår redaksjonelle jury infiltrerer nemlig kulturlivet med penn og notatblokk året rundt, for å notere oss de kunstnerne, utstillingene, visningsrommene, filmene, teateroppsetningene, bøkene, musikkutgivelsene, musikerne, stemmene og subjektene som vi mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen er inndelt i ti kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres 17. desember i år.

Se bildene fra i fjor: Storslått utdeling av Subjektprisen 2019

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Årets utstilling

I priskategorien Årets utstilling har Subjekts redaksjonelle jury nominert seks utstillinger.

Nå er det opp til deg. Du kan stemme nederst i artikkelen.

Solid: – Nasjonalmuseets samlingsutstilling på Arkitekturmuseet imponerer på flere plan, og det er bare å glede seg til vi kan se den fulle samlingen ved vestbanen, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Presse.)

«En samling blir til» på Nasjonalmuseet

Lansert som den store, viktige sommerutstillingen til Nasjonalmuseet, levde «En samling blir til» virkelig opp til forventningene som følger med når Norges viktigste kunstinstitusjon produserer.

Nærmest som et tilsvar på en ulmende debatt om gjennomsiktighet i museets virke, gav den allmennheten et unikt og ufiltrert innsyn i kjøpsprosesser, kuratoriske arbeid, vedlikehold og balanseganger. I tillegg til alt dette var det rett og slett et bunnsolid knippe kunstverk som ble presentert – vakkert montert, og det i Sverre Fehns nydelige tilbygg på Arkitekturmuseet.

Utstillingen tok utgangspunkt i museets innkjøp i 2019, og cirka 130 av de mange hundre innkjøpene var vist frem. Blant dem kunne man finne sterke verk av blant annet Ahmed Umar, Frida Orupabo, Ida Ekblad og Maria Pasenau. Likevel var det bredden og dynamikken som gjorde størst inntrykk: Alle museets avdelinger var samlet, likestilt og presentert opp mot hverandre. Dette gav både nye perspektiver, sammenstillinger og virket å bryte ned gamle hierarkier.

Erlend Leirdal viste noen svært imponerende arbeider på Kunstnerforbundet. (Foto: Kunstnerforbundet.)

«Erlend Leirdal» på Kunstnerforbundet

Utstillingen «Heime» ble i februar presentert som en av Kunstnerforbundets mange (og solide) trippelutstillinger. Denne gangen skar Erlend Leirdals avdeling likevel umiddelbart igjennom som et høydepunkt. I retrospekt står den også igjen som en av årets beste.

Subjekts anmelder mente at utstillingen inneholdt «en overflod av historiefortelling, melankoli, politisk aktivisme og umiddelbar kunstnerisk formidling.» De presenterte verkene ble også beskrevet som rene, enkle og nærmest minimale i sin umiddelbare fremtoning, men ved nærmere ettersyn fremstår de som både taktile og med en varm og personlig utstråling. Man kunne nesten føle kunstnerens verktøyføring, det være seg med fil eller motorsag.

Utstillingen utforsket skjæringspunkt mellom minner og materialer, det minimale og det personlige, samt melankoli og humor. Den fremstod lettlest, sår og varm, selv i en minimalistisk og kontemporær presentasjon. Det er ingen liten prestasjon.

Leonard Rickhards storslagne utstilling på Trondheim kunstmuseum er så estetisk sammenhengende at det er utrolig at verkene er skapt over et såpass vidt tidsrom. Samtidig, er tematikken så bred at den vil engasjere både hipsteren, ingeniøren, krigsveteranen og alle andre, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Susann Jamtøy/TKM).

«Før og etter solnedgang» på Trondheim kunstmuseum

Utstillingen «Før og etter solnedgang» består av 30 år med malerier av den enestående maleren Leonard Rickhard.

Trondheim kunstmuseum har en tendens til å sette opp jevnt over gode retrospektive utstillinger, og her kommer Rickhards melankolske og kalde fargepalett virkelig til sin rett. 

Denne utstillingen var som skapt for å stå på Trondheim kunstmuseum, Rickhard har til og med malt og formet rammene så de går i dialog med de romlige kvalitetene i museet på en slående måte.

Subjekts anmelder konkluderte med at dette var en utstilling enhver kan fortape seg i: «De gjenkjennelige elementene i bildene, og det barnlige blikket, gjør at utstillingen ikke bare passer til det gjengse museumspublikummet, men også til den krigsinteresserte eldre mannen, hipsteren som elsker indiefilmens estetikk, og barnet som ikke klarer å sitte i ro.»

«Man skal ikke se bort ifra at Kunsthall Trondheim blir ledende innen feltet mellom kunst og teknologi», skrev Subjekts anmelder etter å ha sett utstillingen «No no nse nse» på Kunsthall Trondheim. Utstillingen vises nå på Oslo kunstforening. (Foto: Kunsthall Trondheim.)

«No no nse nse» på Kunsthall Trondheim

«No no nse nse» var den finske kunstneren Jenna Sutelas første solopresentasjon i en større kunstinstitusjon, kuratert av direktør Stefanie Hessler og assisterende kurator Kathrine Elise Pedersen på Kunsthall Trondheim, og ifølge Subjekts lesere nok ikke den siste!

«Hvordan min mobiltelefon, en intelligent slimsopp, og et magma-fylt glass-hode henger sammen er vanskelig å forstå, men det er likevel fascinerende hvordan Sutelas kunst illustrerer hvordan informasjon i dagens samfunn ved hjelp av teknologi kan bevege seg på få sekunder fra en slimsopp til et skjermbilde på en mobiltelefon», skrev Subjekts anmelder om utstillingen.

Sutelas utstilling ble på sosiale medier kjennetegnet av dens karakteristiske magma-hoder. Det som nok lokket mange som et estetisk ‘throwback’ til lavalamper fikk allikevel en dypere resonans da utstillingen og dens akkompagnerende app, “I, Magma”, var vellykket i sin formidling av hvordan «informasjonen» inne i hvert magma-hode var både unik og eksistensiell.

(Foto: Fra Foreign Office, multimedial installasjon. 2015. C-print, 100x120cm. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren og Mor Gallery i Paris.)

«The Nordic Chapter» på Fotogalleriet og Oslo kunstforening

Under sitt professorat ved Kunsthøgskolen i Oslo ble den marokkanske kunstneren Bouchra Khalili kontaktet av tre forskjellige kunstinstitusjoner som ønsket å samarbeide med henne. Hun foreslo at Oslo kunstforening, Fotogalleriet og kunstprodusenten Transcultural Arts Production (Trap) slo sammen ressursene for å lage én felles utstilling. Det resulterte i litt av en begivenhet.

Gjennom sine to avdelinger tok utstillingen «The Nordic Chapter» opp dagsaktuelle temaer som motstandskamp, antikolonialisme og representasjon.

«Den fremstår umiddelbart kraftfull, og som enkelt legger frem en scenografi det er lett å leve seg inn i og å bli berørt av. Samtidig fremmer den muligheten til å grave seg dypt ned i både historie, poesi og komplekse moralske problemstillinger», skrev Subjekts anmelder da utstillingen åpnet tidligere i år.

Utstillingen utmerket seg med en usedvanlig poetisk og balansert tilnærming til såre, politiske tematikker, samtidig som kjernetematikkene forble klare og poengterte. Å kombinere det vakre og det viktige er ingen lett oppgave, og den løses sjeldent så godt som i denne utstillingen.

«Roseslottet» har blitt en severdighet uten like. Kunstner Vebjørn Sand har vært aktuell med sitt hittil største prosjekt. (Foto: Roseslottet.)

«Roseslottet» på Frognerseteren

Vebjørn Sand har bygget isbroer i Antarktis, trollslott og den enorme keplerstjernen ved Gardemoen, men «Roseslottet» er likevel hans hittil største og mest ambisiøse prosjekt.

Og få har lagt like mye risiko i en kunstutstilling.

«Roseslottet», plassert på toppen av Frognerseteren i Oslo, markerer at det i 2020 er 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frighøringen. Den vitale kunstinstallasjonen er dessuten et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.

Gjennom et konseptuelt og makeløst univers formidler Vebjørn Sand verdier som i 2020 utfordres fra flere kanter.

Vebjørn Sand kjemper ikke for kunstens frihet denne gangen. Denne gangen underlegger han seg historiene han ønsker å formidle. Han bruker kunst som verktøy for å formidle andre historier. Maleriene får funksjonen den hadde før fotografiet, som dokumentasjon, og gir oss en vakker og unik inngang til å reflektere ved historiene «Roseslottet» formidler, noe som gjør hele installasjonen til et komplett, pedagogisk univers – så vel som dyktig og gjennomført.

Stem her

Hvem fortjener Subjektprisen i kategorien Årets utstilling?

Stem innen andre kategorier her

· Årets visningsrom

· Årets utstilling

· Årets kunstner

· Årets litteratur

· Årets scenekunst

· Årets film og tv

· Årets musikkutgivelse

· Årets artist

· Årets stemme

· Årets subjekt (lanseres fredag)