fbpx
Subjektprisen 2020

Subjekts lesere har talt: Ina Bache-Wiig (31) er årets kunstner

Årets kunstner splitter publikum. Hun hylles for å knuse tabuer, men kritiseres av enkelte for å bruke problematiske motiver. Majoriteten har talt. (Foto: Dev Dhunsi.)
Årets kunstner splitter publikum. Hun hylles for å knuse tabuer, men kritiseres av enkelte for å bruke problematiske motiver. Majoriteten har talt. (Foto: Dev Dhunsi.)
Ina Bache-Wiig utforsker mobbmentalitet og mener kunsten må kunne teste grenser. Nå er hun stemt frem som Årets kunstner.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ina Bache-Wiig er Årets kunstner.

31-åringen fra Eivindvik på Vestlandet lager kunst som splitter publikum. Men det er nettopp publikum som har talt når Ina Bache-Wiig nå går av med Subjektprisen 2020 i kategorien Årets kunstner.

Subjekt overrasker kunstneren med prisen på eget atelier i Bærum.

– Det er kjempegøy å vinne Subjektprisen, sier Bache-Wiig, som innrømmer at hun trodde Bjørn Båsen ville gå av med seieren.

Hun ble nominert blant et gjevt lag bestående av Båsen, Cassius Fadlabi, Anne Kathrine Dolven og Joar Nango, i tillegg til Bache-Wiig selv.

Annonse

– Denne prisen er en anerkjennelse som faktisk betyr mye for meg. Subjektprisen er en blitt sånn begivenhet i bransjen. Det er rett og slett gjevt, sier Bache-Wiig.

Ina Bache-Wiig (31) går i dybden på mobbmentalitet i kunsten sin, og er særlig interessert i skammasker fra middelalderen. (Foto: Dev Dhunsi.)

Hyperaktuelt

I et bakrom på Bærum kunsthall får middelaldermasker og gapestokker nytt liv gjennom Bache-Wiigs visuelle uttrykk på lerret.

Det er nemlig en fascinasjon for nettopp mobbmentalitet og gruppetenkning som ligger til grunn for mye av Bache-Wiigs kunst.

– Hvor kom denne interessen fra?

– Det er nok basert på egne erfaringer med mobbing, utestenging og lignende i barndommen, sier Bache-Wiig, og fortsetter:

– Samtidig synes jeg at disse motivene er et godt bilde på samtiden vår i dag, som jeg mener er veldig preget av gruppetenkning og gapestokkultur.

Hun peker på såkalt cancel culture.

– Den finnes både innad i deler av kunstfeltet og i samfunnet generelt, sier hun.

Hisstet på seg medstudenter

Da billedkunstner Ina Bache-Wiig (31) begynte kunststudiene på Kunstakademiet i Oslo i 2013 ble hun overrasket over det hun beskriver som «lav takhøyde for ulike meninger».

– Jeg opplevde miljøet som veldig konsensuspreget, og få turte å uttale seg om ting som ikke allerede var opplest og vedtatt, sier hun.

Siden har hun forsøkt å utfordre dette gjennom kunsten, men det har ikke bare vært populært.

– Jeg hisset på meg en del medstudenter, men også enkelte professorer for å i deres øyne tøye strikken for langt i både kritikk av feminisme og kroppsidealer, sier hun.

Dette maleriet, «Mimetic Supremacy» (2019), ble for drøy kost for enkelte. (Foto: Istvan Virag.)

Vil tøye grensene

Siden har det ballet på seg.

Da Ina Bache-Wiig åpnet soloutstillingen «Escapegoat!» på LNM – et anerkjent visningsrom for gjevt maleri – ble symbolbruken for sterk kost for enkelte.

– Fra enkelte i kunstmiljøet har det kommet de mest absurde påstander om at jeg støtter nynazisme og alt right, sier hun.

Tidligere medstudenter skal blant annet ha reagert på bruken av provoserende symboler. Ina Bache-Wiig lager nemlig kunst av dommedagsmotiver, torturinstrumenter og gapestokksmasker, og særlig ett bilde ble for mye. De mente Bache-Wiig hadde laget et hakekors.

– Men er det det?

– Nei, det er en hashtag. En hashtag formet av fire avstraffelsesmasker. Skammasker fra europeisk middelalder, som er ment for å straffe løgnere, derav den lange nesen, sier hun, og fortsetter:

– Det er vanskelig å unngå å bruke disse uttrykkene når du tross alt skal lage kunst av dem, sier Bache Wiig, som mener det ikke bør finnes regler for hva slags symboler som er lov å bruke i kunsten.

– Hva føler du når du møter sånn kritikk?  

– Den har ikke nødvendigvis vært uventet, men en del av det har vært ganske absurd, sier Bache-Wiig, og utdyper:

– Mye av det jeg interesserer meg for er ømfintlige temaer, og jeg prøver ofte å tøye grensene både for å utfordre meg selv og publikum. Jeg tenker det er greit å gjøre dette når man tross alt er kunstner.

Hun tenker seg om.

– Hvis ikke vi skal tøye grensene for hva som er greit å snakke om, hvem skal gjøre det da?

Noe som trigger visuelt

Som billedkunstner er det viktig for Bache-Wiig at det hun jobber med har elementer som interesserer henne visuelt, så vel som konseptuelt.

– Det må alltid være noe som trigger det visuelle. Jeg jobber med maleri som medium, og det er jo noe man i det hele tatt skal se på. Det må være noe spennende sånn sett, sier Bache-Wiig.

– Og hvordan finner du frem til dette?

– Det er prøving og feiling. Jeg bruker motiver jeg finner i kunstbøker og på nettet. Det er mye research, og jeg bruker mye tid på å finne materiale, sier hun, og fortsetter:

– Så liker jeg at det er en direkte overføring fra motivene jeg finner til et ferdig maleri. Jeg er ute etter et klart og umiddelbart uttrykk i arbeidene mine, sier Bache-Wiig.

I serien «Escapegoat!» komponerer hun bilder basert på ulike masker fra senmiddelalderen.

– Disse maskene ble brukt som en straffemetode tilsvarende en gapestokk fra europeisk senmiddelalder til tidlig moderne periode. Du måtte bære disse maskene utifra hva du var anklaget for.

Hadde du oppført deg som en gris, måtte du gå med en grisemaske.

– Spennende å jobbe med, sier hun.

Bache-Wiig forteller om mildt sagt blandede reaksjoner på kunsten sin, men mener at man som kunstner må tørre å tøye visuelle grenser. (Foto: Dev Dhunsi.)

Takker venner og familie

Årets prisutdelingsseremoni har som følge av koronapandemien blitt avlyst, men Subjekt deler prisen ut ved smittefritt overraskelsesbesøk hos vinnerne.

Subjektprisen har tidligere blitt utdelt av kulturprofiler som kulturminister Trine Skei Grade, komiker Else Kåss Furuseth, rapper Chirag og realitystjerne Adrian Sellevoll.

– Vi får late som. Du kan derfor velge blant hvem du vil! Hvem vil du at skal overrekke Subjektprisen til deg i år?

Hun tenker seg om.

– Donald Trump, sier hun.

– Oi, da.

– Jeg forstår om dette ikke hadde vært så enkelt å få til med tanke på Subjekts budsjett, så på en god andreplass ville jeg ønsket å få prisen fra en av mine yndlingskunstnere, Frank Stella, sier Bache-Wiig.

Hun har også noen hun vil gi en ekstra takk til:

– Først og fremst vil jeg si tusen takk til Subjekt for å nominere meg. Det er veldig stas og gjorde meg veldig glad. Så må jeg takke alle som har stemt på meg, alle kollegaer, venner, familie, gjengen på Vinmonopolet – tusen takk, sier Bache-Wiig.

Og legger til:

– Tusen takk til kjæresten min og kunstner Tommy Johansson for all støtte, inspirasjon og hjelp til å utvikle kunsterskapet mitt, uten ham hadde jeg aldri vært her jeg er i dag.