Erling Braut Haaland er de siste ukene blitt trukket frem av feminister verden over som et eksempel på «sunn maskulinitet».
Men hva mener menn selv?
– Om Haaland er helten, burde vi avblåse myten om giftig maskulinitet, sier likestillingsdebattant Arne Børke til Subjekt.
Arne Børke er kjent fra det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget, og har også bakgrunn fra Mannsforum.
– La oss heller løfte frem alle de gode mannlige forbildene som fortjener oppmerksomhet. For de er der ute, og det er mange av dem.
Les også: De hater visst menn. Men nå har feministene endelig funnet seg et eksempel på «sunn maskulinitet»
Haaland som en vanlig mann
Haaland er ikke noe unntak fra de fleste menn, mener Børke.
– Ser vi bort fra hvor flink Haaland er med ball, fremstår han for meg som en helt vanlig mann – slik menn flest er, og kan kjenne seg igjen i.
Børke er i dag styremedlem i organisasjonen Balanse likestilling, som jobber med menn og gutters likestillingsutfordringer.
Problemet, mener Børke, er at «vanlige menn» sjelden får oppmerksomhet i mediene. I stedet opplever han at ytterliggående skikkelser som Andrew Tate får dominere bildet av unge menn.
– Jeg har fortsatt til gode å møte en tilhenger av Andrew Tate eller andre som ligner. For meg fremstår det som et bilde av et feministisk dominert medielandskap.
Børke er ikke alene om å oppfatte Haaland som en normal type. Fotballspilleren beskrives som folkelig, og selv beskriver fotballspilleren seg som en vanlig fyr.
Men hvis Haaland egentlig bare er en ganske vanlig mann, hva består da maskuliniteten av?
Les også: Det sies at maskuliniteten er under angrep. Men vet vi hva maskulinitet egentlig er?
Ansvar, styrke og nærhet
Henry David Mendoza er manager for flere forfattere og skuespillere, og mener han ser mange ulike uttrykk for maskulinitet.
Noen er opptatt av muskler og fysisk styrke, andre søker det intellektuelle eller kunstneriske. Mange forsøker å romme begge deler.
Mendoza er født i Honduras og oppvokst i Oslo. Han tror våre ulike erfaringer er avgjørende for hvordan vi forstår maskulinitet:
– Som voksen synes jeg sunn maskulinitet handler om å ta ansvar, vise omsorg og kunne koble seg opp mot sin kjære på et psykisk plan – «være på nett», sier han, og fortsetter:
– Det siste tror jeg man får til ved av og til å vise det litt motsatte av maskulinitet, og heller vise litt femininitet.
Han trekker frem lederskap og styrke som positive maskuline egenskaper, men mener de ikke står i motsetning til sårbarhet.
– Vi kan godt frigjøre oss litt fra de tradisjonelle tankemønstrene vi kan ha med oss. Bare det å ha denne samtalen gjør meg jo litt usikker, sier han med et smil.
Likevel mener Mendoza at samfunnet raskt vender tilbake til mer tradisjonelle kjønnsroller når det oppstår kriser.
– Da det ble krig i Ukraina, fikk ikke ukrainske menn mellom 18 og 60 år lenger lov til å dra fra landet. Og ingen stilte spørsmål ved det.
Les også: Giftig maskulinitet er omtrent ikke-eksisterende
Lar begrepene flyte
Mens Mendoza forsøker å beskrive hva maskulinitet er, stiller aktivist Samuel Rostøl spørsmål ved om noen i det hele tatt eier begrepet.
– I mine øyne er det ingen og alle som eier begrepene maskulinitet og femininitet.
Han mener forståelsen av begge begrepene hele tiden er i bevegelse, i takt med at samfunnets normer endrer seg.
Som eksempel trekker han frem et annet øyeblikk fra fotball-VM.
– Mens begrepene før var knyttet til tømmerhogst eller ydmykhet, er det få ting som i dag er like maskulint som en fotballtrener som kysser kona si i lykkerus. Eller menn som vil beskytte dyr fra utnyttelse og vold, eller like feminint som kvinner som har oljeflekker i ansiktet eller tjener mest i husholdningen.
Derfor mener han at egenskaper som ekthet og troverdighet har blitt viktigere enn gamle forestillinger om hva som er maskulint eller feminint.
– Positiv maskulinitet er for meg evnen til å være ekte, føle sterkt, vise omsorg og kjærlighet. Og åpent stå for sine meninger, selv når de skiller seg fra hva «folk flest» måtte mene.
Som veganer og aktivist får han ofte spørsmål om hvor maskulint engasjementet hans egentlig er.
– Mitt svar er at jeg ikke er redd for å være tro mine overbevisninger – og det er ingenting mer maskulint enn å ville beskytte samfunnets svakeste.
Les også: Dagens feminisme vil gjøre kvinner maskuline. Resultatet er skyhøyt sykefravær
Fotball som følelsenes arena
Fotograf C. F. Wesenberg mener debatten om maskulinitet først og fremst handler om hvordan idealene våre endrer seg over tid.
Den tidligere VG-fotografen, som også er gestaltterapeut, mener maskulinitet rommer både kraft, makt og ansvar.
– Maskulinitet defineres kontinuerlig av oss alle. Mennenes definisjon av det er like riktig som kvinners. Det handler om perspektivet vi ser det fra.
Han mener hver generasjon forsøker å forstå idealene de har arvet, før de gjør opprør mot dem og skaper sine egne.
Det er også derfor fotballen fascinerer ham.
– Det er menn som viser kraft og styrke. Hvor alt handler om at den bitte lille ballen skal i mål. Tilskuerne sitter ved siden av hverandre og fokuserer – det blir litt som å sitte rundt leirbålet.
Under en fotballkamp har menn også lov til å «tute løs» av glede og sorg, for å si det med Wesenbergs ord, slik spillerne gjør det på banen.
– Når de tør å vise følelser, gjør tilskuerne det også. Det hele utvikler seg til å bli en kollektiv arena der alle følelser er lov. Og mennesker, kanskje spesielt menn, har behov for å få ut det som virker i dem.
For Wesenberg er dette også en styrke.
– Det å tørre å vise seg så sterk at mennene kan stå der og gråte side om side. Så er det jo gledelig at det er flere kvinner på tribunene nå enn da kampen om likestilling satte fart – før vi alle fikk våre smarttelefoner.
Les også: TV 2 og Klassekampen måtte legge seg flate. Dette mener norske menn egentlig om kvinner
Rom for flere typer menn
Børke mener også at maskulinitet først og fremst formes av samfunnet.
– Det er i stor grad samfunnet med de normene vi har, som til enhver tid definerer dette – ikke menn eller kvinner.
Han peker på at farsrollen har endret seg betydelig på få tiår. Tidligere var det utenkelig at fedre skulle være omsorgspersoner på linje med mor. I dag forventes det.
Derfor mener han også at rommet for hva en maskulin mann kan være, bør bli større.
Ved siden av Haaland trekker han frem alpinisten Lucas Pinheiro Braathen som et forbilde.
– Braathen utfordrer virkelig den stereotypiske mannsrollen, samtidig som han er en god rollemodell. For meg skal en mann få lov til å vise følelser, være omsorgsfull og opptatt av de myke verdiene uten at det stilles spørsmål ved hans maskulinitet.
Men han ønsker samtidig at også den mer tradisjonelle mannen skal få plass.
– Samtidig mener jeg det også må være rom for den mer stereotypiske «tause, trauste mannen», uten at man skal utsettes for kritikk av den grunn.
Les også: Later som om menns problemer ikke finnes. Da er resultatet gitt på forhånd
