Mandag 20. juli publiserte poet, forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali et personlig innlegg på Facebook.
Der beskriver hun hvordan langvarige erfaringer med hets, rasisme og sexisme har gått utover helsen hennes. Nye hendelser vekker tidligere opplevelser til live, skriver hun, og gjør det vanskelig å leve det livet hun ønsker.
Ali forteller blant annet at hun lever på hemmelig adresse uten navn på ringeklokken, og at politiet måtte tilkalles da hun så en fotballkamp ute med ektemannen. Hun skriver også at paret ikke får reist på en planlagt bryllupsreise til Italia på grunn av helsesituasjonen hennes.
– Jeg vil jo bare leve, ikke miste mine beste år til hat, skriver Ali.
Innlegget spredte seg raskt og ble delt av en rekke personer, blant dem Fritt ord-direktør Knut Olav Åmås.
– Vi er veldig mange som tenker på deg og støtter deg, Sumaya, i den umenneskelige situasjonen du nok en gang er blitt trakassert inn i, skrev Åmås i sin videredeling.
Samme kveld opprettet Tore Rasmussen, redaktør i den omstridte nettavisen Rabulisten, en innsamling på Spleis for å tilby Ali en «frivillig flybillett» til Somalia.
Pengene skulle gå til reisen dersom hun «takket ja», eller til Rasmussens eget feltarbeid om remigrasjon dersom hun «takket nei».
Også i kommentarfeltet under Åmås’ innlegg strømmet det inn personrettede og brutale kommentarer.
For første gang siden han opprettet Facebook-kontoen sin i 2009, valgte Fritt ord-direktøren å fjerne et offentlig innlegg.
– Det satt langt inne. Jeg har aldri gjort det før, sier Åmås til Subjekt.
Les også: Omstridt bok «nedlatende» presentert av Norli. Nå legger bokhandleren seg flat
Samlet inn 1.410 kroner til Somalia
Innsamlingen ble opprettet klokken mandag 20.40 og stengt av Spleis klokken 21.54.
– Den ble tatt ned fordi den var i strid med Spleis’ vilkår og retningslinjer, sier kommunikasjonssjef i Spleis Tone Mesna til Subjekt.
Ifølge Mesna var det samlet inn 1.410 kroner da innsamlingen ble stoppet og slettet. Pengene blir nå refundert til giverne.
Spleisen var ikke kvalitetssikret på forhånd.
– Spleis er en tillitsbasert tjeneste, og vi forutsetter at innsamlere kjenner og følger vilkårene våre når de oppretter en spleis. Vi har ikke mulighet til å forhåndsgodkjenne alle innsamlinger, men bruker automatiske filtre som fanger opp innhold som kan bryte med regelverket, sier hun.
Les også: Topper allerede lønnsstatistikken. Nå får hun dekket bil og pendling
– Bensin på bålet
Psykolog og forfatter Hedvig Montgomery mener episoden illustrerer et vanskelig dilemma: hvor raskt et personlig innlegg fra noen i en sårbar situasjon kan bli spredt videre, uten at det nødvendigvis hjelper.
– Jeg tror de heller mer bensin på bålet enn at de roer ned, sier Montgomery om videredeling og offentlig støtte til mennesker i en sårbar situasjon, og fortsetter:
– Når noe så sterkt og personlig deles vil det føre til mange kommentarer. Da vil noen reagere på motsatt måte enn det du hadde forventet.
Hun mener man bør tenke gjennom om de nærmeste er informert, om saken kan ha flere sider, og om den som publiserer, har kommet gjennom det verste.
– Jo vanskeligere ting er, desto viktigere er de nærmeste, sier hun.
Også de som lar seg berøre og deler innholdet videre, bør vente før de publiserer, mener Montgomery.
– Det er alltid en god regel her i livet at når du blir veldig berørt, vent med å trykke på «publiser».
Om hetsen Ali beskriver, er Montgomery klar:
– Det er ikke noen tvil om at denne typen hets mot et menneske er skadelig.
Samtidig understreker hun at hensynet til en person i en vanskelig situasjon må balanseres mot retten til å ytre seg.
– Ytringsfriheten er for alle, også når livet er svært vanskelig.
Hun mener den digitale offentligheten krever en ny forståelse av åpenhet.
– Å beskytte egen integritet og behandle hverandre hensynsfullt er blitt mer komplisert og har nye fallgruver.
Les også: Kritikken hagler mot Fritt ord. Nå får organisasjonen støtte fra presseveteraner
Fjernet innlegg for første gang
Knut Olav Åmås har vært på Facebook siden 2009. For første gang valgte han nå å fjerne et offentlig innlegg.
– Mengden med stygge kommentarer er veldig stor, i tillegg til all den varme og sterke støtten Sumaya får. Det er definitivt mest av det siste, men de tallrike hetserne roper så mye høyere, og det er så brutalt og personrettet, skrev han om beslutningen.
Overfor Subjekt forteller Åmås at han vanligvis lar kommentarfeltene stå åpne og bruker tid på å svare.
– Jeg mener man må stå i kommentarfeltene og bruke tid og krefter på å svare. Det er mitt ideal, og noe jeg alltid vil følge, sier han.
I begynnelsen forsøkte han å moderere enkeltkommentarer som gikk over streken. Etter hvert ble mengden for stor.
– Godt over 100 av 200 kommentarer som lå på veggen min, var personrettede og brutale, sier Åmås.
Kort tid etter deaktiverte Ali sin egen Facebook-konto. Da ønsket han ikke at kommentarfeltet på hans side skulle bli stående åpent.
– Det satt langt inne. Jeg har aldri gjort det før, sier han.
Les også: Hadia Tajik nytt styremedlem i Fritt ord
Ville vise «kostnadene» ved å være seg selv
Åmås forklarer hvorfor han valgte å dele Alis innlegg:
– Jeg har hatt kontakt med Sumaya og dem som står henne nærmest i flere dager, både før og etter at jeg publiserte Facebook-innlegget mitt, sier han.
Ifølge Åmås er Ali glad for støtten hun har fått.
– Hetsen er hun dessverre altfor godt kjent med. Det er ikke overraskende at den fortsetter også når hun er syk. Hun publiserte to innlegg på Facebook om situasjonen sin for å vise kostnadene ved å være den hun er, slik jeg forstår det.
Åmås sier at Ali ikke ønsker å bli umyndiggjort eller behandlet som et offer.
– Hun fortsetter sin kamp. Det var min vurdering da jeg skrev innlegget og delte lenken til hennes første Facebook-innlegg, sier han.
Les også: Redaktørforeningen mener Vedum burde faktasjekke seg selv
Presseetisk krevende
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, var blant dem som kommenterte Åmås’ nå skjulte Facebook-innlegg.
– Kjære Sumaya. Vi er mange som støtter og heier på deg, skrev hun.
Overfor Subjekt sier Nybø at saken illustrerer et krevende presseetisk dilemma.
Ali er en erfaren samfunnsdebattant med en stor offentlig plattform, påpeker hun. Samtidig befinner hun seg i en vanskelig livssituasjon.
– Presseetisk sett må man vise hensyn overfor personer som er i en vanskelig situasjon, og veie de ulike hensynene mot hverandre, sier Nybø.
Hun avviser samtidig at psykisk sykdom i seg selv gjør noen mindre egnet som kilde eller offentlig stemme.
– Å tenke at fordi noen er under behandling i psykiatrien, eller har en psykiatrisk diagnose, ikke skal kunne være kilder for mediene, er både feil og litt bakstreversk.
Subjekt har informert Sumaya Jirde Ali om at artikkelen publiseres, og bedt henne ta kontakt om hun ønsker å uttale seg.
Les også: Mer åpenhet, mer demokrati: 15 år senere er AP-hatet sterkere enn noen gang
