Leder

Museene bør prioriteres i gjenåpningen

Norske museers ventileringsprinsipper handler ikke bare om å sikre publikum god luft å puste i. De er skapt for å konservere noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander. Det innebærer ventilering som sørger for at smittebærende partikler ikke befinner seg i luften for lenge, skriver Danby Choi. (Foto: Christian Øen.)
Norske museers ventileringsprinsipper handler ikke bare om å sikre publikum god luft å puste i. De er skapt for å konservere noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander. Det innebærer ventilering som sørger for at smittebærende partikler ikke befinner seg i luften for lenge, skriver Danby Choi. (Foto: Christian Øen.)
En gjenåpning av museene vil være en god investering i helse. Helsegevinsten er kun avhengig av at gjenåpningen av museene ikke fører til et smitteboom. Dette finnes det ikke tall for å mene.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Museer må holde stengt som følge av strenge smitteverntiltak.

Siden påske har bruken av munnbind i Oslo stupt, og i helgen har mange unge invitert til «parkfester» i hovedstaden. Det bekymrer ekspertene, skriver Aftenposten.

En voksende tiltakstrøtthet brer seg om i samfunnet, og det er forståelig. Nedstenging av samfunnet kommer nemlig med både ante og uante konsekvenser.

Gjenåpning er konsekvensetisk

Tall fra FHI viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager som følge av nedstenging. Unge og aleneboende sliter mest.

Det kommer også frem at én av tre studenter er ensomme, og at én av fire ikke er fornøyd med livet.

Annonse

Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo, hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Derfor må strenge smitteverntiltak vurderes kritisk og konsekvensetisk. Man må spørre seg om medisinen ikke koster mer enn sykdommen, og om det vil være mulig å lette på enkelte områder, for å balansere byrder mot goder på en sofistikert måte.

Det er ikke bare nedstenging som gir bedre helse under en pandemi.

Tvert imot kan gjenåpning gi større helsegevinst. Depresjonen som beskrives i FHIs tall, er nettopp den som WHO tidligere har konkludert med at kunstopplevelser motvirker.

Helsegevinsten er da avhengig av at gjenåpningen av museene ikke fører til et smitteboom. Dette finnes det ikke tall for å mene.

Konservering er smittevern

På norske museer huser man noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander.

Konserveringen som foregår på disse museene, er litt som å drive med smittevern.

Det finnes tre former for kunstkonservering: preventiv konservering, korrigerende konservering og restaurering.

Gjennom forskning og studier er det vist at preventiv koservering er den mest kostnadseffektive og bærekraftige løsningen.

Derfor er museene gjennomsyret av preventive tiltak som begrenser menneskelig bevegelse og berøring.

I motsetning til i de irregulerte offentlige rommene, hvor unge samlet seg i helgen, er det allerede etablert vakthold på store museer og gallerier i Oslo.

God ventilasjon

Mange ble skuffet da åpningen av Munchmuseet meldte ytterligere forsinkelse.

Grunnen var et essensielt og avansert klimaanlegg.

Norske museers ventileringsprinsipper handler ikke bare om å sikre publikum god luft å puste i; de er skapt for å konservere noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander.

Det betyr at de er skapt for å ventilere slik at spytt og smittebærende partikler ikke befinner seg i luften for lenge.

I motsetning til på mange av butikkene og attraksjonene i samfunnet, er det forbudt å ta på gjenstander presentert på museum og galleri.

Det er også etablert normer om å bevege seg sakte og å snakke lavt.

Et allerede etablert vakthold, stor plass, enkel registrering og regulert innslipp bidrar til at museene er enda mer smittevernmessige.

Museene gjenåpner

Italia var et av verdens hardest koronarammede land. Likevel var de tidlig ute med å gjenåpne museene.

Et av hovedargumentene for gjenåpning er at det vil være en god investering. Det gir mye helse per smitterisiko.

Også i Portugal er museene nå gjenåpnet, sammen med skoler og utendørskafeer.

I Norge bør målet med en slik gjenåpning være å lette på trykket der hvor mennesker nå sosialiserer. Men også å gi de ensomme og ikke-sosiale helsefrembringende kunstopplevelser og stimulerende avbrekk fra hjemmekontor og -studier.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar