Hva har Vanessa Baird, Vibeke Tandberg og Eline Mugaas til felles?
De er ikke bare noen av landets mest anerkjente kunstnere, de er også tidligere mottakere av Lorck Schive Kunstpris.
Til høsten deles den tungtveiende kunstprisen ut for femte gang, og det er ikke bare Norges største kunstpris i kroner.
Vinneren går av med hele 500.000 kroner fra Lorck Schive og hustrus legat, men i anledningen er de fire nominerte kunstnerne også aktuelle med en storslagen utstilling på Trondheim kunstmuseum.
Akkurat nå kan du oppleve den sjeldent påkostede utstillingen – i både kroner og effort – i museets ærverdige saler, og det er stedsspesifikke verk og rykende fersk kunst – skapt for anledningen – som står på menyen.
De nominerte er Matias Faldbakken, Kira Wager, Tori Wrånes og Steinar Haga Kristensen, som på forskjellige vis har utmerket seg som noen av Norges mest fremtredende samtidskunstnere, og med svært ulike tilnærminger til det å skape kunst.
Matias Faldbakken
Førstnevnte, Matias Faldbakken, er kjent som både skjønnlitterær forfatter og kunstner, og arbeider innenfor en rekke medier, som skulptur, tegning og video.
Dette blir også synlig i hans nyeste utstilling, hvor Faldbakken har fått et helt rom til disposisjon.
– Det er en stund siden jeg har stilt ut, sier han.
Sist gang, i 2018, tok han over hele Astrup Fearnley-museet for seg selv.
– Det er fint å kunne stille ut i den flotte salen i Trondheim. Å vinne vil selvfølgelig være morsomt, for premien er raus, og jeg har respekt for de andre kunstnerne som jeg er nominert med, sier han.
Den 48 år gamle kunstneren vokste opp hos faren sin i en bygd utenfor Hamar i Hedmark, og forteller kunsten ble hans mulighet til å rømme unna et A4-liv.
– Jeg husker at jeg likte å tegne, og at jeg så på lønnsarbeid med skrekk, sier han lattermildt.
I dag lager han arbeider etter uttrykket imaginative dissens, eller fantasifull dissens.
– Min drivkraft i kunsten jeg lager, er at det skal kunne passe til det begrepet, sier Faldbakken.
Bilder forankret i rommet
Faldbakken legger bak seg meritter som Bjørnsonstipendet for The Cocka Hola Company (2002), P2-lytternes romanpris for boken «Vi er fem» og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris fra Norge i 2020 for samme bokutgivelse. Til Lorck Schive Kunstpris har han utformet verket «Monstrum».
– Jeg har lenge hatt en plan om å gjøre en utstilling med tegninger, hvor hver tegning står sammen med en skulptur i bengalakkert teglstein stående under, sier han.
Og det er nettopp det du kan oppleve i Faldbakkens bidrag til Lorck Schive Kunstpris-utstillingen.
– Skulpturene skal fungere som en slags vekt. En kloss. En stabel. Et møbel under tegningene. En sko? Noe som forankrer bildene i rommet, sier han, og fortsetter:
– Skulpturene klistrer seg dermed til salen, som har en brystning løpende rundt veggene. Og til museet som sådan, som er et teglsteinsbygg.
Verket til kunstneren har fått navnet «Monstrum».
– Ordet stammer fra latinske monstrare som betyr å advare, peke ut, vise frem eller de-monstrere. Ifølge noen ordbøker bety monstrum «å stille ut», sier han.
Tegningene til Faldbakken er en form for abstraksjoner laget med dette i bakhodet.
– Jeg mener jeg lager abstrakt kunst, med en fysisk og visuell tilstedeværelse som man kan gå og se på. For meg er kunst ikke-skriving, sier han.
Kira Wager
Wager har i likhet som Faldbakken fått tildelt et helt rom til i utstillingen. Men i motsetning til Faldbakken, forteller den svenske kunstneren at hun er «veldig opptatt av enkeltbilder».
Følgelig har hun hengt maleriene opp på en klassisk måte.
– Tidligere likte jeg å gruppere bilder i klumper, men nå jobber jeg mer med enkeltverk, og ikke serier, sier hun.
Til Lorck Schive Kunstpris har hun bidratt med «Olje på PVC», en serie som har dialogen mellom fotografi og maleri som et gjennomgående trekk.
– Når jeg maler utgår jeg alltid fra fotografi. Jeg vil male ting jeg har sett og opplevd selv. Da er hukommelsen utifra det jeg har sett, lettere å tolke, sier hun.
Hun betegner sin kunstneriske praksis som basert på intuisjon, så vel som å stille spørsmål ved maleriske metoder.
– Bildene er ofte ganske enkle og banale, sier hun, og fortsetter:
– Det er gjerne noe med fargene eller lyset, eller hva menneskene uttrykker på tidspunktet bildet blir tatt, som vekker min interesse for å male det.
En nordisk blanding
Wager kommer fra Laxå, som er et lite sted mellom Göteborg og Stockholm, men har vokst opp i Helsingfors i Finland.
– Jeg er en nordisk blanding, sier Wager, og fortsetter:
– En av brødrene til min norske bestefar var maler, og han hadde malt et fint landskap som hang i stuen til bestefar. Jeg husker at jeg drømte meg bort i bildet i stive selskaper, og var veldig fascinert over hvor levende det var, sier hun.
Wager er innkjøpt til samlinger som Nordea, Statoil, DNB, Storebrand, Utenriksdepartementet og Haugesund billedgalleri. Hun er representert med flere verk i Nasjonalmuseets samling og har hatt store utsmykninger på Stortinget, hos Høgskolen i Oslo og DNB.
Wager har alltid vært fascinert av gamle trykketeknikker, og arbeider selv på en tradisjonell måte med maleriene.
– Jeg printer ut et fotografi, og ruter opp det originale, så har jeg hvite plater som jeg risser inn rutenettet og overfører det del for del, forteller Wager entusiastisk.
Videre forteller hun at Lorck Schive Kunstpris er en stor anerkjennelse.
– Å være nominert er en stor anerkjennelse i seg selv. Jeg synes hele prisen er fint demokratisk lagt opp, alle får like mye fokus. Det er også veldig fint å stille ut i de flotte lokalene. Det er et av de første byggene i Norge laget for å vise kunst i, og stille ut maleri, og har fantastiske lysforhold, sier hun.
Tori Wrånes
Tori Wrånes (f. 1978) jobber med skulptur, performance, lyd og installasjon, og i hennes del av Trondheim kunstmuseum er det få elementer som utgjør den store kunsten.
Verket har fått tittelen «Gratulerer/Kondolerer».
– Jeg har skapt en kulisse for en performance som aldri skjer. Jeg kjenner at det er der jeg er nå. Skikkelig fravær av «live»-opplevelser og fysiske møter, sier hun.
Installasjonen består av en portal plassert midt i rommet.
– Det handler vel om en overgang. Å ta en avgjørelse eller valg som endrer alt, forteller Wrånes.
Kunstneren hadde egentlig med seg flere skulpturer, men under installasjonen fikk hun en ny åpenbaring.
– Jeg likte den ene skulpturen så godt. Jeg synes den gjorde noe veldig fysisk med rommet, og tok nesten ut alt annet, sier hun.
Skulpturen som ble igjen er en slags portal, en buet dørkarm som veldig fysisk lagde en overgang fra den ene siden av rommet til den andre.
– Det kjentes som om de som kom inn i rommet også på et vis ble del av skulpturen, fordi det ble så ladning mot den portalen. Vil personen gå gjennom, hva skjer om hen gjør det?
Vegger som verk
Tori Wrånes’ arbeider kan beskrives som drømmeaktige og surrealistiske, og selv sier Wrånes at hun «tegner med lyd».
Dette gjør hun for eksempel når Tori Wrånes plasserer operasangere på sykler, musikere i en skiheis eller selv henger i tuppen av en heisekran, 40 meter over bakken og synger duett med rådhusklokkene i Oslo.
På Trondheim kunstmuseum er det den nevnte portalen, i tillegg et par sko som angivelig tilhører en lydinstallasjon som «plystrer fra loftet».
– Jeg tror skoene tilhører personen som skal komme ned å gjøre performance, men vi vet ikke når, eller om hen kommer til å gå gjennom glasstaket, eller bare bli stående, sier hun.
Selve veggene er også en del av utstillingen til kunstneren.
– På den ene sideveggen i rommet er det karvet inn ett blåskjell. Det ligger inni veggen. På den måten tenker jeg at veggen også blir en skulptur og den veggen som møter veggen, og den veggen som møter veggen som møter veggen og taket, og gulvet som møter veggene, forklarer hun og fortsetter:
– Jeg tenker at det lille blå skjellet gjør at hele rommet blir en skulptur, fordi skjellet er risset inn i huden på rommet, sier Wrånes.
På spørsmål om hva Lorck Schive Kunstpris betyr for henne, forteller Wrånes at det er rørende å bli verdsatt av sine egne.
– Det er ikke mulig å konkurrere i kunst. Jeg tenker at det å være nominert sammen med de tre andre kunstnerne, som jeg liker godt, er ærefullt. Det er spesielt fint at det er kollegaer som nominerer til denne prisen. Det er rørende å bli verdsatt av sine egne, sier hun.
Steinar Haga Kristensen
Den fjerde kunstneren, Oslobaserte Steinar Haga Kristensen, er kjent for sine monumentale og mangefasetterte arbeider.
Kanskje husker du ham for den om lag 100 kvadratmeter store fresken i Oslo rådhus sitt venstre tårn.
Praksisen hans er preget av en type selvutgraving eller fordøyelse, hvor kunstneren repetitivt bruker sin egen kunstneriske virksomhet og motiver som grunnlag for stadig nye repetisjoner på tvers av medium og tematikk.
En humanoid figur
På Trondheim kunstmuseum har Kristensen satt sammen mange ulike elementer, som skulptur, maleri, grafikk og dataspill.
Verket har fått tittelen «Ultraidentifikasjonspaviljong», som er nye sammenstillinger av Kristensens tidligere arbeider.
– Utstillingen består av ulike sammenkomster rundt avatavisering av en humanoid figur som utgjør hovedmotivet i grafikkserien «Jubileum 2020» (2020), sier Kristensen, og fortsetter:
– Avataren er plassert og programmert for begrenset interaksjon i en virtuell total verden, konstruert ut ifra digitale reproduksjoner av de singulære verkene i utstillingen. Spillet annekterer og foregriper seg på betrakterskapets estetiske impuls og leder hen rundt i en paviljong som hyperkontekstualiserer tingenes relative forhold lesernes relevans.
Kristensen har stilt ut blant annet på Kunsthall Oslo, Kode i Bergen og Wiels Contemporary Art Cente i Brussel.
Få med deg utstillingen
Denne utstillingen er å se på Trondheim kunstmuseum akkurat nå.
Prisutstillingen vises til og med 19. september.
Vinneren av Lorck Schive Kunstpris lanseres 18. august.
