Advarer mot «jentemonsteret»

Pønkbandet Hudkreft er ute med ny låt som svir

Pønkbandet Hudkreft ble nylig signert på det anerkjente plateselskapet Fysisk format. Nå er de ute med sin første singel fra det forventningsfulle albumet. Fra toppen og med klokken: Roksana Niebrzegowska, Johannes Granaas Danielsen, Stella Oter Lindeberg og Leah Røkke. (Foto: Ignat Wiig)
Pønkbandet Hudkreft ble nylig signert på det anerkjente plateselskapet Fysisk format. Nå er de ute med sin første singel fra det forventningsfulle albumet. Fra toppen og med klokken: Roksana Niebrzegowska, Johannes Granaas Danielsen, Stella Oter Lindeberg og Leah Røkke. (Foto: Ignat Wiig)
En ubehagelig opplevelse ble opphavet til det nye begrepet og låten «Jentemonsteret». Bandet er heller ikke redd for å komme med konkrete eksempler på hvem «jentemonsteret» kan være.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Hudkreft slipper ny låt.

Nysignert hos plateselskapet Fysisk format, er Hudkreft klar med sitt debutalbum i september. Før den tid kan man vente seg flere singler fra bandet, som består av gitarist og vokalist Leah Røkke, trommeslager Stella Oter Lindeberg, gitarist Roksana Niebrzegowska og bassist Johannes Granaas Danielsen.

Den første singelen ut er «Jentemonsteret».

– Det er en låt som handler om folk som tafser og gjør ekle ting. Vi prøver å gjøre det til et begrep. Både substantiv, adjektiv og verb, sier Lindeberg.

Opphavet til ordet, kommer fra en noe som skjedde på Oslo S sent på kvelden.

Annonse

– Vi sto og ventet på det siste toget, da en mann i 50-årene sto og så på oss, før han kom bort. «Bare syns dere var så søte», sa han. Vi lo litt, og alt var veldig rart. Så sa han: «dere vet hva dem kaller meg? Jentemonsteret», sier Røkke.

Da bandet skulle skrive låten, fortalte de en del historier til hverandre om ganger de har blitt jentemonstra.

– Jeg tror alle jenter har en historie hvor de har blitt jentemonstra på en eller annen måte. Jentemonstre føler de har makt til å si hva de vil og ta hvor de vil, det er helt forferdelig, sier Røkke.

– For dem er det sikkert sett på som et positivt begrep. At man liksom er litt «beast». Ordet kan romme begge perspektivene, sier Danielsen.

For bandet blir det å snu begrepet til noe negativt, en måte å ta kontroll. I det siste har bandet også tatt en ny musikalsk retning, med mer elementer av ska, og mer melodiøse basslinjer. Sistnevnte krediterer de til bandets ferskeste medlem, Johannes.

– De nye sangene er søtere, kommenterer han.

– Ja, det har nok med at Johannes er indiegutt, men vi har fortsatt ikke mistet det røffe og skarpe, legger Røkke til.

Det nyeste medlemmet til Hudkreft, bassist Johannes Granaas Danielsen, mener han bidrar med mer sødme til musikken. Men de skal ikke legge fra seg det røffe og det skarpe med det første. (Foto: Hudkreft/presse.)

Sinte pønkere

«Band fra Oslo-området. Vi spiller punk og er generelt sinna», står det i beskrivelsen av bandet på Facebook. Noe som man lett hører i tekstene til Hudkreft.

– Alt starter gjerne med at Leah eller Johannes kommer med et riff, og vi alle er med på å lage musikken basert på det. Deretter kommer teksten, da spør vi gjerne oss selv om hva som har gjort oss sinte i det siste, sier Niebrzegowska.

Selv om de gjerne er sinte i tekstene sine, faller det dem også naturlig å pakke inn de sinte budskapene med humor.

– Vi har fått tilbakemelding på at vi er veldig morsomme under konserter, sier Roksana.

– Jeg vil si vi tar del i den kollektive norske humoren. Vi setter oss selv og andre i andre kleine situasjoner, sier Lindeberg.

– Under en strømmekonsert i fjor, spurte vi de som filmet om de ville ta en moshpit. Det ble bare kleint da de ikke gjorde det, legger Niebrzegowska til.

Humoren er også til stede på «Jentemonsteret». Det å kritisere jentemonstre ved å gjøre narr av dem, blir en slags måte å ta igjen.

– Det kunne det blitt en langt mer ubehagelig låt om vi hadde sunget «Jeg har blitt seksuelt trakassert», enn når vi distanserer oss fra det vonde med begreper, sier Lindeberg.

(Foto: Ignat Wiig.)

«Nevemagnetene» får høre det

I «Jentemonsteret» omtaler bandet kjente personer som Trond Giske, Ørjan Burøe og Trine Skei Grande som eksempler på det de kaller «jentemonster». Bandet sier de ikke er redde for å nevne noen av dem.

– De kommer nok ikke til å høre låten, men om de gjør det får de seg en støkk, og det er bra, sier Lindeberg.

– Dette er folk som allerede har fått mye kritikk for å jentemonstre fra før, og det er vel egentlig ingen gråsone, legger Røkke til.

Debutalbumet deres, som har fått navnet «Nevemagnet», tar for seg flere grupper eller individer som bandet føler harme mot.

– Det er et knippe låter hvor vi kritiserer folk som er nevemagneter. Slik som jentemonstre, Trump, Manshaus og politiet, sier Niebrzegowska.

Selv om neven er mest metaforisk, mener bandet at en godt planta neve kan gjøre seg godt i visse situasjoner. De kan likevel bekrefte at de sloss veldig lite.

– Det må jo være provosert. Hvis noen tar på meg på en måte jeg ikke vil, må jeg jo få slå tilbake, sier Lindeberg.

(Foto: Hudkreft/presse.)

Et mulig hatbrev til Sørenga

Den andre siden av debutalbumet deres inneholder låtene som bandet allerede har gitt ut. De to sidene skiller seg også musikalsk.

– Vi gjør litt mer spenstige rytmiske ting. Både i melodi, instrumenter og hvordan vi synger. Vi er inni en ny æra og utviklet oss musikalsk. Tekstene også. Vi har vokst opp i bandet sammen, og rett og slett blitt flinkere, sier Røkke.

– Ja, og rent musikalsk er mye av det mye søtere enn de tidligere låtene, legger Danielsen til.

Søte låter er ikke noe Hudkreft er helt fremmed for å utforske videre. De nevner både julelåt og sommerlåt som ønskeprosjekter fremover. Det blir i så fall ikke helt uten bandets personlige preg.

– Vi har lekt med tanken om en sommerlåt som er et lite hatbrev til Sørenga, som er noe av det verste Oslo har. De rike folka som bor der blir også sure om man oppholder seg der på kvelden, sier Danielsen.

– I tillegg er det industrielt, upersonlig og stygt. Skittent og ekkelt vann, er det óg, legger Lindeberg til.

Selv foretrekker hun Frysja som badested.

Som de fleste andre, synes ikke Hudkreft at strømmekonserter kan erstatte helt den ekte varen, og venter på sommer og forhåpentligvis gjenåpning, blant andre ting.

– Aller helst håper vi jo å få gjøre en turné, men jeg gleder meg også veldig til å holde egen plate i hendene for første gang, sier Lindeberg.

– Det er faktisk litt fint å slippe å stresse med det musikalske så mye som vi har gjort det siste året. Nå har vi for eksempel jobbet med noen kleine sketsjer om jentemonstre på Facebook og Instagram. Jeg tror det er mye hyggelig som gjenstår nå, sier Niebrzegowska.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU