fbpx
Stjålne kunstskatter ender opp på verdens største museer

Pandora-papirene har avslørt kriminell praksis på museene

Historiker og lektor Anders Toft Lothe forklarer hvordan museer som The Met og British museum har blitt innrullert i ulovlige prosesser. (Foto: Privat.)
Historiker og lektor Anders Toft Lothe forklarer hvordan museer som The Met og British museum har blitt innrullert i ulovlige prosesser. (Foto: Privat.)
Pandora-papirene eksponerte ikke bare korrupsjon, skatteunndragelse og makteliter. De uetiske og kriminelle praksisene til museer og kunstsamlere har også blitt avslørt. Nå gjenstår det bare å se hva konsekvensene vil bli, skriver historiker og lektor Anders Toft Lothe.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens subjektive oppfatning. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er Verdens største museer blir innrullert i ulovligheter, avslører pandora-papirene

Det er International Consurtium of Investigative Journalists som har stått bak de svært omfattende avsløringene knyttet til Panama-papireie, Paradise-papirene og nylig Pandora-papirene. Både IMF og USAs president Joe Biden har utrykt stor bekymring siden avsløringene har vist hvordan skatteparadisene er brukt av korrupte politikere, kriminelle nettverk og terrorfinansiering.

Men i Pandora-papirene rettet ICJI oppmerksomhetene mot et relativt uutforsket problem; tyveri, smugling og ulovlig kjøp av kunst og antikviteter. Disse avsløringene har vært knyttet til flere av verdens mest respekterte kunst- og kulturinstitusjoner. Ashmolean, The Met, British Museum og Det australske nasjonalgalleriet har alle kommet på listen over museer og gallerier som har kjøpt eller mottatt gjenstander som har vært gjennom det som beskrives som ulovlige prosesser.

Plyndring og tyvegods

Flere av museene som nå må tåle kritikk har en fellesnevner: Kunstsamleren Douglas Latchford.

Latchford var en kontroversiell figur i sin tid og ble kjent for sin betydelige samling av kambodsjanske antikviteter. Han var omtalt som en mann som hadde «plyndret Kambodsja» og skal angivelig eid en privat samling på størrelsen med den i kambodsjanernes eget nasjonalmuseum. Latchford skal ha opparbeidet samlingen gjennom samarbeid med Røde Khmer-regimet på 1970-tallet. Gjennom det London-baserte auksjonshuset Spink & Son solgte han store mengder gjenstander til museer og private samlere verden over, noe som resulterte i en betydelig formue og et tvilsomt renomme.

Annonse

Latchford var under mistanke store deler av karrieren som kunstselger. Bøkene hans om kambodsjansk kunst fikk hard kritikk da de ofte innehold bilder av skulpturer som skal ha vært plyndret, og da han gikk bort i 2020 var han under etterforskning av amerikanske myndigheter. Museene og kunstsamlerne som har vært koblet til Latchford har heller ikke sluppet unna. The Met i New York returnere kunstverk de hadde kjøpt av Latchford i 2013, og i 2016 ble den anerkjente gallerieieren Nancy Wiener tiltalt for å eie tyvegods, som inkluderte to statuer hun også hadde kjøpt av Latchford.

Lyspunkt og håp

Selv om dette så langt har vært en trist historie om tyveri og plyndring, er det et stort lyspunkt. Pandora-papirenes avsløringer kan ha berget det som er igjen av Latchfords samling og ført til at flere stjålne gjenstander blir returnert. Gjennom sitt samarbeid med Washington Post har ICJI avslørt hvordan Latchford før sin bortgang startet prosessen med å overføre sin formue og kunstsamling til datteren Julia Latchford. En formue tjent på plyndring og eierskapet av tyvegods skulle gjemmes i selskaper og fond i skatteparadisene på De britiske jomfruøyene og Jersey. Julia Latchford hadde fra tidligere gitt lovnader om å returnere flere gjenstander til kambodsjanske myndigheter, men er nå under et betydelig større press siden det er avslørt hvordan hun lenge har vært involvert i farens arbeid. Det samme presset ligger nå også på museene, galleriene og kunstsamlerne som har vært koblet til Latchford.

Hva mer kan gjøres?

ICJIs avsløringer viste en dimensjon knyttet til bruken av skatteparadis og avsløringene har hatt effekt. Etter avsløringene har flere kunstmuseer i USA allerede gått i dialog med amerikanske myndigheter for å overlevere gjenstander og kunst til kambodsjanske myndigheter. Men Tess Davis, lederen av organisasjonen Antiques Collection, har uttalt at hun er skuffet over responsen så langt. Kambodsjas kulturminister, Phoeurng Sackona, har også bønnfalt det internasjonale samfunnet om hjelp til å spore opp tyvegodset.

Men hva mer kan gjøres? De store globale initiativene som forhåpentligvis kommer i kjølvannet av Pandora-papirene (som de annonserte planene til Biden-administrasjonen og IMF) må inkludere et søkelys på mer transparens i den internasjonale kunsthandel. Museene, galleriene og samlerne som har vært involvert med samlere som Latchford må holdes ansvarlige og ikke få muligheten til å gjemme seg bak unnskyldninger og lovnader om å gjøre opp for seg. Presset på Latchfords etterkommere må også opprettholdes.

Men mest av alt må ICJI få støtten de ber om. Dette må være økonomisk støtte fra uavhengige økonomiske kilder som ikke er knyttet til stater eller internasjonale organisasjoner. Kritisk journalistikk har nok en gang avslørt uhyggelige sider ved verdenssamfunnet. Muligheten til å ta grep har kommet. Om ikke det skjer er det bare et spørsmål om tid før en ny Douglas Latchford dukker opp og fortsetter plyndringen.

Anders Toft Lothe (31) er historiker og lektor i den videregående skolen.

Du kommer til å elske Subjekt Pluss!

(Hvis du liker det du leser)
Det er ingen bindingstid

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnement ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar