Ikke første gang

Toåring døde av omskjæring. Nå må vi få slutt på galskapen

Lillebroren til den toåringen fikk også livstruende blødninger, og ble brakt til Perth barnesykehus. (Foto: Paul Kane/Getty Images.)
Lillebroren til den toåringen fikk også livstruende blødninger, og ble brakt til Perth barnesykehus. (Foto: Paul Kane/Getty Images.)
Det er ikke første gang et lite barn dør etter omskjæring. Myndighetene bør se på hvor ulikt lovverket behandler gutte- og jentebarn, skriver Kjersti Marie Grinde og Morten Guldberg på den internasjonale menneskerettighetsdagen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Toåring døde av omskjæring. Intakt Norge ber norske myndigheter se på lovverket.

Det rapporteres at toåringen som nylig døde etter omskjæring i Australia antagelig døde på grunn av anestesien som ble brukt.  Dette er en velkjent risiko ved narkose, men også ved bruk av lokalbedøvelse dersom den går inn i blodbanen. Lokalbedøvelse er forøvrig ofte ineffektivt ved omskjæring.

Lillebroren hans på syv måneder fikk en stor og livstruende blødning etter sin omskjæring. Dette er også en velkjent risiko som har tatt flere liv, også en norsk gutt sitt våren 2012.

Ingen vil lide eller trues på noen måte av at alle barn får lik rett til å bli voksne med kjønnsorganene sine intakte. Voksne må kunne tilpasse ritualer, tro og tradisjoner lite grann i stedet for å risikere gutters liv og beste, og å endre deres kjønnsorgan for alltid.

Les også: Alle barn eier ikke kroppen sin

Annonse

Religionsfrihet for barna

Religionsfriheten er også en menneskerettighet som vil styrkes av at alle gutter får slippe å få endret kroppene sine i en religions navn. Velinformerte voksne som finner det meningsfylt og ønsker omskjæring for seg selv kan få det utført, og det på langt tryggere og bedre smertelindrende måter, og dessuten med bedre resultat på sine ferdig utviklede kjønnsorganer enn barn kan få.

En kjønnsnøytral aldersgrense på 18 år for omskjæring er ingen garanti for at noen ikke vil bryte loven og skjære om jenter eller gutter likevel, men det er den beste måten vi har for å få voksne til å la være å skjære om barn på. Det er ikke lov å slå barn, men noen gjør det likevel. Men da kan vi gripe inn og stanse det, og det har vi plikt til. Ofre for blant annet vold som barn kan også få en anerkjennelse og erstatning fra samfunnet.

Legen og klinikken som skar om disse to brødrene er visst erfarne innen omskjæring, og det ser så langt ikke ut til at de brøt med lovlige metoder for omskjæring av gutter, heller ikke vår norske lov. Lovlige metoder for omskjæring av gutter uten medisinsk nødvendighet aksepterer at gutters kjønnsorgan skades og endres for livet, samt at barn uten medisinsk god grunn utsettes for risikoer som også inkluderer risiko for død.

At noen barn kan få skåret av en frisk, funksjonell, følsom og beskyttende del av kroppen uten medisinsk god grunn er åpenbart i strid med grunnleggende medisinsk etikk, barnekonvensjonen og universelle menneskerettigheter. Det er den internasjonale menneskerettighetsdagen i dag, og vi håper flere vil delta i denne livsviktige menneskerettighetskampen.

Les også: Ytringsfrihetens fire utfordringer

Sprikende lovverk

Vi ber våre folkevalgte om å se nøye gjennom hvor ulike lovene våre «lov om rituell omskjæring» (av gutter) og «lov om forbud mot kjønnslemlestelse» (av jenter og kvinner) er. Omskjæring av ett kjønn og de voksne de skal bli (ikke alle gutter vil vokse opp til å ville ha kjønnsuttrykk- og -identitet som menn) tas lett på, bagatelliseres og romantiseres, mens alle typer omskjæring av et annet kjønn, både barn og voksne, fremstilles som noe som er mest ondsinnet ment fra de med slik tradisjonell eller religiøst begrunnet praksis.

Ingen som har omskjæringskultur sier at de vil lemleste barna sine. De sier at de vil skjære dem om og tror at det er nødvendig, viktig eller positivt for dem på en eller flere måter. Men det er ikke det.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det. I denne sammenheng passer ordtaket godt.

Les også: Hun har måttet stå i mange stormer. Nå er Sarah Gaulin ny leder i Lim

Ingen trues av forbud mot barnemishandling

Flere innser hvor skadelig, risikabelt og unødvendig omskjæring er, og forlater praksisen. Det gjelder jøder, muslimer, amerikanere og andre, men det går ikke raskt nok. Vi har ingen barn å miste, og barn har ikke godt av å miste forhuden sin. Alle må få rett til å bli voksne med en ubeskåret kropp og seksualitet.

Hvorfor kan ikke Norge gå først ut med å stå opp for disse aller mest grunnleggende likeverdsprinsippene? Og hvorfor ikke nå? Flere land vil sannsynlig støtte det og raskt følge etter.

Ingen minoriteter vil trues av det. Tvert imot. Individer som er barn er vår minste, mest sårbare og maktesløse minoritet. Barn er helt prisgitt at vi voksne ivaretar dem og deres rettigheter som barn og fremtidige voksne. Mange voksne som har blitt omskåret som barn har modig stått frem for å beskytte andre barn mot det som er blitt gjort mot dem. Vi må lytte til dem, og vi må minnes og aldri glemme de guttene som har mistet livet sitt.

Kjersti Marie Grinde er styreleder i Intakt Norge

Morten Guldberg er styremedlem i Intakt Norge

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar