Ikke første gang

Toåring døde av omskjæring. Nå må vi få slutt på galskapen

Lillebroren til den toåringen fikk også livstruende blødninger, og ble brakt til Perth barnesykehus. (Foto: Paul Kane/Getty Images.)
Lillebroren til den toåringen fikk også livstruende blødninger, og ble brakt til Perth barnesykehus. (Foto: Paul Kane/Getty Images.)
Det er ikke første gang et lite barn dør etter omskjæring. Myndighetene bør se på hvor ulikt lovverket behandler gutte- og jentebarn, skriver Kjersti Marie Grinde og Morten Guldberg på den internasjonale menneskerettighetsdagen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Toåring døde av omskjæring. Intakt Norge ber norske myndigheter se på lovverket.

Det rapporteres at toåringen som nylig døde etter omskjæring i Australia antagelig døde på grunn av anestesien som ble brukt.  Dette er en velkjent risiko ved narkose, men også ved bruk av lokalbedøvelse dersom den går inn i blodbanen. Lokalbedøvelse er forøvrig ofte ineffektivt ved omskjæring.

Lillebroren hans på syv måneder fikk en stor og livstruende blødning etter sin omskjæring. Dette er også en velkjent risiko som har tatt flere liv, også en norsk gutt sitt våren 2012.

Ingen vil lide eller trues på noen måte av at alle barn får lik rett til å bli voksne med kjønnsorganene sine intakte. Voksne må kunne tilpasse ritualer, tro og tradisjoner lite grann i stedet for å risikere gutters liv og beste, og å endre deres kjønnsorgan for alltid.

Les også: Alle barn eier ikke kroppen sin

Annonse

Religionsfrihet for barna

Religionsfriheten er også en menneskerettighet som vil styrkes av at alle gutter får slippe å få endret kroppene sine i en religions navn. Velinformerte voksne som finner det meningsfylt og ønsker omskjæring for seg selv kan få det utført, og det på langt tryggere og bedre smertelindrende måter, og dessuten med bedre resultat på sine ferdig utviklede kjønnsorganer enn barn kan få.

En kjønnsnøytral aldersgrense på 18 år for omskjæring er ingen garanti for at noen ikke vil bryte loven og skjære om jenter eller gutter likevel, men det er den beste måten vi har for å få voksne til å la være å skjære om barn på. Det er ikke lov å slå barn, men noen gjør det likevel. Men da kan vi gripe inn og stanse det, og det har vi plikt til. Ofre for blant annet vold som barn kan også få en anerkjennelse og erstatning fra samfunnet.

Legen og klinikken som skar om disse to brødrene er visst erfarne innen omskjæring, og det ser så langt ikke ut til at de brøt med lovlige metoder for omskjæring av gutter, heller ikke vår norske lov. Lovlige metoder for omskjæring av gutter uten medisinsk nødvendighet aksepterer at gutters kjønnsorgan skades og endres for livet, samt at barn uten medisinsk god grunn utsettes for risikoer som også inkluderer risiko for død.

At noen barn kan få skåret av en frisk, funksjonell, følsom og beskyttende del av kroppen uten medisinsk god grunn er åpenbart i strid med grunnleggende medisinsk etikk, barnekonvensjonen og universelle menneskerettigheter. Det er den internasjonale menneskerettighetsdagen i dag, og vi håper flere vil delta i denne livsviktige menneskerettighetskampen.

Les også: Ytringsfrihetens fire utfordringer

Sprikende lovverk

Vi ber våre folkevalgte om å se nøye gjennom hvor ulike lovene våre «lov om rituell omskjæring» (av gutter) og «lov om forbud mot kjønnslemlestelse» (av jenter og kvinner) er. Omskjæring av ett kjønn og de voksne de skal bli (ikke alle gutter vil vokse opp til å ville ha kjønnsuttrykk- og -identitet som menn) tas lett på, bagatelliseres og romantiseres, mens alle typer omskjæring av et annet kjønn, både barn og voksne, fremstilles som noe som er mest ondsinnet ment fra de med slik tradisjonell eller religiøst begrunnet praksis.

Ingen som har omskjæringskultur sier at de vil lemleste barna sine. De sier at de vil skjære dem om og tror at det er nødvendig, viktig eller positivt for dem på en eller flere måter. Men det er ikke det.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det. I denne sammenheng passer ordtaket godt.

Les også: Hun har måttet stå i mange stormer. Nå er Sarah Gaulin ny leder i Lim

Ingen trues av forbud mot barnemishandling

Flere innser hvor skadelig, risikabelt og unødvendig omskjæring er, og forlater praksisen. Det gjelder jøder, muslimer, amerikanere og andre, men det går ikke raskt nok. Vi har ingen barn å miste, og barn har ikke godt av å miste forhuden sin. Alle må få rett til å bli voksne med en ubeskåret kropp og seksualitet.

Hvorfor kan ikke Norge gå først ut med å stå opp for disse aller mest grunnleggende likeverdsprinsippene? Og hvorfor ikke nå? Flere land vil sannsynlig støtte det og raskt følge etter.

Ingen minoriteter vil trues av det. Tvert imot. Individer som er barn er vår minste, mest sårbare og maktesløse minoritet. Barn er helt prisgitt at vi voksne ivaretar dem og deres rettigheter som barn og fremtidige voksne. Mange voksne som har blitt omskåret som barn har modig stått frem for å beskytte andre barn mot det som er blitt gjort mot dem. Vi må lytte til dem, og vi må minnes og aldri glemme de guttene som har mistet livet sitt.

Kjersti Marie Grinde er styreleder i Intakt Norge

Morten Guldberg er styremedlem i Intakt Norge

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar