Opplev mystikk og myter i norsk kunst

Theodor Kittelsen er en av Norges største kunstnernavn. Hans mesterverk, «Da Huldra forsvant» (1908), kan oppleves på Blaafarveværket denne sommeren. (Foto: Presse.)
Theodor Kittelsen er en av Norges største kunstnernavn. Hans mesterverk, «Da Huldra forsvant» (1908), kan oppleves på Blaafarveværket denne sommeren. (Foto: Presse.)
Utstillingen «Mellom to verdener» handler om menneskets fantasi og sterke fortellertradisjon, og hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener. Opplev utstillingen fra 21. mai på Blaafarveværket.
Saken er Dette er en annonse for Blaafarveværkets nye utstilling.

Nye kunstutstillinger er en viktig ingrediens når Blaafarveværket hver vår åpner dørene, og 2022 er intet unntak.

Etter fjorårets store suksess med 60 høydepunkter fra Nasjonalmuseets samling er listen lagt høyt.

Det blir spennende å se publikums reaksjoner når utstillingen «Mellom to verdener» åpner 21. mai.

Theodor Kittelsen, «Dragen våkner» (1903).

Mystikk og myter i norsk kunst 1850–1950

Vår verden bygger på myter og sagn. Det er slik vi kan forklare alt det uforklarlige. Utstillingen «Mellom to verdener» på Blaafarveværket handler om menneskets fantasi og sterke fortellertradisjon, og hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener.

Annonse

Motivene av de 38 norske kunstnerne i utstillingen understreker forestillingen om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan måles og veies. Blant de representerte kunstnerne finner vi en lang rekke kjente navn; Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Gustav Wentzel, Christian Skredsvig, Hannah Ryggen, Adolph Tidemand, Olaf Lange, Gerhard Munthe, Gustav Vigeland, Eilif Peterssen, Nikolai Astrup, Fridtjof Nansen, Kitty Kielland, John Savio, Christian Krohg, Joronn Sitje og Otto Sinding med flere.

Se utstillingen her!

Olaf Lange, «Havfrue» (1905).

Jubileum

Blaafarveværket er mer enn bare kunst og 2022 er et spesielt år. Det er 250 år siden det ble funnet koboltmalm i området som igjen satte i gang gruvedrift og det som skulle bli et industrieventyr uten sidestykke.

Blaafarveværket var i sine velmaktsdager på 1820-1840-tallet en av Norges største arbeidsplasser. Verkets ferdige produkt, koboltblått pigment, ble eksportert verden rundt.

Jubileet markeres i sommer med flere nye utstillinger og aktiviteter. Malmfunnet i 1772 vies stor oppmerksomhet på Koboltgruvene mens vi på Værket viser hvordan kobolt benyttes i dagens samfunn.

Bendik Kaltenborn har tegnet plakaten om sin egen utstilling på Kittelsen-museet, 2022.

Bendik Kaltenborn på Kittelsen-museet

Kittelsen-museet på Koboltgruvene rommer en av de største samlingene av eventyrkunstneren Theodor Kittelsens originale verker. Samlingen teller over 100 verker og består av oljemalerier, tegninger, akvareller og treskjæringer. Kittelsens møbler som han laget selv og andre snurrepiperier skaper en trolsk og magisk stemning som fascinerer alle generasjoner.

Etter fjorårets suksess med Danny Larsens prikkede verker i sort-hvitt er det i år klart for Bendik Kaltenborns fantasirike og fargesprakende tegneunivers i galleriet på Kittelsen-museet.

Kaltenborns verden er full av humor, mystikk og galskap. Her finner vi fascinerende og elleville situasjoner – som til tider ligger fjernt fra virkeligheten, men som likevel oppleves allment og gjenkjennelige. Som hos Kittelsen gjenspeiles både fabulerende fortellinger og dagsaktuelle hendelser i Kaltenborns bilder.

Theodor Kittelsen, «Da Huldra forsvant» (1908).

Inspirert av Kittelsen

– Theodor Kittelsen har inspirert meg helt grunnleggende fra jeg var liten. Og han gjør det fortsatt, med sine eksepsjonelle stemninger, møte mellom det vakre og groteske, det bekmørke og det komiske, sier Bendik Kaltenborn.

Kaltenborn (f. 1980) er en av Norges fremste og prisbelønte illustratører.

– Jeg opplever at han virkelig var forut for sin tid og forbausende moderne i uttrykket, samtidig som han bevarte den gamle folkesjelen.»

I 1997 var han med å danne tegneseriekollektivet Dongery. De senere år har han blant annet deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland, hatt oppdrag for The New Yorker og The Washington Post, illustrert platecover for Todd Terje og gitt ut kortfilmen Liker Stilen.

Utstillingen på Kittelsen-museet viser et utvalg nye og eldre akvareller og digitaltegninger, samt keramikk som er helt nytt i hans kunstneriske produksjon.

Et rufsete univers framstilt med en ren strek. Hadde den vært musikk, ville den vært cool jazz, skriver Knut Nærum i «Serier som vil deg vel» (2009).

Kunst også på Nyfossum

Blaafarveværkets direktør hadde en staselig bolig på Nyfossum, et steinkast fra Værket. Direktørboligen fra 1820-tallet rommer i dag en permanent utstilling av Ida Lorentzens pasteller der hun har tolket rommene i bygget. I tømmerlåven kan man oppleve en runestein fra 3-500-tallet, «Byesteinen», i sin tid funnet på Bye gård i Sigdal, en drøy mil unna.

Se utstillingen her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar