Nye kunstutstillinger er en viktig ingrediens når Blaafarveværket hver vår åpner dørene, og 2022 er intet unntak.
Etter fjorårets store suksess med 60 høydepunkter fra Nasjonalmuseets samling er listen lagt høyt.
Det blir spennende å se publikums reaksjoner når utstillingen «Mellom to verdener» åpner 21. mai.
Mystikk og myter i norsk kunst 1850–1950
Vår verden bygger på myter og sagn. Det er slik vi kan forklare alt det uforklarlige. Utstillingen «Mellom to verdener» på Blaafarveværket handler om menneskets fantasi og sterke fortellertradisjon, og hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener.
Motivene av de 38 norske kunstnerne i utstillingen understreker forestillingen om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan måles og veies. Blant de representerte kunstnerne finner vi en lang rekke kjente navn; Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Gustav Wentzel, Christian Skredsvig, Hannah Ryggen, Adolph Tidemand, Olaf Lange, Gerhard Munthe, Gustav Vigeland, Eilif Peterssen, Nikolai Astrup, Fridtjof Nansen, Kitty Kielland, John Savio, Christian Krohg, Joronn Sitje og Otto Sinding med flere.
Se utstillingen her!
Jubileum
Blaafarveværket er mer enn bare kunst og 2022 er et spesielt år. Det er 250 år siden det ble funnet koboltmalm i området som igjen satte i gang gruvedrift og det som skulle bli et industrieventyr uten sidestykke.
Blaafarveværket var i sine velmaktsdager på 1820-1840-tallet en av Norges største arbeidsplasser. Verkets ferdige produkt, koboltblått pigment, ble eksportert verden rundt.
Jubileet markeres i sommer med flere nye utstillinger og aktiviteter. Malmfunnet i 1772 vies stor oppmerksomhet på Koboltgruvene mens vi på Værket viser hvordan kobolt benyttes i dagens samfunn.
Bendik Kaltenborn på Kittelsen-museet
Kittelsen-museet på Koboltgruvene rommer en av de største samlingene av eventyrkunstneren Theodor Kittelsens originale verker. Samlingen teller over 100 verker og består av oljemalerier, tegninger, akvareller og treskjæringer. Kittelsens møbler som han laget selv og andre snurrepiperier skaper en trolsk og magisk stemning som fascinerer alle generasjoner.
Etter fjorårets suksess med Danny Larsens prikkede verker i sort-hvitt er det i år klart for Bendik Kaltenborns fantasirike og fargesprakende tegneunivers i galleriet på Kittelsen-museet.
Kaltenborns verden er full av humor, mystikk og galskap. Her finner vi fascinerende og elleville situasjoner – som til tider ligger fjernt fra virkeligheten, men som likevel oppleves allment og gjenkjennelige. Som hos Kittelsen gjenspeiles både fabulerende fortellinger og dagsaktuelle hendelser i Kaltenborns bilder.
Inspirert av Kittelsen
– Theodor Kittelsen har inspirert meg helt grunnleggende fra jeg var liten. Og han gjør det fortsatt, med sine eksepsjonelle stemninger, møte mellom det vakre og groteske, det bekmørke og det komiske, sier Bendik Kaltenborn.
Kaltenborn (f. 1980) er en av Norges fremste og prisbelønte illustratører.
– Jeg opplever at han virkelig var forut for sin tid og forbausende moderne i uttrykket, samtidig som han bevarte den gamle folkesjelen.»
I 1997 var han med å danne tegneseriekollektivet Dongery. De senere år har han blant annet deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland, hatt oppdrag for The New Yorker og The Washington Post, illustrert platecover for Todd Terje og gitt ut kortfilmen Liker Stilen.
Utstillingen på Kittelsen-museet viser et utvalg nye og eldre akvareller og digitaltegninger, samt keramikk som er helt nytt i hans kunstneriske produksjon.
– Et rufsete univers framstilt med en ren strek. Hadde den vært musikk, ville den vært cool jazz, skriver Knut Nærum i «Serier som vil deg vel» (2009).
Kunst også på Nyfossum
Blaafarveværkets direktør hadde en staselig bolig på Nyfossum, et steinkast fra Værket. Direktørboligen fra 1820-tallet rommer i dag en permanent utstilling av Ida Lorentzens pasteller der hun har tolket rommene i bygget. I tømmerlåven kan man oppleve en runestein fra 3-500-tallet, «Byesteinen», i sin tid funnet på Bye gård i Sigdal, en drøy mil unna.
