Opplev mystikk og myter i norsk kunst

Theodor Kittelsen er en av Norges største kunstnernavn. Hans mesterverk, «Da Huldra forsvant» (1908), kan oppleves på Blaafarveværket denne sommeren. (Foto: Presse.)
Theodor Kittelsen er en av Norges største kunstnernavn. Hans mesterverk, «Da Huldra forsvant» (1908), kan oppleves på Blaafarveværket denne sommeren. (Foto: Presse.)
Utstillingen «Mellom to verdener» handler om menneskets fantasi og sterke fortellertradisjon, og hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener. Opplev utstillingen fra 21. mai på Blaafarveværket.
Saken er Dette er en annonse for Blaafarveværkets nye utstilling.

Nye kunstutstillinger er en viktig ingrediens når Blaafarveværket hver vår åpner dørene, og 2022 er intet unntak.

Etter fjorårets store suksess med 60 høydepunkter fra Nasjonalmuseets samling er listen lagt høyt.

Det blir spennende å se publikums reaksjoner når utstillingen «Mellom to verdener» åpner 21. mai.

Theodor Kittelsen, «Dragen våkner» (1903).

Mystikk og myter i norsk kunst 1850–1950

Vår verden bygger på myter og sagn. Det er slik vi kan forklare alt det uforklarlige. Utstillingen «Mellom to verdener» på Blaafarveværket handler om menneskets fantasi og sterke fortellertradisjon, og hvordan flere norske kunstnere gjennom tidene har visualisert mytiske vesener.

Annonse

Motivene av de 38 norske kunstnerne i utstillingen understreker forestillingen om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan måles og veies. Blant de representerte kunstnerne finner vi en lang rekke kjente navn; Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Gustav Wentzel, Christian Skredsvig, Hannah Ryggen, Adolph Tidemand, Olaf Lange, Gerhard Munthe, Gustav Vigeland, Eilif Peterssen, Nikolai Astrup, Fridtjof Nansen, Kitty Kielland, John Savio, Christian Krohg, Joronn Sitje og Otto Sinding med flere.

Se utstillingen her!

Olaf Lange, «Havfrue» (1905).

Jubileum

Blaafarveværket er mer enn bare kunst og 2022 er et spesielt år. Det er 250 år siden det ble funnet koboltmalm i området som igjen satte i gang gruvedrift og det som skulle bli et industrieventyr uten sidestykke.

Blaafarveværket var i sine velmaktsdager på 1820-1840-tallet en av Norges største arbeidsplasser. Verkets ferdige produkt, koboltblått pigment, ble eksportert verden rundt.

Jubileet markeres i sommer med flere nye utstillinger og aktiviteter. Malmfunnet i 1772 vies stor oppmerksomhet på Koboltgruvene mens vi på Værket viser hvordan kobolt benyttes i dagens samfunn.

Bendik Kaltenborn har tegnet plakaten om sin egen utstilling på Kittelsen-museet, 2022.

Bendik Kaltenborn på Kittelsen-museet

Kittelsen-museet på Koboltgruvene rommer en av de største samlingene av eventyrkunstneren Theodor Kittelsens originale verker. Samlingen teller over 100 verker og består av oljemalerier, tegninger, akvareller og treskjæringer. Kittelsens møbler som han laget selv og andre snurrepiperier skaper en trolsk og magisk stemning som fascinerer alle generasjoner.

Etter fjorårets suksess med Danny Larsens prikkede verker i sort-hvitt er det i år klart for Bendik Kaltenborns fantasirike og fargesprakende tegneunivers i galleriet på Kittelsen-museet.

Kaltenborns verden er full av humor, mystikk og galskap. Her finner vi fascinerende og elleville situasjoner – som til tider ligger fjernt fra virkeligheten, men som likevel oppleves allment og gjenkjennelige. Som hos Kittelsen gjenspeiles både fabulerende fortellinger og dagsaktuelle hendelser i Kaltenborns bilder.

Theodor Kittelsen, «Da Huldra forsvant» (1908).

Inspirert av Kittelsen

– Theodor Kittelsen har inspirert meg helt grunnleggende fra jeg var liten. Og han gjør det fortsatt, med sine eksepsjonelle stemninger, møte mellom det vakre og groteske, det bekmørke og det komiske, sier Bendik Kaltenborn.

Kaltenborn (f. 1980) er en av Norges fremste og prisbelønte illustratører.

– Jeg opplever at han virkelig var forut for sin tid og forbausende moderne i uttrykket, samtidig som han bevarte den gamle folkesjelen.»

I 1997 var han med å danne tegneseriekollektivet Dongery. De senere år har han blant annet deltatt i en rekke utstillinger i inn- og utland, hatt oppdrag for The New Yorker og The Washington Post, illustrert platecover for Todd Terje og gitt ut kortfilmen Liker Stilen.

Utstillingen på Kittelsen-museet viser et utvalg nye og eldre akvareller og digitaltegninger, samt keramikk som er helt nytt i hans kunstneriske produksjon.

Et rufsete univers framstilt med en ren strek. Hadde den vært musikk, ville den vært cool jazz, skriver Knut Nærum i «Serier som vil deg vel» (2009).

Kunst også på Nyfossum

Blaafarveværkets direktør hadde en staselig bolig på Nyfossum, et steinkast fra Værket. Direktørboligen fra 1820-tallet rommer i dag en permanent utstilling av Ida Lorentzens pasteller der hun har tolket rommene i bygget. I tømmerlåven kan man oppleve en runestein fra 3-500-tallet, «Byesteinen», i sin tid funnet på Bye gård i Sigdal, en drøy mil unna.

Se utstillingen her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen