Annonse

Kan Ukrainas allierte redde landet fra kulturelt folkemord?

Publisert 17. juni 2022

Har du opplysninger i saken? Tips oss

I Odessa har monumentet av hertugen av Richelieu blitt pakket inn i sandsekker for å beskytte mot angrep.

Utslettes sporene etter Ukrainas kulturhistorie, vil ikke landet lenger finnes. Det kan vi ikke tillate, skriver Anders Toft Lothe.
Annonse

Kun få dager inn i den pågående invasjonen av Ukraina våknet verden til sjokket av at Holocaust-minnesmerket ved Babij Jar ble skadet fra et russisk artilleriangrep. Angrepet var kanskje det første tydelige eksempelet på at russerne hadde startet prosessen med å utslette ukrainske kulturminner. Siden har denne kampanjen pågått på dystert vis.

En Unesco-undersøkelse publisert sent i mai anslår at krigen så langt har ødelagt 139 kulturminner, 62 religiøse steder, 12 museer, 26 historiske bygninger, 17 kultursentre, 15 monumenter og 7 biblioteker. Ukrainske myndigheter har samtidig registret 389 ødelagte kulturminner, mens tenketanken New Lines Institute gjennom en rapport har advart om at ødeleggelsene er et ledd i et pågående folkemord mot det ukrainske folk.

Det kan ikke benektes at raseringen er en klar strategi fra russernes side.

Les også: Deichman er landets mest besøkte kulturinstitusjon

Kjent russisk metode

Dessverre behøver man ikke se langt tilbake i historien for å merke seg lignende strategier fra Russland. Da Krim-halvøyen ble annektert i 2014, var Putin-regimet raskt ute med å pynte på Russlands kompliserte forhold til halvøyen. Dette har vært spesielt synlig i hvordan russerne fortsatt legger lokk på deportasjonen av Krim-tartarene i 1944, og hvordan annekteringen var starten på fortellingen om «av-nazifiseringen» av Ukraina.

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om