Glasslåven kunstsenter & atelier, en time fra Oslo, åpner i juni to utstillinger: «Cerca Grande» av Andreas Siqueland og «Å lese en murstein» av Sigrid Espelien.
Kunstnerisk råd ved Glasslåven, ledet av Karin Hellandsjø, fremhever at dette er to kunstnere som jobber aktivt både med natur og med selve stedet der de arbeider eller stiller ut.
Tilbake til hulene
I utstillingen «Cerca Grande» bruker Andreas Siqueland arkitekturen i visningsrommet Høyloftet som ramme for malerier som tar over hele rommet.
Utstillingen er en hyllest til maleren Peter Andreas Brandt (1792 -1862). Han malte blant annet Søsterkirkene på Granavollen, Glasslåvens naboer, før han reiste til Brasil for å jobbe som paleontologassistent. «Cerca Grande» er en reise i maleriet, tilbake til hulene og menneskets opprinnelse.
Siqueland bor og arbeider på Hadeland. Han er interessert i forholdet mellom maleriet og stedet det lages og vises. De siste årene har dette tatt form av omfattende maleriinstallasjoner.
Han har tidligere hatt separatutstillinger for eksempel på Kunstnerforbundet, Galleri F 15 og Kunstnernes Hus.

Mursteinens historier
«Å lese en murstein» er Sigrid Espeliens utforskning av måter å lese leire på, og vises i utstillingsrommet Stallen. Gjennom sted, kropp og teknologi samarbeider Espelien med leira, som lærer henne om større filosofiske, sosiopolitiske og mellommenneskelige sammenhenger.
Utstillingen er en del av doktogradsprosjektet hennes ved Kunsthøgskolen i Oslo, «Jording med blåleire», der hun utforsker arkeologi, geologi, byutvikling og science fiction-spekulasjoner gjennom leira.
– Glasslåven er bygget av murstein og renovert med pustende adobe-leirevegger. Det gir en interessant ramme for en kunstnerisk utforskning av nettopp mursteinen, sier Espelien.

Innovativ arkitektur på tradisjonell grunn
Glasslåven kjennetegnes av god atmosfære og kombinasjonen av gammelt og nytt. Her presenteres både samtidskunst og tradisjonelt kunsthåndverk. Selve låven ble i 2016 restaurert og ombygd etter bærekraftige prinsipper. Restaureringen ble gjort etter økologiske prinsipper, med naturlige materialer, gjenbruk og miljøvennlige løsninger: Overskuddsvarme fra ovnen i glassverkstedet bidrar til vannbåren varme i hele bygget. Østfløyen ble gjenreist som halmhus, med halm fra lokale åkre. Bærekonstruksjonen består av en ny, men også tradisjonell tømmerramme – den største som er oppført i Oppland på over 100 år.
Et levende hus: Atelier og verksted
En viktig del av Glasslåvens sjel er miljøet og energien som oppstår ved at det alltid arbeides og skapes på huset. Fjorten atelierer leies ut til profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere, også for kortere perioder.
– Den gode atmosfæren i huset og blant kunstnerne på Glasslåven bidrar til et godt arbeidsmiljø, også utenom helgene da vi tar imot flest besøkende til utstillingene våre, forteller daglig leder Monica Celius.

Gode naboer i kulturlandskapet
Området rundt Glasslåven – Granavollen, Tingelstadhøgda og ned mot Røykenvik – fikk i 2020 status som «nasjonalt verdifullt kulturlandskap» av Miljødirektoratet, og er en opplevelse i seg selv. Det vakre kulturlandskapet har i generasjoner inspirert til lokal skaperkraft og tiltrukket seg kunstnere utenfra. Like rundt oss ligger andre godt bevarte kulturminner, som Pilegrimsleden til Nidaros, de berømte Søsterkirkene, Steinhuset fra middelalderen og Granavolden Gjæstgiveri, i et variert skog- og jordbrukslandskap. Bare følg stiene!