Noen gleder seg over dette angrepet på ytringsfriheten

Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg, skriver Høyre-politiker i Innlandet, Sadug Alfeli. (Foto: Reuters.)
Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg, skriver Høyre-politiker i Innlandet, Sadug Alfeli. (Foto: Reuters.)
Angrepet på Salman Rushdie går ut over demokratiet, meningsmangfoldet og ytringsfriheten. Mange religiøse ledere er likevel fornøyde eller tause, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Britisk-indisk forfatter Salman Rushdie ble forsøkt knivdrept i New York på fredag.

Helt siden utgivelsen av «Sataniske vers» i 1988 har livet til forfatter Salman Rushdie vært i fare. Grunnen er at livet til profeten Muhammed delvis inngår i romanen. Sist fredags knivangrep på Rushdie har ført til at over 50.000 nordmenn har googlet navnet hans. Folk vil lese arbeidet til forfatteren. Å gjøre Rushdie enda mer kjent, var vel ikke akkurat intensjonen til den drapssiktede.

Det er naivt å tro at hele verden praktiserer ytringsfrihet. I mange land står religiøse tolkninger høyere enn ytringsfriheten, hvor enhver handling og ytringer som krasjer med religionen, vil straffes, ofte gjennom religiøse eller partiske domstoler. Hele 74 land har i dag blasfemilover. Det betyr at i 74 land kan personer kan straffes for å ytre seg nedlatende eller «usant» om den dominerende religionen. Der kristne i Norge og Vesten er blitt tolerante overfor blasfemi, har enkelte land tatt steget mot en mer autoritær tolkning av islam. Hvor de «vantro», de som ikke har samme meninger som majoriteten, blir straffet.

Les også: Iran hevder Salman Rushdie må skylde seg selv

Å være sterk i Iran og i Europa

Mannen som knivstakk Rushdie, får ros og støtte på sosiale medier. Dagbladet kan gjengi det iraneren Rena Amiri sier: «Jeg kjenner ikke Salman Rushdie, men jeg er glad for at han ble angrepet ettersom han fornærmet islam». Iranske medier samlet inn 600.000 dollar som dusør til den drapssiktede mannen. 6 millioner kroner for å kneble stemmen til en forfatter! Dét viser hvor mye støtte drapsmannen får. Men det viser lite om ringvirkningene av drapsforsøket.

Annonse

Om du velger å kneble en stemmen som kritiserer din religion, sier det mye mer om deg, enn om religionskritikeren. Det sier også mye mer om kulturen og miljøet du kommer fra, om du i tillegg får ros for å utøve vold mot folk du er uenige i.

Vil du vinne debatten? Lær deg å komme med et godt nok motsvar. Det er slik det fungerer i Norge, Vesten og Europa. Vil du virkelig være sterk i Europa, så må du lære deg å bruke stemmen din for å vinne debatten. Om du vil være sterk i Iran, trenger du kun å trene styrke (og å tro på den «rette» religionen), slik at du kan banke opp den du er uenig i.

Vesten har utviklet seg dit vi er i dag ved hjelp av meningsmangfold, hvor den som klarer å argumentere best for sin sak, vinner stemmene. Og med det vinner valg, får støtte og maktposisjoner. Du trenger ikke å være fysisk sterk i Europeisk politikk, men du trenger å tolerere kritiske stemmer.

Les også: Slik kollapset integriteten til The New York Times

Å kneble dem man ikke er enige med

Man ser like tendenser i Norge, hvor man kan risikere eget liv ved å kritisere andres religion. Blant annet kan jeg trekke frem hendelsen hvor islamkritikeren og leder i Sian, Lars Thorsen, opplevde grov vold ved å bli presset ut av veien mens han kjørte fra en av Sians mange offentlige brenninger av Koranen. Damene som presset Thorsen av veien, fikk massiv støtte fra muslimske ungdommer.

Jeg er selv oppvokst muslim, og er langt fra enig i det Thorsen står for, men det gir meg ikke grunnlag for å utøve vold eller støtte andre som gjør det. Så hva gir meg grunnlag for å utøve vold? Ingenting.

Også kristne har måttet oppleve sårbare debatter. Tenk hvor mange kristne som ble såret når 1800-talletts forfatter og filosof Friedrich Nietzsche sa at «Gud er død». 1800-tallets kristne valgte ikke å drepe Nietzsche. Se for deg hvilke litteratur vi ville gått glipp av, om Nietzsche faktisk ble drept. Se for deg om kritikere hadde tatt livet av andre store forfattere og tenkere, som Kirkegaard, Hamsun, Ibsen og Collett – bare fordi de kritiserte majoritetens dogmer. Heldigvis lykkes ikke gjerningsmannen med Rushdie heller.

Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg. Ikke tør å vise frem sine meninger. Iran har ingen islamkritikere, fordi de ikke får lov til å si sin mening. Om de likevel velger å ytre seg, vil de oppleve drap på sine nærmeste.

Å kneble en stemme vil kun spre frykt. Å utøve vold mot kritikere vil kun føre til at flere ikke tør å bruke stemmen sin. Og å komme med drapstrusler, vil kun føre til et kjøligere debattklima. Jeg er redd for at samfunnet mister mange stemmer, fordi folk er redde for å ytre sine meninger. Dette problemet må vi alle bidra til å unngå at vokser seg større.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar