Noen gleder seg over dette angrepet på ytringsfriheten

Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg, skriver Høyre-politiker i Innlandet, Sadug Alfeli. (Foto: Reuters.)
Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg, skriver Høyre-politiker i Innlandet, Sadug Alfeli. (Foto: Reuters.)
Angrepet på Salman Rushdie går ut over demokratiet, meningsmangfoldet og ytringsfriheten. Mange religiøse ledere er likevel fornøyde eller tause, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Britisk-indisk forfatter Salman Rushdie ble forsøkt knivdrept i New York på fredag.

Helt siden utgivelsen av «Sataniske vers» i 1988 har livet til forfatter Salman Rushdie vært i fare. Grunnen er at livet til profeten Muhammed delvis inngår i romanen. Sist fredags knivangrep på Rushdie har ført til at over 50.000 nordmenn har googlet navnet hans. Folk vil lese arbeidet til forfatteren. Å gjøre Rushdie enda mer kjent, var vel ikke akkurat intensjonen til den drapssiktede.

Det er naivt å tro at hele verden praktiserer ytringsfrihet. I mange land står religiøse tolkninger høyere enn ytringsfriheten, hvor enhver handling og ytringer som krasjer med religionen, vil straffes, ofte gjennom religiøse eller partiske domstoler. Hele 74 land har i dag blasfemilover. Det betyr at i 74 land kan personer kan straffes for å ytre seg nedlatende eller «usant» om den dominerende religionen. Der kristne i Norge og Vesten er blitt tolerante overfor blasfemi, har enkelte land tatt steget mot en mer autoritær tolkning av islam. Hvor de «vantro», de som ikke har samme meninger som majoriteten, blir straffet.

Les også: Iran hevder Salman Rushdie må skylde seg selv

Å være sterk i Iran og i Europa

Mannen som knivstakk Rushdie, får ros og støtte på sosiale medier. Dagbladet kan gjengi det iraneren Rena Amiri sier: «Jeg kjenner ikke Salman Rushdie, men jeg er glad for at han ble angrepet ettersom han fornærmet islam». Iranske medier samlet inn 600.000 dollar som dusør til den drapssiktede mannen. 6 millioner kroner for å kneble stemmen til en forfatter! Dét viser hvor mye støtte drapsmannen får. Men det viser lite om ringvirkningene av drapsforsøket.

Annonse

Om du velger å kneble en stemmen som kritiserer din religion, sier det mye mer om deg, enn om religionskritikeren. Det sier også mye mer om kulturen og miljøet du kommer fra, om du i tillegg får ros for å utøve vold mot folk du er uenige i.

Vil du vinne debatten? Lær deg å komme med et godt nok motsvar. Det er slik det fungerer i Norge, Vesten og Europa. Vil du virkelig være sterk i Europa, så må du lære deg å bruke stemmen din for å vinne debatten. Om du vil være sterk i Iran, trenger du kun å trene styrke (og å tro på den «rette» religionen), slik at du kan banke opp den du er uenig i.

Vesten har utviklet seg dit vi er i dag ved hjelp av meningsmangfold, hvor den som klarer å argumentere best for sin sak, vinner stemmene. Og med det vinner valg, får støtte og maktposisjoner. Du trenger ikke å være fysisk sterk i Europeisk politikk, men du trenger å tolerere kritiske stemmer.

Les også: Slik kollapset integriteten til The New York Times

Å kneble dem man ikke er enige med

Man ser like tendenser i Norge, hvor man kan risikere eget liv ved å kritisere andres religion. Blant annet kan jeg trekke frem hendelsen hvor islamkritikeren og leder i Sian, Lars Thorsen, opplevde grov vold ved å bli presset ut av veien mens han kjørte fra en av Sians mange offentlige brenninger av Koranen. Damene som presset Thorsen av veien, fikk massiv støtte fra muslimske ungdommer.

Jeg er selv oppvokst muslim, og er langt fra enig i det Thorsen står for, men det gir meg ikke grunnlag for å utøve vold eller støtte andre som gjør det. Så hva gir meg grunnlag for å utøve vold? Ingenting.

Også kristne har måttet oppleve sårbare debatter. Tenk hvor mange kristne som ble såret når 1800-talletts forfatter og filosof Friedrich Nietzsche sa at «Gud er død». 1800-tallets kristne valgte ikke å drepe Nietzsche. Se for deg hvilke litteratur vi ville gått glipp av, om Nietzsche faktisk ble drept. Se for deg om kritikere hadde tatt livet av andre store forfattere og tenkere, som Kirkegaard, Hamsun, Ibsen og Collett – bare fordi de kritiserte majoritetens dogmer. Heldigvis lykkes ikke gjerningsmannen med Rushdie heller.

Samfunnet går glipp av mye musikk, kunst, litteratur og meninger fordi enkelte ikke orker å ytre seg. Ikke tør å vise frem sine meninger. Iran har ingen islamkritikere, fordi de ikke får lov til å si sin mening. Om de likevel velger å ytre seg, vil de oppleve drap på sine nærmeste.

Å kneble en stemme vil kun spre frykt. Å utøve vold mot kritikere vil kun føre til at flere ikke tør å bruke stemmen sin. Og å komme med drapstrusler, vil kun føre til et kjøligere debattklima. Jeg er redd for at samfunnet mister mange stemmer, fordi folk er redde for å ytre sine meninger. Dette problemet må vi alle bidra til å unngå at vokser seg større.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar