Barn tåler og trenger å høre sannheten

FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Selvsagt kan de også bomme på det eksakte estimatet slik forskerne før dem, men det er liten tvil om at issmeltingen over tid gir all grunn til bekymring, skriver Madsen og Nakkerud. (Foto: Getty images.)
FNs klimapanel anslår at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Selvsagt kan de også bomme på det eksakte estimatet slik forskerne før dem, men det er liten tvil om at issmeltingen over tid gir all grunn til bekymring, skriver Madsen og Nakkerud. (Foto: Getty images.)
«Klimaangst» hos unge er ikke først og fremst en psykisk lidelse, men en uttalt frykt for framtiden, og for at det ikke gjøres nok for å sikre den, skriver Ole Jacob Madsen og Erik Nakkerud.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er I forrige uke skrev psykolog Silje Schevig innlegget «Mediene påfører barn klimaangst». Ole Jacob Madsen, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Erik Nakkerud, førsteamanuensis ved Oslo nye høyskole svarte med innlegget «Klimakrisen er ikke barnas ansvar. Men vi kan ikke love dem gull og grønne skoger heller». Schevig svarte i sin tur med innlegget «Hersketeknikker hjelper hverken mot klimaendringer eller klimaangst». Her svarer Madsen og Nakkerud igjen.

«Hersketeknikker hjelper hverken mot klimaendringer eller klimaangst,» skriver psykologspesialist Silje Schevig i sitt siste svar til oss på Subjekt. Jaja, da kan vi i henhold til Schevigs høyst eiendommelige definisjon i det minste trøste oss med at vi er i godt selskap: «Nesten hele den vestlige befolkningen er drillet i hersketeknikker som selvforsvar mot dem som stiller seg kritisk til aspekter ved klimakrisen.»

Ellers er det jo besynderlig at Schevig gang på gang reproduserer de fremste klimaskeptiske mytene om at global oppvarming, issmelting, havnivåstigning og naturtap er en bløff, bare for å reagere med forbauselse og indignasjon når hun i neste omgang blir konfrontert med det.

Besynderlig er også Schevigs forståelse av issmelting i Arktis, det vil si: hun tror ikke på det. Og hennes fremste argument ser ut til å være fordi hun føler seg lurt ettersom Adresseavisa i 2008 omtalte en rapport med «300 klimaforskere fra 15 land som hadde kommet frem til Arktis ville bli isfritt i løpet av syv år.» Og i 2022 er isen fortsatt der.

Problemet er bare at det er langt mindre av den. Ifølge WWF har sommerisen i Arktis krympet med to tredeler siden 1979. Mens National Snow and Ice Data Center skriver om de siste 40 års målinger: «Based on the linear trend, since 1979 October has lost 3.46 million square kilometers. This equivalent to about twice the size of the state of Alaska.» Og grunnen til at vi ser til dette året, er ikke som Schevig skriver, for å «relativisere og bortforklare ved å dra statistikken lang tilbake til et spesielt kjølig år som i 1979», men fordi det var da satelittmålingene startet.

Annonse

FNs klimapanel anslår nå at det er svært sannsynlig at det arktiske hav vil være isfritt om sommeren i løpet av de neste 30 årene. Selvsagt kan de også bomme på det eksakte estimatet slik forskerne før dem, men det er liten tvil om issmeltingen over tid som følge av menneskeskapt global oppvarming, og som gir all grunn til bekymring.

En frykt for fremtiden

Det er naturligvis ikke noe mål for oss å skremme barn, slik Schevig påstår vi gjør, og alle som måtte tro det, må gjerne sjekke ut hva vi faktisk sier i intervjuene med oss som hun opprinnelige refererte til. Men en framtid med en fortsatt eskalerende natur- og klimakrise uten tilstrekkelig handling er dessverre nokså skremmende. Ikke som i at jorden går under, men fordi det vil bli en rekke irreversible prosesser som vil gjøre en ikke ubetydelig del av kloden til et mindre gjestmildt sted å bo.

Dette er virkeligheten i 2022, som barn og unge før eller siden også vil bli konfrontert med. Og antageligvis er det slik «klimaangst» hos unge best kan forstås, ikke som en psykisk lidelse, men en uttalt frykt for framtiden, og for at det ikke gjøres nok for å sikre den.

Og derfor må man også snakke ærlig om disse farene med barna, samtidig som man også kan berette om hva man kan gjøre for å bedre situasjonen, for også gi dem håp og en følelse av mestring. Noe annet, gitt den overveldende dokumentasjonen på natur- og klimakrisen vi nå sitter på, ville være fullstendig uansvarlig både av hensyn til de oppvoksende og fremtidige generasjoner.

Les også: Mediene påfører barn klimaangst

Les også: Klimakrisen er ikke barnas ansvar. Men vi kan ikke love dem gull og grønne skoger heller

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar