Sprer utdaterte forestillinger om voldtekt. Det svekker ofrenes troverdighet

8. mars-markering på Youngstorget i Oslo 2026. (Foto: Fredrik Hagen/NTB.)
8. mars-markering på Youngstorget i Oslo 2026. (Foto: Fredrik Hagen/NTB.)
Sovevoldtekt og gråsonevoldtekter bagatelliseres når mangel på samtykke avfeies som misforståelser, skriver Mina Rosenvinge.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mina Rosenvinge mener Pål-Henrik Hagen bagatelliserer sovevoldtekt og overser manglende samtykke.

Subjekts spaltist Pål-Henrik Hagen får stadig fritt spillerom til å fortelle alle kvinnene som står opp for seg selv i saker som omhandler såkalte gråsonevoldtekter og sovevoldtekter at deres reaksjon er en subjektiv, følelsesbasert og overdreven påberopelse av offerrollen som bør være forbeholdt kvinner som blir overfalt av fremmede, voldelige menn.

For å forsvare sine egne oppfatninger av hva som er et ekte voldtektsoffer og hva som bare er hysteriske, angrende eller selvopptatte ungjenter uten forståelse for den harde realiteten menn som Pål-Henrik, har et objektivt, iskaldt grep om, går han inn i materien og analyserer voldtekt fra et etymologisk perspektiv.

Les også: Aktivisters utvanning av voldtektsbegrepet har fått påvirke strafferetten

Stadig flere dømmes i det norske rettsvesen. Norske lover danner grunnlaget for hvordan den straffedømte blir dømt. Norges lover 1687-2014.(Foto: Terje Pedersen/NTB.)
Den norske straffeloven § 291 definerer voldtekt som en straffbar handling der noen har seksuell omgang med en person som enten:
ikke samtykker, er bevisstløs eller i en tilstand som gjør vedkommende ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
er i en særlig sårbar situasjon. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)

Hva betyr egentlig «voldtekt»?

Voldtekt er et ord satt sammen av vold og tekt. For å sikre en viss felles virkelighetsforståelse må det trekkes fram hva disse ordene betyr. Vold er ifølge Store Norske Leksikon definert som å bruke, eller true med å bruke, fysisk makt eller tvang for å skade andre. Tekt kommer fra norrønt, og betyr det å tas. Dermed brukes det som ending i ord som vedtekt, som er noe som vedtas, eller varetekt, om en person som ivaretas av politiet. Vi sier at noen har voldtatt noen eller har blitt voldtatt av noen, ellers kan man i mildere former si at noen har utsatt en annen for et seksuelt overgrep.

Annonse

Det sistnevnte vil kanskje omfatte hendelser der voldtekt føles som en for brutal beskrivelse av hendelsesforløpet. Spørsmålet som gjenstår er likevel hva som egentlig kan kalles en voldtekt, og hvor hardt det må ha gått for seg for å kunne leve opp til forventningene til språksterke menn som forstår hva ekte voldtekt er.

Mange vil kanskje påstå at voldtekt er et selvdefinerende begrep med en åpenbar betydning på grunn av ordenes opphav. Dette er en grov forenkling av hvordan språk oppstår, blir brukt og kan endre betydning over tid. For eksempel skriver jeg dette innlegget på en PC fordi det er min Personal Computer. Når jeg avlegger eksamen vil jeg bruke en PC som NTNU eier og drifter for alle eksamenskandidaters bruk, og fortsatt kalles PC selv om det ikke er en datamaskin til personlig bruk.

Pål-Henrik bør kanskje ta en telefon til Språkrådet angående norske skoler og universiteters forkludring av begreper og be dem rette på denne bruken av forkortelsen PC, for det blir jo helt feil at alle norske elever og studenter skal bruke ord og uttrykk på en helt feil måte.

Les også: Høyesterett reduserer straffenivået for sovevoldtekter. Kan få betydning for Høiby-saken

Skiltet ved Sex og samfunn sitt kontor i Trondheimsveien i Oslo. Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.(Foto: Frederik Ringnes/NTB.)
En kropp som ikke er klar er en kropp som tar skade, skriver Mina Rosenvinge. (Foto: Frederik Ringnes/NTB.)

En kropp som ikke er klar er en kropp som tar skade

I tillegg er oppfatningene av hva som defineres som vold i denne sammenheng noe som tydeligvis må belyses nærmere. La oss gå tilbake til den kleine seksualundervisningen og anatomiboken med nakne menneskekropper man snikleste som barn: samleie innebærer at en mann penetrerer en kvinnes skjede med sin erigerte penis. En manns penis vil i sin generelle tilstand ikke være i stand til å gjennomføre dette, den må nemlig være av en viss stivhet for å kunne prestere dette kunststykket. En kvinnes skjede, derimot, er skapt slik at den generelt sett kan ta i mot en manns penis uansett om kvinnen er tent eller ikke i gjerningsøyeblikket.

Fun fact: Mange dyrearters hunner har utformet sine skjeder slik at det er mye vanskeligere for hannen å parre seg, og hannens falloser har fulgt etter med like sofistikerte utforminger av en nærmest våpenteknologisk anatomi. Menneskers kjønnorganer er veldig enkle, noe som kan tolkes som et tegn på en forhistorisk tid der voldtekt ikke var et stort nok problem for samspillet mellom menn og kvinner til å prege evolusjonen vår.

Men det er stort men:

Det vil ikke kjennes godt for kvinnen om hun ikke er tent, villig og i en god posisjon til å bli penetrert av mannens penis. Kvinnekroppen gjennomgår også en noe mindre åpenbar, men likevel godt merkbar prosess for den som kjenner som etter, for å forberede seg til samleie. Skjeden utvides mens skjedeveggene pumpes opp med friskt blod. De indre og ytre kjønnsleppene blir forstørret og mykner opp for å kunne motta støtene av de store kreftene som skal settes i sving. Klitoris gjør seg lettere tilgjengelig for stimuli. Det hele blir også smurt med en spesifikk kroppsvæske for dette formålet som gjør at akten kan gå knirkefritt for seg. Prosessen tar gjerne tid, og kvinnen må være delaktig både fysisk og psykisk for at vagina og vulva skal åpne seg for seksuell aktivitet.

Dette er et stort problem for meg når jeg har veldig lyst til å bli tatt av kjæresten min sånn som de gjør på film, bare for å innse at jeg gjerne trenger flere minutter både før og etter for å kunne oppnå en tiendedel av suksessen Brad Pitt og Angelina Jolie fikk unnagjort på to.

Under en voldtekt vil kvinnekroppens mekanismer for å forberede seg på et godt samleie for begge parter bli overkjørt. Det vil forårsake friksjon mellom tørre overflater og annen påkjenning mot begges edle deler. Om voldtekten blir gjort med fingre eller andre fremmedlegemer, vil det bare utgjøre skade for kvinnen. Det er ikke bare hennes aller helligste som blir berørt, men også andre nærliggende organer inne i bekkenområdet. Livmor og eggstokker, som for veldig mange er særlig verdifulle, kan bli utsatte. De reproduktive organene ligger sammenklemt rundt hverandre, og ligger også tett inntil mange andre viktige organer i samme nedslagsfelt. Heldigvis er hele denne regionen fysisk robust hos kvinner siden skjeden også er skapt å kunne føde barn, men med normale innstillinger er ingen kvinnekropper klare for å få en liten eller stor kropp ut eller inn uten videre.

Det er altså verdt å bekymre seg for hvordan man forholder seg til et kvinnelig kjønnsorgan som ikke er fysisk forberedt på «tekt», og jeg vil påstå at det er «voldtekt» om man er villig til å risikere rifter, trykk- og friksjonssår eller andre fysiske skader fordi man vil innta seg med erigert penis i en skjede i dvalemodus.

Les også: De milde straffene for voldtekt svekker tilliten til rettssystemet

Samliv. Par sammen. Mann og kvinne i sengen. Ekteskap. Ektepar. Samboere. Par. Mann og kvinne sover sin søteste søvn. Harmoni. Menn og kvinner. Følelser. Parforhold. Seng. Soverom. Ungdom. Sex. Seksualitet. Natt. (Foto: Sara Johannessen Meek/NTB.)
En sovende person kan ikke gi samtykke. I loven regnes seksuell omgang med noen som sover som voldtekt. (Foto: Sara Johannessen Meek/NTB.)

Samtykke og makt – det som skiller sex fra overgrep

Det vil naturligvis være et unntak om kvinnen har samtykket til det. Noen ganger vil man bare få det unnagjort, og man godtar da risikoen for den fysiske skaden man kan påføres. Det kan sammenlignes med at en knyttneve i ansiktet helt klart er definert som vold, men at det likevel kan være helt innafor å slå på et kampsportsenter. Der har nemlig begge parter gått med på det fordi det er god trening, det er gøy og man gjør nødvendige forhåndsregler for å unngå at noen skal ta skade av det. Man tar hensyn til hverandre og tilpasser seg nivået til den andre.

Definisjonen av vold er altså basert på kontekst, ikke bare selve handlingen. Under en sovevoldtekt er vanligvis både konteksten og handlingen feil.

En annen detalj som kan falle inn under definisjonen for vold er at en sovevoldtekt vil innebære en viss grad av utnyttelse av den fysiske makten man har over et sovende menneske. Offeret vil ikke nødvendigvis ligge og sove slik at man bare kan snike seg rett inn. Overgriperen vil være nødt til å flytte på offerets ben for å kunne få mulighet til å gjøre det han eller hun ønsker å gjøre med henne. Dette er en form for utnyttelse av fysisk makt og tvang siden det ikke er noe samspill i disse bevegelsene. Mannen eller kvinnen som voldtar flytter rundt på et sovende menneske for å kunne bryte seg inn i hennes intimsoner, eller i verste fall, inn i kroppen.

Om det er en kvinne som forgriper seg på en mann vil det innebære de samme taktikkene. Menn er sårbare for denne typen overgrep fordi de kan komme inn i en tilstand av fysisk kapabilitet til å ha samleie mens de fortsatt er i dyp søvn. Om mannen i tillegg ligger på ryggen når han sover er det enklere for kvinnen å få tilgang. Jeg fordømmer overgrep på menn gjort av kvinner i like stor grad som overgrep gjort av menn på kvinner. Fokuset mitt er nå på det sistnevnte fordi det utelukkende er voldtekter utført av menn på kvinner som møter på mektige motstemmer som mener at slike milde tilfeller bare er en uunngåelig del av livets harde realiteter som rettssystemet ikke bør tilby et sterkt vern mot.

Det er ingen i den store bevegelsen som har kjempet for samtykkelov og økt rettssikkerhet for voldtektsofre som gjør det tilsvarende. Det er ingen som har gått ut i media og sagt at menn dessverre må innfinne seg i at det noen gang er vanskelig for kvinner å vite om de er våkne eller om de var gira på sex eller ikke. Det har heller ikke blitt argumentert for at overfallsvoldtekter bør ha mildere strafferammer enn sovevoldtekter. De aller fleste vil nok at alle former for voldtekt og overgrep generelt skal prioriteres høyere av politiet og straffes hardere av domstolene.

Poenget med denne utbroderingen er å underbygge at selve volden i voldtektsbegrepet kan bli utvidet langt forbi en knyttneve i ansiktet eller hender rundt halsen. Den enkle grunnen er at det potensielt utgjør fysisk skade eller trussel om fysisk skade mot et kvinnelig kjønnsorgan at man inntar seg innenfor bena til en kvinne som ikke har åpnet dem for deg. Når en kvinne ligger og sover, er hun ikke klar for sex. Kvinnen ligger i sin mest sårbare tilstand med en tillitserklæring til dem rundt henne om at hun skal få sove i fred til hun våkner av seg selv, eller at noen vekker henne med hensikt om at hun skal være våken før hun skal være med på noe. Det mener jeg er det eneste rette.

Les også: Alle gutter er ikke potensielle voldtektsmenn

Oslo 20260313. Ane Hem tegner tiltalte og den fornærmede «Frogner-kvinnen» under siste dag med bevisførsel i straffesaken mot Marius Borg Høiby i sal 250 i Oslo tinghus. Saken mot Marius Borg Høiby pågår i sal 250 i Oslo tinghus. Marius Borg Høiby (29) er tiltalt for totalt 38 hendelser, blant annet fire sovevoldtekter, mishandling, vold, trusler, skadeverk, oppbevaring og overlevering av marihuana, brudd på besøksforbud og brudd på veitrafikkloven. Han erkjenner delvis straffskyld for det som gjelder den ene fornærmede, «Frogner-kvinnen», og tiltaleposten om trusler. Han erkjenner også brudd på veitrafikkloven, besøksforbudet og narkotika-anklagen. Han nekter straffskyld for resten av tiltalen. Det er totalt sju fornærmede. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Ane Hem tegner tiltalte og den fornærmede «Frogner-kvinnen» under siste dag med bevisførsel i straffesaken mot Marius Borg Høiby i sal 250 i Oslo tinghus.  (Foto: Heiko Junge/NTB.)

Sovevoldtekt er ikke «mildere»

De psykiske skadene i ettertid av en sovevoldtekt viser seg å være like for menn og kvinner, med traumereaksjoner som preger hele livsførselen til offeret.

Om det ble gjort av en person man hadde tillit til, er det ofte verre å håndtere psykologisk og sosialt. I tillegg til å være et overgrep, er det også gjort av noen du trodde brydde seg om deg. Ofte vil denne personen være en del av en vennegjeng eller krets du gjerne vil fortsette å være i, der folk vil velge sider og fordele skyld. Det er også forferdelig å sitte igjen med spørsmål om hendelsen var innafor eller ikke, og om det egentlig er din egen skyld at du ble satt i denne situasjonen.

Disse detaljene ved en sovevoldtekt er noe et voldtektsoffer som blir overfalt ute av en fremmed slipper. Der er det andre faktorer som kan gjøre traumet verre å håndtere, men at den fysiske volden er lettere å definere betyr faktisk ikke at det er mer komplisert å komme seg over det. Fysiske sår leges fortere enn psykiske plager. Statistikken for Norge viser også at det store flertallet av voldtekter ikke er overfallsvoldtekter. Det er derfor de andre formene for voldtekt har fått så mye oppmerksomhet, har trengt debatt og har ført til lovendring. Tydeligvis trengs det også holdningsendring. Vi må øke bevisstheten rundt hvor mye skade dette påfører ofrene. Det undergraver det trygge, gode samfunnet vi ønsker å være en del av at dette er noe som tillates å skje.

Hvis ideen er at en kvinne ikke skal kunne sovne av på en fest fordi risikoen for at en mann ikke klarer å kontrollere sine impulser ovenfor en forsvarsløs, sovende kvinne er for stor, ender vi opp med et skummelt samfunn for alle som liker å drikke og ha det gøy.

Det er ingen som har stålkontroll på inntaket sitt av alkohol, og noe av det mest naturlige å gjøre om man har drukket for mye er å legge seg å sove.

I en av Marius Borg Høibys tiltaler hadde den såkalte lofotkvinnen lagt seg på et soverom kvinnen hadde leid selv for overnatting der vår alles kjære kronprinsessesønn hadde blitt invitert på besøk. Marius hadde hatt sex med henne i løpet av festen, som hadde vært hyggelig og frivillig fra begges side. Problemet var at han skal ha gått inn på soverommet etter kvinnen hadde sluknet og fortsatte å følge egne impulser mens hun sov.

Det var her Marius gikk over streken, hvis det var dette som skjedde.

I motsetning til det som virker å være oppfatningen til mange menn som skal moralisere unge kvinner som har vært dumme eller fulle nok til å sovne av på fest, så anses det ikke som greit at en mann velger å ta for seg i en slik situasjon.

Les også: Det kan virke som om staten har glemt hvem den jobber for

Illustrasjonsfoto av unge personer som "sliter psykisk». Depresjon(Foto: Terje Pedersen/NTB.)
Mina Rosenvinge mener overgriperes framtid for ofte vektlegges foran ofres rettssikkerhet og beskyttelse.(Foto: Terje Pedersen/NTB.)

Hvem sin framtid er egentlig verdt mest?

Presedensen som ser ut til å ligge under holdningene til menn som mener at vi må beskytte unge, forvirrede gutter mot justismord mer enn vi må beskytte unge, sårbare jenter mot alle de alvorlige følgene av overgrep eller voldtekt, er at overgripernes framtid er mer verdt enn ofrenes. En overgripers impulser, instinkter, lyster og innfall er vanskelige å kontrollere, og kan unnskyldes. Et offers trygghet, sikkerhet, søvn og helse er nedprioritert, og dessuten faktorer offeret skulle hatt full kontroll på. De skulle hatt sunn fornuft og beskyttet seg selv. Man tar en risiko om man fester med gutter, og overgripere fortjener ikke å få ødelagt livet sitt for at de forsynte seg av noe som ikke var deres. De var helt sikkert forvirret, men det kan ikke du være når du har blitt utsatt for noe som føles feil.

Hva fortjener ofrene? Rettssikkerhet? Rettferdighet? Juridisk beskyttelse mot seksuelle overgrep og voldtekt? Det blir for mye å be om.

Les også: Stortinget instruerer Jaffery: Krever mer åpenhet i Kulturrådet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen