Peder A. Rensvik (1937-2023):

En nordmørsk urkraft er stilt til ro

Dirigent Peder A. Rensvik mottar Kristiansund kommunes hederspris i 2005. (Foto: Bjørn A. Hansen.)
Dirigent Peder A. Rensvik mottar Kristiansund kommunes hederspris i 2005. (Foto: Bjørn A. Hansen.)
Ingen har betydd så mye for Kristiansund og Nordmøres musikkliv, skriver Odd Williamsen.
Sjanger Dette er en nekrolog. Nekrologen er en biografisk tekst om en nylig avdød person, og skal bidra til å bevare minnet om personen etter artikkelforfatterens subjektive avveininger.
Saken er Peder Arnt Rensvik døde onsdag ettermiddag, 85 år gammel. Musiker og konservator Odd Williamsen har skrevet dette minneordet, som først sto på trykk i Tidens krav.

Peder var den sentrale kraften i Kristiansund og Nordmøres musikkliv i flere generasjoner.

Vi minnes ham særlig som gjenskaper av folkeopera-tradisjonen, dirigent for Kristiansund symfoniorkester, sjef for Kristiansund kirke kunst kulturfestival, kantor i Nordlandet kirke og som dirigent for Kristiansund kammerkor.

Etter premieren på operetten «Den Glade Enke» i 1973 skrev Jan H. Henriksen i Adresseavisen: «Peder A. Rensvik gjør en kjempejobb, KSO er for tiden inne i en utvikling som er oppsiktsvekkende. Større er det blitt siden sist – temmelig nøyaktig 50 medlemmer, og uten forsterkninger utenfra. Men det mest gledelige er at tilveksten først og fremst skyldes ungdommens invasjon i rekkene. Jeg har lyst til å fremheve de to unge fagottistene og den meget homogent spillende trombonerekken, en meget sikker og jevn hornkvartett, en treblåserrekke som er blitt utrolig meget renere enn før, en meget vakkert artikulert solocello. Med bitter erfaringsbakgrunn føler jeg med Peder Rensvik en sterk beklagelse over at det ikke fødes flere bratsjister til verden, men de to som er der gjorde en heltemodig innsats. Jeg går nå ut fra at de bevilgende myndigheter blir gjort tilstrekkelig oppmerksom på de helt overbevisende resultater som nå begynner å komme av arbeidet med barn og ungdom i Kristiansunds musikkliv.»

Peder var orkesterets faste dirigent i 26 år, fra 1969 til 1995 og han dirigerte igjen 17. mai 1997 og 2002. Han har høyere organisteksamen 1964 og kapellmestereksamen 1966. Studieopphold i København, Wien og Nice. Han var soloklarinettist og styresekretær i Kristiansund symfoniorkester under dirigent Thomas Salvesen, og studerte også orgel med ham.

Annonse

I 1965-69 var han organist og dirigent i Tinn kommune, Rjukan. Fra 1969 musikkinstruktør i Kristiansund kommune. Siden 1994 organist i Nordlandet kirke, der han har sørget både for nytt orgel og glassmalerier.

Å bygge stein på stein

Rensvik grunnla og ledet Kristiansund musikkskole og Operaen i Kristiansund gjennom 15 år. Han sørget for opprettelsen av Rikskonsertenes regiongruppe for skolekonserter, for fylkets første musikklinje i videregående skole og ledet Musikkskolens orkester gjennom 23 år, inkludert mange utenlandsturer.

Han har arrangert flere regionale orkesterkurs ved Nordmøre folkehøgskole i Surnadal og en rekke kammermusikkprosjekter. Han bygde opp og ledet Nordmørskoret 1979-97 og var forbundsdirigent i Nordmøre songarlag.

Han fikk fylkeskulturprisen allerede i 1975, for å ha gjenskapt operatradisjonen og grunnlagt fylkets største musikkskole. Æresmedlem både i Kristiansund symfoniorkester og i Operaen i Kristiansund.

Peder dirigerte sine tre første konserter med KSO i mars 1969. Da var det møteplikt for politikerne i Kristiansund formannskap! Første opera produserte han i 1971: I Tidens Krav 20.1.1971 skriver «Hamlet»: «Han kom som en bulldozer – en kar som ikke tok motgang som annet enn en inspirasjon til økt innsats. Han hadde ett siktemål: gjenreise byens musikkliv og ta fatt på de større oppgaver som er mer inspirerende enn småpuslingen i alle små båser. Hele tiden har Rensvik hatt operaen i sikte.»

Hans Jørgen Hurum skrev i Aftenposten etter operaen «Elskovsdrikken» 1971: «Sannelig beundret man dirigenten Peder Rensvik slik han fikk orkester og kor med på de stadige skiftninger i tempi.» og etter denne bragden ble Rensvik av formannskapet innvilget to måneders permisjon for å studere i København med midler fra Fond for utøvende kunstnere og Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid. Kristiansund Symfoniorkester har aldri hatt større aktivitet enn under Peder A. Rensviks ledelse, og lever ennå lenge på de organisasjonsstrukturer han bygde opp. Rensvik delte Edvard Bræins sterke begeistring for Griegs A-moll-konsert, og intet verk er spilt oftere med orkester her i byen. Da Kjell Bækkelund var solist i Griegs 1. sats med Musikkskolens Orkester i 1973 la Peder vekt på at vi satte rekord som yngste orkester som har fått den til, i hvert fall fram til da. Dette var i pionertida for så mangt.

Prisdryss

Peder A. Rensvik mottok i 2006 H.M. Kongens Fortjenstmedalje.

I 2015 fikk Margaret og Peder A. Rensvik sammen Orkidé-prisen for å ha bidratt til å sette Nordmøre ettertrykkelig «på kartet» på en positiv måte.

24/8 2017 mottok KKKK-festivalen v/ Margaret og Peder A. Rensvik Sparebank1 nordvests verdiskaperpris. Ved samme anledning ble Peder A. Rensvik tildelt N. H. Knudtzons ærespris. Juryens begrunnelser:

«Årets verdiskaper innen kultur kan hvert år friste med et program av det aller fremste vi har å by på. Samtidig er nordmørsmodellen med et aktivt og fruktbart samarbeid mellom profesjonelle og aktører en selvsagt del av innholdet. Bak festivalen ligger et brennende ønske om å gi folk tilgang til kulturopplevelser av svært høy standard», heter det i juryens begrunnelse for at KKKK-festivalen fikk årets pris.

Den personlige hyllesten til Rensvik lød slik:

«I snart 50 år har han satt sitt preg på Nordmøre og gitt folk i by og bygd opplevelser som mange ville sagt ikke er mulig og som du ikke finner på langt større steder. For over 40 år siden re-definerte han byen og gjorde den kjent langt utenfor Nordmøres grenser ved å ta opp en tradisjon som nå er med og definerer Kristiansund. Vedkommende er nordmøring på sin hals, og forstår ikke ordet nei. Alt er mulig, noe vedkommende har bevist gjentatte ganger på flere områder. Han aksepterer heller ikke at vi som bor i distriktene skal ha et dårligere tilbud enn de som bor i Oslo eller Bergen eller Trondheim. Etter at på tidlig 70-tall å ha skapt en fest som fortsatt setter byen på hodet, har han skapt en festival med et innhold som er noe av det beste vi har å by på både når det gjelder bredde og profesjonalitet. Tidligere i år passerte vedkommende en alder hvor de fleste av oss har sakket av på tempoet for flere år siden. Der er heldigvis ikke mottakeren av Knudtzons ærespris. Måtte du bare fortsette i enda mange, mange år til glede for alle kulturinteresserte på Nordmøre.»

En nordmørsk urkraft er stilt til ro. Savnet er stort.

Les også: Disse ti artistene bør du følge med på i 2023

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar