Stram tidsfrist:

Taket på Notre-Dame gjenreises med middelalderens teknikk

President Emmanuel Macron lovet gjenreisning på fem år, et stramt tidsskjema, særlig når historiske byggeskikker og verktøy skal brukes i kombinasjon med digitale kalkulasjoner som måler belastninger og tilpasninger ned på mikronivå. (Foto: AP/Jeffrey Schaeffer.)
President Emmanuel Macron lovet gjenreisning på fem år, et stramt tidsskjema, særlig når historiske byggeskikker og verktøy skal brukes i kombinasjon med digitale kalkulasjoner som måler belastninger og tilpasninger ned på mikronivå. (Foto: AP/Jeffrey Schaeffer.)
Gjenreisningen av det enorme tretaket på Notre-Dame-katedralen er som en tidsreise i snekkerhåndverk. 800 år gamle teknikker kobles sammen med datakraft.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Gjenreisningen av det enorme tretaket på Notre-Dame-katedralen er som en tidsreise i snekkerhåndverk. 800 år gamle teknikker kobles sammen med datakraft.

I april 2019 ble verden vitne til at flammene slukte tretaket og truet selve grunnkonstruksjonen i det ikoniske byggverket, selve symbolet på Frankrikes stolte historie og et samlingspunkt for så vel franske som utenlandske turister.

President Emmanuel Macron lovet gjenreisning på fem år, et stramt tidsskjema, særlig når historiske byggeskikker og verktøy skal brukes i kombinasjon med digitale kalkulasjoner som måler belastninger og tilpasninger ned på mikronivå.

– Vi vil gjenskape katedralen slik den ble bygd i middelalderen. På den måten vil vi være lojale mot de håndverkerne som bygde alle ekstraordinære monumenter i Frankrike, sier Jean-Louis Georgelin. Han er den pensjonerte hærgeneralen som fikk det overordnede ansvaret for gjenoppbyggingen.

– Det er ganske så tankevekkende. Vi prøver å løse utfordringene på samme måte som de gjorde for 800 år siden, sier snekkeren Peter Henrikson. (Foto: AP/Jeffrey Schaeffer.)

Manuelt arbeid

Håndverkere fra flere land arbeider med økser, stemjern og annet manuelt utstyr for å tilpasse flere hundre tonn med trebjelker som utgjør rammeverket for taket. Arbeidet gir moderne snekkere et innsyn i eldgamle teknikker.

Annonse

– Det er ganske så tankevekkende. Vi prøver å løse utfordringene på samme måte som de gjorde for 800 år siden, sier snekkeren Peter Henrikson. Han bruker hammeren på et stemjern og ser for seg at håndverkere i middelalderen gjorde arbeidet omtrent på samme måte.

Bruken av håndkraft er et bevisst valg som ble tatt da flammene døde ut og opprydningen kom i gang. Dagens elektroverktøy ville ha gjort jobben mange ganger raskere, men målet har helt siden starten av gjenoppbyggingen vært å vise respekt for de håndverkskunnskapene som de opprinnelige byggerne hadde. Samtidig sikrer denne byggemåten at tradisjonene og teknikkene videreføres.

Stram frist

Men tidsfristen som er satt til desember 2024, tvinger også utbyggerne til å ta moderne hjelpemidler i bruk. Datamaskiner viser detaljerte tegninger der reiseverket og taket kan vurderes fra alle mulige vinkler og i alle skalaer. Også snekkernes håndverk bygger på datateknologiens utregninger.

– Fortidens håndverkere gjorde disse beregningene i hodet. Det blir man rett og slett satt ut av å tenke på. Hvordan var det mulig å reise dette bygget med middelalderens redskaper, spør den 61 år gamle Henrikson fra Minnesota. Han er en av få utlendinger på prosjektet, de fleste håndverkerne er franske.

Takkonstruksjonen nådde en milepæl i mai da store deler av trerammen ble montert og reist ved et verkssted i Loire i det vestlige Frankrike. Generalprøven skulle vise arkitektene at rammen og takstolene ville passe på taket og støtte opp hovedkonstruksjonen. Den neste gangen delene settes sammen, blir på taket i katedralen.

1200 trær

Og ulikt middelalderen blir alt heist opp av mekaniske kranbiler som møysommelig og med full kontroll får bjelkene på plass. Over 1200 trær er gått med til å hogge ut de enorme bjelkene.

– Målet er å gjenskape trekonstruksjonen i taket som ble tatt av flammene 15. april 2019, sier Remi Fromont. Han er en av arkitektene og lagde allerede i 2012 detaljerte skisser av den originale rammen.

Den nye konstruksjonen er en nøyaktig kopi av den fra 1200-tallet.

– Vi har brukt eik, akkurat som den gang. Vi bruker de samme redskapene; de samme stemjernene og de samme øksene. Vi har kunnskapen. Snart vil taket være på plass. Dette blir en gjenoppståelse, sier Fromont engasjert.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen