Flere rapporter og kulturtoppmøter denne våren varsler om at truslene mot den kunstneriske ytringsfriheten øker flere steder i verden.
Samtidig er alle klare på at kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelt mangfold er viktigere enn noen gang, og er helt sentrale byggesteiner i levedyktige demokratier. Hvorfor skal vi i Norge bry oss?
Les også: Regjeringens maktsentralisering av kulturmidlene må utfordres
Utfordringer fra flere kanter
Neste uke legger den uavhengige organisasjonen Freemuse frem sin årlige rapport, som overvåker og dokumenterer brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i verden.
I forkant har de allerede varslet at 2022 var det verste året for den kunstneriske ytringsfriheten. Kunstnerisk ytringsfrihet handler om kunstneres frihet til å formidle ytringer i form av kunst, og har et sterkt menneskerettslig vern. Likevel er ikke denne retten reell for alle kunstnere.
70 prosent av verdens befolkning lever i autoritære regimer og diktaturer, ifølge en rapport fra V-Dem Institute. Og trenden er økende. Vi ser at i land der det foregår brudd på ytringsfriheten, som Iran og Russland, blir kunstnere særlig utsatt. I Iran ble flere enn 100 kunstnere fengslet i fjor, og de fleste av dem torturert. Sju har fått dødsdom. Etter invasjonen av Ukraina har kunstnere som har uttrykt antikrigsholdninger i Russland, blitt arrestert, truet og tvunget til å flykte.
På EU-konferansen Free to Create i februar i år kunne lederen av Cultural Institute i Ukraina, Volodymyr Sheiko, rapportere om at kulturliv og kulturinstitusjoner i Ukraina står i fare for å bli utryddet som en følge av krigen. Han slo fast at vi kan ikke snakke om demokrati uten frie, kunstneriske ytringer.
Dette er de åpne truslene mot kunstnerisk ytringsfrihet vi ser, men like alvorlig er de mer subtile truslene, som går under verdenssamfunnets radar. Dette kan være flytting av støtte fra «utfordrende» kunst til «statsvennlig» kunst, undergraving av armlengdes avstandsorganer og organisasjoner som støtter opp under kunstnernes rettigheter, og fravær av sosiale og økonomiske rettigheter.
Det er utfordringer vi ser også i land Kulturdirektoratet samarbeider tett med gjennom EØS-avtalen, i særlig grad Polen.
Les også: Slår alarm om kunstnerisk ytringsfrihet: – Verre enn noensinne
Internasjonal solidaritet
På det internasjonale kulturnettverket IFACCAs verdenskonferanse i Stockholm i mai kom FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Alexandra Xanthaki, med en oppfordring til de nordiske landene om å ta et moralsk ansvar og arbeide aktivt for kunstnerisk ytringsfrihet på et globalt plan. Når Norge nå leder denne føderasjonen for kulturråd og kulturinstitutter, må vi ta denne oppfordringen på dypeste alvor.
De siste årene har vi også her hjemme hatt flere debatter om kansellering og begrensing av kunstnerisk ytringsfrihet. Likevel slo Ytringsfrihetskommisjonen fast at vilkårene i Norge er gode. I et globalt perspektiv er vi privilegerte. Dette må vi være bevisst og jobbe for å holde det slik, men vi har også et moralsk ansvar for å kjempe for ytringsfriheten til kunstnere i land der den er truet.
Vi må gjøre det i solidaritet, men også som en anerkjennelse av at kunsten er grenseløs. Skal vi ha et mangfoldig og nyskapende kunst- og kulturliv, må vi sikre frie kunstneriske ytringer og fri flyt av mennesker og ideer i hele den globale landsbyen vi er en del av.
