I 2023 ble 4.240 titler forbudt, mot 2571 titler i 2022. Det tilsvarer en økning på 65 prosent. I 2021 ble 1.651 boktitler sensurert. Også antallet titler som ble forsøkt sensurert, økte: med 92 prosent i offentlige bibliotek og 11 prosent på skolene.
Selv om listen er mangfoldig, så gikk man etter mange av bøkene fordi de tok for seg LHBTQ-spørsmål eller rase, ifølge The Guardian.
2023-listen over de mest omstridte titlene vil offentliggjøres i april. Året før dreide det seg om bøker som blant annet Maia Kobabes tegneserieroman «Gender Queer: A Memoir» (2019) og «All Boys Aren’t Blue» (2020) av George M. Johnson.
Men også klassikere som Harper Lees «Drep ikke en sangfugl» (1960), Toni Morrisons «De blåeste øyne» (1970) og William Goldings «Fluenes herre» (1954) er titler som er blitt forbudt.
Les også: Disse bøkene ble flest ganger forsøkt «kansellert» i 2022
17 av USAs delstater forsøkte å forby over 100 titler. Det er særlig i republikanske stater at bokforbudbevegelsen øker, samtidig som religiøs-politisk aktivisme blir mer utbredt.
American Library Association, som har dokumentert sensuren, er en faglig interesseorganisasjon i USA for bibliotekarer og andre som arbeider for bibliotekene, og som vier seg bibliotekutvikling, ytringsfrihet og lesing. Ala-leder Emily Drabinski kaller bokforbudene «et angrep på vår frihet til å lese», og sier til avisen:
– Våre lokalsamfunn og vårt land er sterkere på grunn av mangfold. Biblioteker som reflekterer samfunnets mangfold, fremmer læring og empati, som noen ønsker å skjule eller eliminere.
Les også: Stadig flere LHBT-bøker bannlyses i USA. Nå går bibliotekarene til retten
