Kommunen har mange viktige oppgaver. Teater er ikke en av dem

For det frie kulturlivet kan det være positivt å slippe konkurransen fra et teater i kommunal respirator, skriver Lars Petter Solås om Oslo nye. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
For det frie kulturlivet kan det være positivt å slippe konkurransen fra et teater i kommunal respirator, skriver Lars Petter Solås om Oslo nye. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Vi er vant til at det offentlige i Norge har mye penger og at Oslo har et stort budsjett. Men brønnen er ikke bunnløs, skriver Lars P. Solås.
Om skribenten
Lars Petter Solås er uavhengig bystyremedlem i Oslo.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om Oslo nyes økonomi.

Etter å ha brukt over en milliard kroner (i 2023-kroner) på teateret Oslo nye de siste ti årene, sitter Oslo igjen med et skakkjørt teater i dyp økonomisk krise.

De som vil kaste enda mer penger på bålet, snakker om å redde kulturlivet i Oslo, men byen har både mange teatre og et rikt kulturliv utenom Oslo nye. Spørsmålet er om Oslo kommune har råd til å holde seg med et eget teater, koste hva det koste vil.

Råflott luksus

Det er ingen uenighet om at Oslo nye har en lang historie i hovedstaden som et offentlig finansiert teater.

Like sikkert er det at tidene har forandret seg siden 1918, og at det som før var opplagte offentlige oppgaver, ikke er like opplagt i våre dager. Kommunen har fortsatt mange viktige oppgaver, men er teater en av dem?

Annonse

Selv om vi er vant til at det offentlige i Norge har mye penger og at Oslo har et stort budsjett, så er ikke brønnen bunnløs. Nylig ble det for eksempel klart at Oslo kan tape opptil 451 millioner kroner i året med regjeringens forslag til nytt inntektssystem, som vil tappe hovedstaden for skattepenger. Da blir det rett og slett råflott luksus å fortsatt bruke rundt 100 millioner årlig på sitt eget kommunale teater.

Heldigvis har byen tilsynelatende fått et byråd med ryggrad, som går det forrige en høy gang i respekt for skattebetalernes penger (selv om listen strengt tatt ikke er lagt så høyt). Det at den ansvarlige byråden rett ut sier at det var nødvendig å få teaterledelsen til å forstå alvoret, er et forfriskende markant skille fra venstresiden, som nesten utelukkende snakker om å betingelsesløst kaste ubegrensede mengder med nye penger på det skakkjørte teateret.

Les også: Refser Ruter for å «normalisere» autister

Frigjør midler

Det vil være positivt for byens kulturliv som helhet om Oslo nye ikke lenger skulle legge beslag på over en fjerdedel av de samlede kulturtilskuddene.

Selv om kommunens totale utgifter helst burde slankes, kan man bruke de frigjorte midlene på kulturtilskudd for å styrke kulturlivet som helhet. Det vil være med på å levere på byrådets løfte om å øke tilskuddene til kunst og kultur.

For det frie kulturlivet vil det også være positivt å slippe konkurransen fra et teater i kommunal respirator. Det finnes flere gode teatre i Oslo som tilbyr publikum fantastiske opplevelser. Eksempelvis har Folketeateret svært gode produksjoner, og selv uten kommunale millioner ligger billettprisene på nivå med Oslo nye.

Jeg er sikker på at de dyktige skuespillerne ved Oslo nye kan fortsette sitt virke ved andre teatre eller se frem til at nye eiere sørger for en tryggere hverdag med like dyktig ledelse som hos Folketeateret.

Les også: Krever museumsdirektør sparket

Mest fornuftig

Det mest fornuftige for både kommuneøkonomien og kulturlivet er at Oslo nye teater slippes fri.

Bare de siste tiårene har teateret fått over en milliard kroner fra skattebetalerne, og tilbake har de fått et skakkjørt teater med en ledelse som må ha hjelp til å skjønne alvoret.

Det er kanskje politisk nødvendig å redde teateret fra konkurs nå, men det burde i så fall kun være for å kunne selge det som noe annet enn en økonomisk branntomt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar