Ja til reelt mangfold

Bekymret for at offentlige penger ensretter kulturen? Vår erfaring er det motsatte

Vi kan betrygge Mikkel Dobloug med at Kulturrådet deler helt og fullt INPs ønske om kunstnerisk frihet. (Foto: Foto: Tore Kristiansen/NTB.)
Vi kan betrygge Mikkel Dobloug med at Kulturrådet deler helt og fullt INPs ønske om kunstnerisk frihet. (Foto: Foto: Tore Kristiansen/NTB.)
Mikkel Dobloug (INP) mener offentlige kulturkroner går «ensidig» til «ideologisk polariserende prosjekter». Det kunne vært interessant å høre hva han legger i det, skriver leder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen.
Om skribenten
Sigmund Løvåsen leder kulturrådet. Han er og forfatter.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er INP lanserte nylig sin kulturpolitikk. Her svarer Kulturrådet.

Industri- og næringspartiet (INP) vil ha større mangfold i norsk kunst- og kulturliv. Og at kunsten skal være fri. Begge deler står sentralt i Kulturrådets arbeid.

Kulturpolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet (INP), Mikkel Dobloug, skriver i Subjekt 29. januar om partiets kulturpolitiske målsettinger. Her etterspør han blant annet en grundig revisjon av Kulturrådets fagutvalg og organisasjonsstruktur for å sikre at tilskuddsordningene fremmer reelt mangfold.

INP har programfestet at de «ønsker større overføringer til Norsk kulturråd, slik at det blir enklere for enkeltpersoner og foreninger å få tilskudd til utvikling av eksisterende prosjekter og til nytenkning». Dette er helt i tråd med det Kulturrådet arbeider for, og vi setter pris på at INP ser dette og løfter det så tydelig i sin kulturpolitikk.

Kulturrådet må i dag gi avslag til altfor mange gode søknader til prosjekter som kunne beriket og utvidet kulturtilbudet i hele landet.

Annonse

Samtidig ser det ut til at Dobloug er bekymret for at offentlige kulturkroner går «ensidig» til «ideologisk polariserende prosjekter». Det kunne vært interessant å høre hva han legger i den formuleringen.

Det er vanskelig å se at den passer som en beskrivelse på Kulturrådets tildelinger, enten det er teater for barn og voksne i bygd og by, et par hundre musikkfestivaler i ulike sjangere, et bredt utvalg bøker til alle landets folkebibliotek og noen hundre skolebibliotek, komposisjon av nyskapende musikk eller dokumentasjon og formidling av tradisjonsmusikk, små kunstforeninger i ei bygd eller større gallerier i en by, fire konserter på en bluesklubb eller sju i ei kirke.

For å nevne et lite utvalg eksempler.

Les også: Forstår ikke at Jaffery får fortsette: – Hun mener ikke noe, hun gjør ikke noe

Deler INPs ønske om kunstnerisk frihet

Kulturrådet jobber kontinuerlig for å øke bredden i det vi gir tilskudd til. Både når det gjelder geografiske, kulturelle eller økonomiske bakgrunner og ståsteder det skapes og formidles fra, og hvem som skal nås.

Vi vil at folk i Norge skal ha et bredere tilbud av kunst- og kulturopplevelser å velge mellom, uavhengig av hvor de bor.

Dobloug er bekymret for at offentlige kulturkroner er med på å ensrette den norske kulturen. Kulturrådets erfaring er det motsatte. De siste årene har vi aktivt jobbet for å fremme mangfold. Kulturrådet jobber for å løfte frem nye stemmer og uttrykk, eller kulturuttrykk som får liten plass i det offentlige ytringsrommet.

Samtidig jobber vi for å ta vare på, videreføre og formidle kunst- og kulturuttrykk med lange tradisjoner. Et reelt mangfold innebærer ikke bare å lytte etter det som er nytt, men om aktivt å gi plass til en bredde av perspektiver og ståsteder.

Hadde vi bare gitt tilskudd til de nye og marginaliserte stemmene kunne man snakket om en ensretting. Men det er det altså ikke. Et reelt mangfold handler ikke om å ekskludere, men om å utvide og berike kunst- og kulturtilbudet. Ut fra Doblougs kronikk er det uklart akkurat hva INP mener må endres i dagens kulturpolitikk for å skape et større mangfold og bredere kulturtilbud.

Hvordan tilskuddsordningene er innrettet, sammensetning av fagutvalg og hvordan søknader blir vurdert og prioritert i Kulturrådet, er ting vi aldri må slutte å diskutere. Når det gjelder en grundig revisjon av Kulturrådet, har vi vært revidert og gjennomgått en rekke ganger.

Vi ønsker all ny kunnskap om hvordan vi skjøtter vårt ansvar som forvaltere av offentlige kulturkroner velkommen. Og vi deler helt og fullt INPs ønske om kunstnerisk frihet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar