Momentum-biennalen 2025

Vi setter ikke nok pris på hørselen

«The Alby Critters» (2025) av norske H. C. Gilje er en serie mekaniske fugler som hvisker ut grensesonene mellom det digitale, mekaniske, naturlige og levende. Ornitologer forsikrer oss om at ingen ekte hakkespetter skal ha kommet til skade eller forvirring i forbindelse med installasjonen. (Foto: H. C. Gilje.)
«The Alby Critters» (2025) av norske H. C. Gilje er en serie mekaniske fugler som hvisker ut grensesonene mellom det digitale, mekaniske, naturlige og levende. Ornitologer forsikrer oss om at ingen ekte hakkespetter skal ha kommet til skade eller forvirring i forbindelse med installasjonen. (Foto: H. C. Gilje.)
Momentum-biennalen er endelig tilbake, og denne gangen med et sårt trengt dypdykk i lydkunsten, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Cover
Fakta · Momentum-biennalen er en kunstfestival på Galleri F15 i Moss
· Forekommer hvert andre år, slik «biennaler» gjør
· I 2025 åpner utstillingen for 13. gang og utgave
· Utstillingen står fra 14. juni til 12. oktober 2025
· Kuratert av Morten Søndergaard
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Momentum 13: «Between/Worlds» Resonant Ecologies» vises på Galleri F15 på Jeløya i Moss.

I det daglige fyller vi ørene med radio, podkast og musikk. For ikke å glemme alle samtaler, beskjeder, varsler og så mye annet.

Men til tross for hørselens essensielle rolle i de fleste av våre liv, er det sjelden lyden som spiller førstefiolin på museer og utstillinger.

Nå er det lydkunstens tur, endelig. Momentum-biennalens 13. utgave inviterer med tittelen «Between/Worlds» inn til et helt unikt lydunivers, der kunst og natur går sømløst over i hverandre.

Den kuratoriske retningen ble satt av Galleri F15 og Momentums direktør, Lise Pennington, som tiltrådte stillingen høsten 2023. Hun uttalte samtidig et ønske om å sette lydkunsten på kartet. Videre falt nok kurator-valget naturlig på lydkunstprofessor Morten Søndergaard.

Annonse

Les også: Caitlyn Jenner er trygg – søkte tilflukt i bomberom med et glass rødvin

Charles Stankievech fremfører «The Glass Key» på Momentum-biennalen. Her fra Toronto i 2024. (Foto: Momentum.)

Hvor gode er vi egentlig til å lytte?

Galleri F15 er en kunstperle å regne i Norge. Turen til Jeløya er alltid verdt det, i seg selv, som en utflukt til Moss’ vakre oase.

Et slikt landlig tilfluktssted, tett på byen, egner seg dessuten ypperlig til å bevege seg mellom kunstneriske lydverdener, slik tittelen inviterer til.

Det dominerende er feltopptak av naturlig lyd, som har blitt plassert der den kanskje ikke er så naturlig.

Et eksempel er Natasha Barretts bidrag til biennalen, «Talking Trees» (2025), der hun bruker skogens lyder, som forsterkes av vinden, i en installasjon ute i Albyskogen. Lyden blandes med naturens egne lyder og skaper en helt spesiell opplevelse i tråd med årets tematikk, om hvordan lyd både påvirker og påvirkes.

Et annet eksempel er Jacob Kirkegaards skjulte høyttalere, som spiller av lydopptak gjort ved atomkraftreaktoren i Tsjernobyl. Lyden høres relativt «naturlig» ut, som dryppende regn i en skog, men sannheten må vel sies å være det stikk motsatte. Slik finnes det fascinerende heller i forklaringen, og videre regleksjonen, enn i selve lydopplevelsen isolert.

Men i det dryppene blander det seg H. C. Giljes mekaniske hakkespetter og andre perkusjonsfuglelyder. Spaserer man ned skogsstien og til fjorden, er det fort gjort å ikke vie kunstverket en tanke. Men hva sier det om vår evne til å registrere lyd? Her er det nok stort utviklingspotensiale blant oss mennesker.

Og kanskje er det nettopp det disse lydkunstnerne forsøker å få oss til å gjøre. De tvinger frem en deltagelse. Aktiv lytting.

Les også: Nå er det alvor. De nye kravene om metanhemmere må stemmes ned

I den 7 minutter lange filmen «Telephones» (1995), viser Christian Marclay en serie klipp fra filmer der telefonen ringer. (Foto: Christian Marclay. Courtesy Paula Cooper Gallery, New York)

Lyd med godt humør

Heldigvis finnes det også arbeider som man enklere kan kjenne igjen som kunst. Noen av disse inkorporer til og med en dose humor, som er forfriskende, all den tid naturens underfundigheter spiller en så dominerende rolle i flere av de andre verkene.

Maia Urstads «In The Unlikely Event of …» har samlet opptak av opplest sikkerhetsinformasjon fra ulike transportmidler. Til tross for det noe alvorlige i hva informasjonen formaner om, blir de malplasserte varslene nærmest komiske ute på et jorde på Jeløya.

Artig er det også med Christian Marclays «Telephones» (1995); en videomontasje av scener fra filmer der telefonen ringer og blir plukket opp. Om du tenker at verket minner om «The Clock» (2010), så er det fordi det det er av samme kunstner, bare litt mindre episk.

Les også: En drøm av en utstilling

I «The Wind is Reading» er det lyden av blafrende boksider som trekker publikum inn i vindens vesen. (Foto: William Kudahl)

Det iscenesatte

Blant de mer iscenesatte verkene gjør danske William Kudahl sin video, «The Wind is Reading» (2025) og ledsagende bok, inntrykk. Filmen viser et stort antall bøker spredt utover på bakken, der sidene snus og leses av vinden, slik tittelen beskriver. I boken finner vi beskrivelser av spesifikke vinder og deres karakteristikker hentet fra hele verden.

Det sykliske i denne komplementære lesingen av og om vinden er en form for personifisering som oppleves som poetisk og i tråd med ideen om økologiens resonans.

Fokuset på lyd, økologi og natur gjør ofte arbeidene utendørs til de mer virkningsfulle. Samtidig gir det også rom for en mer pustende, luftig utstilling i galleriet. I det store og det hele drar jeg fra Jeløya med en forfriskende følelse av at jeg har aktivert sansene mine på en måte som jeg ikke alltid tar meg tid til å gjøre. På vei hjem surrer hodet blant annet med tankeeksperimentet: Hvis du måtte velge mellom synet eller hørselen, hvilken ville du valgt?

Les også: Nydelige skildringer av samtidens samer

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner