Tre dager etter at Abdul Ballout (21) skal ha drept en kvinne og skadet 29 andre under Berlins pridefeiring, svarer PST Subjekt på hvordan angrepet påvirker trusselbildet i Norge.
– Skeive inngår i fiendebildene til ekstreme islamister og høyreekstremister, skriver Ane Mannsåker Roald, direktør for kontraterroravdelingen i PST, til Subjekt.
Ballout skal ifølge tysk politi ha reist til Libanon i 2025 for å slutte seg til IS. Angrepet i Berlin var altså islamistisk motivert, men PSTs vurdering av trusselen mot skeive i Norge omfatter «begge» ekstremismeretninger.
Les også: Løslatt etter terrordom. I dag skulle den mistenkte etter prideangrepet til avradikaliseringssamtale
– Mulig med terrorforsøk i Norge
– PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026, skriver Roald.
Ordet «mulig» er ikke tilfeldig:
I PSTs egen trusselvurdering for folkesamlinger og arrangementer er sannsynlighetsordene standardisert.
«Mulig» betyr at det er like sannsynlig som usannsynlig at noe vil skje. En sannsynlighet på 40 til 60 prosent.
Ifølge Roald har terrorangrepet i Berlin ikke endret PSTs vurdering av trusselbildet i Norge.
PST har ikke avdekket konkrete planer om voldelige angrep mot pridearrangementer i Norge.
– De færreste som fremsetter trusler har en reell voldsintensjon, skriver Roald.
Les også: Oslo-imam samler inn penger til Iran. Norsk-iranere advarer mot terrorfinansiering
Vesten «i krig» med islam
Ifølge trusselvurderingen er skeive én av flere grupper som inngår i høyreekstremes fiendebilde – sammen med muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, jøder, politikere, representanter for norske myndigheter, tradisjonelle medier og venstreekstremister.
Ekstreme islamister, kategorien Ballout tilhører, har et bredere fiendebilde:
– Deres fiendebilde bygger på en forestilling om at Vesten er i krig med islam, ifølge PST.
PST mener ekstreme islamister i utgangspunktet anser «alt og alle» i Vesten som legitime mål:
– Tilfeldige sivile på åpen gate, enten de er alene eller del av en folkemengde, er det målet som oftest rammes av ekstreme islamistiske angrep. Vi forventer at dette vil vedvare i 2026.
Les også: Støre ville «snakke sant» om 22. juli. Kritiseres for å tie om islamisme
Derfor er pride et mål
I trusselvurderingen peker PST på at terrorangrep kan ramme Norge, fordi det allerede har skjedd.
22. juli i 2011 og under pride i Oslo 25. juni 2022 trekkes frem som eksempler.
Pridearrangementer er definert som en egen kategori, under det PST kaller «arrangementer».
Ifølge trusselvurderingen er slike mål attraktive for ekstremister nettopp fordi de er forhåndsannonserte, har stort skadepotensial og gir stor oppmerksomhet.
Samlet har arrangementer, merkedager, religiøse samlingssteder og folkesamlinger stått for 43 prosent av all høyreekstrem og ekstrem islamistisk angrepsaktivitet i Vesten i perioden 2014 til 2025.
Kategorien «arrangementer», der pride inngår, står for 8 prosent.
Les også: Knights Templar finnes ikke. Det gjør Hamas
Dette svarer ikke PST på
Subjekt har spurt PST hvor mange personer som for tiden er under oppfølging på grunn av terror eller ekstremisme.
Det vil ikke PST svare på.
– PST kommenterer ikke på arbeidsmetoder rundt oppfølging eller samarbeid, og kan ei heller si noe konkret om antallet personer som er under oppfølging, skriver Roald.
Hun legger til at PST mottar mer informasjon nå enn for noen år siden, og at tjenesten «arbeider fortløpende med å avklare bekymringsmeldinger knyttet til radikalisering».
Les også: Kulturministeren droppet samisk festival i siste liten. Reiste til USA for 137.000 kroner
