Dette er månedens viktigste utstillinger

Fortsettelsen følger

På lydgalleriet fremstilles oppfølgeren til et prosjekt tidligere vist under samme tak i 2023. Den gang resulterte samarbeidet mellom tre kunstnere i en performance. Da ble det gjort en historisk granskning av teknologisk utvikling og mennesket i samspill med den.

Nå vender de derimot blikket fremover, med fokus på særlig KI-teknologiens inngripen i våre liv. De ser på overvåkning og implementering i hverdagslige gjøremål og hva som skjer når KI forsøker å etterligne menneskelige stemmer. Trolig kan du forvente en lydinstallsjon.

Vi har ingen kjennskap til kunstnerne bak prosjektet, men kan fastlå at et samarbeid mellom to kusntnere og en komponist, som tar for seg en så til de grader aktuell tematikk, neppe blir kjedelig.

Makten i marken

MA-uken er et samarbeid mellom Hordaland kunstsenter og Kunstakademiet i Bergen, som gir mastergradsstudenter muligheten til å søke utstillingsplass. Nå står alt klart.

Simen Strand opphøyer poteten og setter den i et nytt perspektiv på Hordaland kunstsenter. Han bruker poteten til å belyse systematisk kontroll i kultur og landbruk. Vi er nysgjerrige på om han vil fremstille poteten som politisk verktøy eller kun en metafor for å forstå relasjonen mellom de ulike feltene.

Utstillingsteksten avslører kjemisk behandling og materiell bearbeiding av poteten, med stål og plast, samt andre svevende elementer som representerer potetens dukkemester. I Strands tidligere arbeider har vi sett hyppig bruk av readymades, der komposisjon ga objektene ny funksjon. Nå derimot, vektlegges det at poteten råtner og hvordan utenforstående midler påvirker den.

Vi får inntrykk av en ambisiøs samfunnsmessig undersøkelse som krever både politiske og historiske referanserammer. Eller så tar vi helt feil, og verkenes visuelle uttrykk taler for seg selv.

Vi gleder oss.

Uanfektet uttrykk etter suksess?

Boken til Nikolai Torgersen, «Gater jeg har levd», ble utgitt tidligere i år. Den gjorde braksuksess og ble utsolgt i Norge, Sverige og Tyskland. I biografien brer Torgersen ut om sin livslange kamp med rusbruk. Hånden som dro han vekk fra gata ble kunsten. Etter kommersiell braksuksess i Oslo har både motivene og sinnstemningen i bildene endret seg.

Nå representeres han av Høyersten Contemporary i Bergen og har sin første utstilling der i slutten av november. Arbeidene som antageligvis skal stilles ut, skildrer en mindre ensom natur. Skogen i disse bildene gir et beroligende inntrykk, i motsetning til tidligere arbeider der den har vært overveldende eller voldsom i møte med figurative skikkelser.

Familien Torgersen har tross alt gått fra to til tre, og med det har han kanskje funnet en ro som vil reflekteres i maleriene. Vi krysser fingrene for nye og spennende vendinger.

Industriell affekt

Kunsthall 3,14 byr på et lydbibliotek av intime refleksjoner. Jingyi Wangs utstilling er resultatet av en mangeårig intervjuprosess mellom Norge og Kina.

Seks lydboder vil vekselvis spille av lydklipp fra kinesiske og norske stemmer fra ulike samfunnslag. På kryss og tvers forteller studenter, bønder, entreprenører og nepo-babyer om hvordan arbeid og deres enhetsverdi som arbeidskraft påvirker deres nærmeste relasjoner og selvfølelse.

Sett side om side med Kinas beryktede evne til effektivitet og rasende infrastrukturelle utvikling, tilbyr Wang et etterlengtet innblikk i arbeidernes følelsesliv.

Spesielt aktuell blir denne utstillingen når menneskelig arbeidskraft gradvis byttes ut og effektiviseres av kunstig intelligens.

Faller tematikken i smak, finnes det to andre utstillinger under samme tak som også utforsker menneskets verdi i møte med kunstig intelligens.