Dette er månedens viktigste utstillinger

Oppgjør med oppskriften

Klumsete forberedelser av enkle middager brukes som kunsthistorisk kikkert på Eiklid Rusten. Et stjernespikket kunstnerlag bruker maleriet til å ta avstand fra det romantiserte idealet om et finpusset ferdigstilt kunstverk.

Derimot får vi inntrykk av en hyllest til enhver kunstners skreddersydde prosess. At det befinner seg et ærligere inntrykk i det, enn en pyntelig beskrivelse.

Både Charlie Roberts og Trude Viken har tidligere vekket stor begeistring hos oss. Sett side om side oppstår en spennende visuell kontrast. Etterfulgt av Sophie Larrimore formgivning fungerer som en bro dem imellom.

Karameller du både kan sutte og titte på

Bilder påvirker vår forståelse av verden, enten de er malerier, foto, illustrasjoner, eller film.

Pressemeldingen til den kommende utstillingen på Galleri K viser Christian Messels interesse for dette. Den gir dessuten en solid innføring i tankemønstrene som ligger bak hans arbeider.

Uavhengig av hvilken konseptuell retning Messel arbeider innenfor, vekker hans pointilistiske og pikselerte arbeider vår estetiske lyst. Strukturene som oppstår i de utallige små mønstrene gjør selv de enkleste motivene interessante å se på.

Disse figurene, byggene og objektene har assosiasjoner til makt og samfunnsstruktur. Ved å endre deres størrelse og perspektiv oppstår en revisjon av hva de står for og hvor avhengige de er av deres opprinnelige kontekst.

Gjennomtenkte landskap oppstår i hans komposisjoner, om det så er mosaikk, trykk eller maleri. Nå får vi trolig litt av hvert.

Huldras kvaler med K-pop

Frelst etter Yu Shuk Pui Bobbys tidligere utstilling på UKS, ser vi oss nå nødt til å anbefale hennes utstilling på Fotografiens hus.

Lekenhet preget hennes tidligere utstilling. Samtidig opplevde vi en fintfølende metodikk og seriøsitet.

Hennes fiktive fortellinger bruker referanser fra pop og folklore. Et sentralt virkemiddel i kjernen i utstillingen hennes på Fotogalleriet.

Der forrige utstilling tok utgangspunkt i hemoroider som forteller, er det nå frykt som står sentralt i videoarbeidet hun har produsert i samspill med taiwanske Wendy Chih-Tung Lin.

Igjen tematiserer hun en agens som berører folk flest på tvers av tid og kultur. Filmen vil etter alt å dømme belyse møter med frykt som hjemsøkende kraft i et visuelt univers som sløyfer kjente og ukjente estetiske sjangre.

Vi gleder oss!

Intitusjonell resonans

Anawana Halobas stormende internasjonale karriere er av kaliber mange har bitt seg merke i. Hun deltok på Berlinbiennalen 2025, ble nominert til Lorck Schives kunstpris og trer nå inn i lyshallen på Nasjonalmuseet.

Tittelen «I want to tell you something» peker til et ønske om å tilgjengeliggjøre personlige refleksjoner, en gyllen mulighet med tanke på museets besøkstall.

Disse tankene har utgangspunkt Sør-Afrikas kolonihistorie. Tidligere arbeider viser en evne til å veve sammen kolonihistorie, maktstrukturer og marginaliserte fortellerstemmer, til den grad at deres substans og sammenheng blir tilgjengelig for tilskueren.

Vi har troen på at hennes tidligere arbeider, som nå samles under samme tak, i tillegg til et nytt magnum opus, opprettholder sin politiske brodd i Nasjonalmuseets kontekst.

Munch og Hockney vibber

Torbjørn Sørensens tidvis David Hockney-inspirerte malerier vekker vår interesse. Han har en god evne til å gjengi figurative scener med behersket ekspresjonistisk vri.

Enkelte arbeider er riktignok for pene. Men i dem aner vi potensialet for nye vendinger.

Nå blir synsingen tilsynelatende oppfylt på OSL Contemporary. Skikkelsene som tidligere var møysommelig plassert som en viktig del av komposisjonen, er nå blitt mye mindre og isolerte i anonyme landskap, forholder man seg til pressemeldingens eneste bilde.

Her har Sørensen mer tillit til sine landskap og lar dem stå for mesteparten av meningsproduksjonen.

Krabbens ord består tidens tann

Digital og fysisk arbeidskraft står i fare for å erstattes av kunstig intelligens, og i store deler av Europa overstiger prisveksten reallønnsveksten. Selv kunstnerisk praksis presses inn i markedets høye krav om hyppig produksjon.

Gruppeutstillingen «Useful Work versus Useless Toil» på Podium rykker i dette rammeverket.

Her møtes blant andre Selma Selman, Victor Santamarina og Damien Ajavon under kurator og tidligere kunstredaktør i Subjekt, Una Mathiesen Gjerde.

Du kan forvente håndverk og tekstil til mer teknologiske uttrykk, som vil undersøke hvordan det kapitalistiske produksjonsregime former mennesket på mange måter.

Podium har en tendens til å levere utstillinger av høy kaliber. Vi tror ikke du blir skuffet.