Til tross for store kampanjer som «Nei betyr nei», protester etter enkeltsaker som har visst hvordan kvinners rettssikkerhet står for fall så snart det blir ord mot ord, og en historisk lovendring som reflekterer en ny forståelse av voldtekt, er det fortsatt motstemmer som vil holde fast på utdatert tankegods.
Definisjonsmakten over hva som skiller sex og overgrep, fratas offeret, og står og faller på overgriperens versjon av hendelsen. Dermed vokser en idé i samfunnet om at det er juridisk umulig å komme til en rettferdig dom i saker om voldtekt der det ikke har blitt brukt vold som etterlater håndfaste, fysiske beviser på bruk av makt.
Vi står også ovenfor et enormt skille i verdier mellom min generasjon, som kalles Gen Z, og de eldre generasjonene som vi med all respekt gjerne benevner som boomers. I den siste tiden har det definitivt vært spesielt triggende for mange overgrepsofre å følge med på nyhetene.
Tankevekkende, opprivende nyhetssaker kan inspirere mange til å åpne opp om sin egne vonde minner og opplevelser, der man bør få en respons basert på omtanke og forståelse fra sine nærmeste. Men motsetning til omsorgen man forventer, kan man oppleve merkelige reaksjoner fra den eldre garde.
Man møter på en gammel ukultur der man gjerne ler bort grenseoverskridende adferd. Dette defineres av uendelig unnskyldning av mannen for deres fysiske behov, misforståtte intensjoner og ukontrollerbare impulser, samtidig som ofre blir satt i en bås med karakteristikker de færreste damer vil assosiere seg med. De skulle ha visst bedre, de skulle ikke ha drukket så mye, de skulle ikke ha ruset seg på noe som gjorde at de sov så forferdelig tungt, de skulle ha våknet og de skulle ha gjort motstand. Listen over det man skulle ha gjort, er lang, og det man faktisk får gjort når man sitter i skvisen selv, er dessverre langt mer begrenset.
Dette utenfraperspektivet har vært gjennomgående i samtaler om sakene til Marius Borg Høiby, kronprinsessesønnen som ingen kunne avslå, og responsen fra hennes kongelige høyhet Mette-Marit, kronprinsessen som var målbundet gjennom en moralsk krise i kongeriket.
Voldtekt er kanskje ikke et trivelig samtaletema for familiemiddagen på søndag eller kaffen og kaken som blir servert etterpå, men når er det egentlig vi skal få snakke om hva som har skjedd på en ordentlig måte?
Les også: Å dømme menn for voldtekt kun basert på anklager, er den nye feminismens våte drøm
Desperat og forkastelig
Det er utrolig at dette med samtykke er en så stor debatt når det faktisk er to likeverdige parter som må være med på sex for at det skal kunne skje og defineres som sex.
Om kun en av partene kan gå god for at det faktisk var sex med samtykke, er det noe som skurrer. Om den ene bare var litt med, var for trøtt, var for full, var for ung, så var det ikke sex mellom to likeverdige partnere som ville dele det kjæreste de hadde fordi de var dypt tiltrukket av hverandre. Da var det dessverre en voldtekt, eller i alle fall et overgrep. Dette må faktisk folk innfinne seg i og slutte å bagatellisere.
Til menn spesielt: En kvinne som ville ha sex med deg fordi hun oppriktig likte deg og måten du var på, kan gi selvtillit, status og alt godt du vil ta med deg fra den opplevelsen. En kvinne som følte seg presset eller befant seg i en sårbar situasjon du bevisst benyttet som en mulighet til å få deg noe, er intet mindre enn en potensielt livsomveltende hendelse for dere begge som gjør deg til en stor taper. Det er desperat, forkastelig oppførsel som du vil slite med å leve med resten av livet om du har noe ekte menneskelighet i deg. Det er ikke verdt å risikere noen andres liv og helse på lang sikt for at du skal få oppleve noen minutters fysisk tilfredsstillelse.
Det er derimot absolutt verdt det å prøve å unngå dette ved å trå med varsomhet, respekt og omtanke for de man vil gå til sengs med. Mange menn mener at det blir vanskelig for unge, uerfarne å ha sex i det hele tatt når man må koble inn slike konsepter. Det stiller jeg meg faktisk uforstående til.
Jeg mener at unge vil ha et langt bedre sexliv i lengden om man er mer påpasselig på å kun gjøre det med noen man opplever gjensidig, genuin tiltrekning med. Hvert enkelt samleie vil være langt mer tilfredsstillende om det er etablert entusiastisk samtykke der begge to er totalt med på leken. I ettertid vil man sitte igjen med mer gode minner og mindre forvirring om man i prosessen med å bli kjent med noen på et dypere plan aksepterer at det kan være forvirrende og sensitivt å navigere den næreste, mellommenneskelige formen for relasjonsbygging vi har.
Det moderne synet på sex og samtykke vil nok føre til at man noen ganger må droppe å ha sex fordi man er for mye i tvil. Dette er ikke en uheldig, uforutsett konsekvens av samtykkeloven. Det var vel faktisk hele formålet med å ta denne debatten.
Her har feminister og andre kvinner bedt på sine knær om å slippe å bli voldtatt fordi man fryser til og ikke klarer å gjøre motstand om man føler seg truet. Det er fint at det blir hørt, og at noen faktisk vurderer å ikke ta for seg om dette med samtykke er for uklart. Mindre «sex» på usikkert grunnlag er positivt for relasjonene mellom menn og kvinner. Samfunnsøkonomisk er det også positivt, i form av mindre spolerte utdanningsløp, mindre press på psykiske helsetjenester og mindre ressurskrevende rettsprosesser.
Det faktum at forkjempere for samtykkeloven blir tvunget til å ta stilling til hvor vanskelig det blir for folk å initiere sex om man faktisk må ta grenser i betraktning, viser virkelig hvor viktig det er at vi tar denne praten. Det er faktisk ikke falmende nervøsitet i frykt for å gjøre feil som er det store problemet for de yngre generasjonenes sexliv.
Les også: Sprer utdaterte forestillinger om voldtekt. Det svekker ofrenes troverdighet
Sykunnskaper og sextips fra 60-tallet
I mitt tidligere innlegg i Subjekt gikk jeg løs på et angrep på begrepet «sovevoldtekt» og småliggjøringen av konsekvensene for ofrene av denne typen voldtekt. Jeg ville med dette innlegget få det inn med teskje for alle som ikke forstår hvor alvorlig galt det er å forgripe seg på en sovende kropp.
Subjekts dominerende spaltist på dette høyst relevante temaet på norsk dagsorden, Pål-Henrik Hagen, har siden satt seg ned igjen for å skrive en graverende analyse av den moderne feminismens forsøk på å redefinere hva voldtekt og overgrep er. Innledningsvis tar han for seg et sitat fra boken «The Young Girl’s Guide to Intelligent Living» (1964) av forfatteren Dora Shackell, der hun sier det så enkelt som at hvis du har menn rundt deg som ikke tar et nei for et nei, må du skaffe deg bedre «boyfriends».
Jeg liker å tro at jeg er oppdatert på feministisk litteratur, og ble nesten bekymret for at det ikke ringte en eneste bjelle da jeg fikk høre boktittelen, forfatterens navn eller sitatet i seg selv, til tross for at instruksjonsmanualen ble presentert som noe man burde ha fått med seg. Et kjapt Google-søk førte meg ikke noe lengre, siden jeg ikke kunne finne boken noe sted på nett. Om man søker opp forfatterens navn, kan man finne noe informasjon på nettstedet Goodreads. Ifølge dette nettstedet for litteratur kan boktittelen Hagen gravde frem fra sitt arkiv, føye seg i rekken av flere gode råd for unge kvinner som vokste opp på 60-tallet slik som «How to make a Hat», «Just sew» og «So easy to sew».
Jeg synes jo at det er trist at hatter har gått av moten, og at sykunnskapene mine ikke holder nivå etter to generasjoner med store tap av praktiske ferdigheter, men når det gjelder hvilke muligheter jeg har for å sette ord på mine grenser og overholde dem, er jeg sjeleglad for at vi har kommet en lang vei siden Dora Shackells råd til unge kvinner hadde noen form for relevans.
Les også: Aktivisters utvanning av voldtektsbegrepet har fått påvirke strafferetten
Les flere bøker, gutter
I dagens samfunn står jeg fritt til å ha sex med en mann om jeg ønsker det, i like stor grad som jeg har retten til å takke pent nei om jeg ikke ønsker det. Det bruker jeg gjerne å gjøre på en fin måte, fordi jeg gjerne vil være høflig og omtenksom.
Det gjør litt vondt et sted i meg å avslå en mann, spesielt når man har tilbrakt tid sammen med den personen. En person man på et tidspunkt kanskje var tiltrukket av, men etter hvert innså ikke var noen særlig god kandidat for meg. Det er sikkert sårende å bli avslått også, men det er en del av livet som alle må klare å håndtere.
Retten til å avslå hverandre er noe alle må justere sitt moralske kompass etter, uten å reagere som et lite barn som ikke får den største, dyreste bilen på lekebutikken. Vi hadde ikke fortalt et lite guttebarn at det er greit å bare ta den bilen han vil ha, med seg hjem fordi han har så utrolig lyst på den, og selv om det forståelig nok er vanskelig å forstå at tingen er utilgjengelig selv om den står så nærme, i en så glinsende innpakning i et åpent lokale.
Det er ikke greit å bryte seg inn i et hus, eller sette seg i noen sin hage uten invitasjon, uansett om man synes det er flott der, og døren dessuten var åpen den dagen. Disse handlingene kan være helt innenfor eller et lovbrudd avhengig av faktorer som at en invitasjon har blitt gitt eller at gjesten viser evne til etterlevelse av sosiale spilleregler. I alle former for sosialt samspill lærer vi hverandre å kjenne graden av kommunikasjon mellom parter som trengs for å sikre at ingen føler seg totalt overkjørt. Det må man også lære seg når det gjelder sex. Rent praktisk må man så klart lære seg dette selv, men holdningene som ligger i bunn for et sunt og godt sexliv, bør være en del av både oppdragelse og utdanning.
Om det er vanskelig å tolke signaler og grenser, må man kanskje lese flere bøker. Det kan også hjelpe å vise mer interesse for kvinners tanker og opplevelser, og virkelig prøve å forstå hvordan alt dette henger sammen.
Det vil ikke føre til noe godt å heller gå inn for en strategi der man på død og liv skal overbevise kvinner om at alt dette snakket om at nei er nei og ja er ja bare er hysterisk, radikal feminisme som gjør det helt umulig å få seg et ligg.
Les også: Høyesterett reduserer straffenivået for sovevoldtekter. Kan få betydning for Høiby-saken
