Norge stemte ja sammen med blant annet Kina, Russland og Iran da FNs generalforsamling 12. oktober vedtok en politisk erklæring om å følge opp Durban-erklæringen. Til sammen sa 95 land ja og 5 nei, mens 37 avsto. Blant annet Danmark, Sverige, Finland og Island avsto fra å stemme. Norge var det eneste landet i Vest-Europa […]
Norge stemte ja sammen med blant annet Kina, Russland og Iran da FNs generalforsamling 12. oktober vedtok en politisk erklæring om å følge opp Durban-erklæringen.
Til sammen sa 95 land ja og 5 nei, mens 37 avsto.
Blant annet Danmark, Sverige, Finland og Island avsto fra å stemme. Norge var det eneste landet i Vest-Europa som sa ja.
Mot stemte Israel, USA, Argentina, Canada og Mikronesia.
Les også: UD bruker milliarder på «klimatilpasning», men aner ikke om det fungerer
USA og Israel gikk midt under konferansen
Durban er en by i Sør-Afrika hvor FN holdt en stor konferanse mot rasisme i 2001.
Resultatet var Durban-erklæringen og et handlingsprogram mot rasisme, rasediskriminering og fremmedfrykt. Landene oppfordres til å styrke lovene mot diskriminering og sikre bedre tilgang til utdanning, helsehjelp og rettsvesenet.
Teksten tar også opp arven etter slaveri og kolonialisme og behovet for å hjelpe dem som rammes av rasisme.
Daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland (AP) var fornøyd, men opposisjonen mente det var en skandale.
Israel og USA gikk ut i protest mot det de mente var antisemittiske og anti-israelske uttalelser.
Israel mente landet ble urettmessig utpekt og utsatt for falske anklager. Den israelske delegasjonens juridiske rådgiver Alan Baker sa at konferansens formål var blitt forvrengt, og at kampen mot rasisme var blitt undergravet.
Et utkast som likestilte sionisme med rasisme, ble fjernet etter press.
Sluttdokumentet ble imidlertid mildere. Det uttrykker bekymring for økende antisemittisme og islamofobi og slår fast både palestinernes rett til en egen stat og Israels rett til sikkerhet.
Les også: Loven som lar staten lese meldingene dine, har allerede blitt snikinnført i Norge
EU tar avstand fra to formuleringer
Norge er det eneste landet i Vest-Europa som stemte ja. Ikke ett eneste EU-land gjorde det.
I en felles uttalelse skriver EU at det spesielt er to ting de tar avstand fra.
Det første er ordet «neokolonialisme». Det står i punkt 6, hvor det står at landene skal bekrefte «de dype og varige virkningene av de avskyelige regimene av slaveri og kolonialisme», og at «rasediskriminering og neokolonialisme» fortsatt rammer «afrikanere og personer av afrikansk avstamning». De understreker også at «historisk urett» må tas tak i på en måte som fremmer «rettferdighet, menneskerettigheter, verdighet og helbredelse».
EU skriver at begrepet har «ingen allment vedtatt definisjon», og at de derfor ikke anerkjenner det som et begrep i folkeretten.
Det andre er «oppreisning», som står i punkt 7.
Der beklager landene «dypt» den «ubeskribelige lidelsen og ondskapen» som er påført millioner av mennesker gjennom slaveri, slavehandel, kolonialisme, apartheid og folkemord. Teksten peker på at noen stater allerede har bedt om unnskyldning og betalt erstatning. Så oppfordrer den «alle relevante stater som ikke allerede har gjort det» til «å gi oppreisning».
EU svarer med jus. Folkeretten gjelder ikke bakover i tid, skriver de, og ingenting i erklæringen kan endre det. Spørsmålet om oppreisning er heller ikke avklart internasjonalt. Derfor må hvert medlemsland selv avgjøre hva de gjør, ut fra sin egen historie.
Les også: Debatten raser i Sverige og Danmark. Men i norske medier er EUs chatkontroll knapt nevnt
Derfor stemte Norge med Kina, Russland og Iran
Hvorfor sa Norge ja når ingen andre land i Vest-Europa ville bli med?
Vi spurte utenriksminister Espen Barth Eide (AP).
– Hvorfor stemte Norge ja til den politiske erklæringen om å følge opp Durban-erklæringen?
– Norge har stemt for Durban-erklæringen siden 2001. Den norske holdningen til den politiske erklæringen og til høynivåmøtet i 2026 er at kampen mot rasisme er avgjørende for menneskets verdighet og at FN er en sentral arena hvor denne kampen kan føres. Kampen mot rasisme forblir en av regjeringens høyeste prioriteringer.
Så til EUs innvendinger. Først begrepet neokolonialisme, som EU ikke anerkjenner som et begrep i folkeretten.
– Støtter Norge bruken av det begrepet?
– Vår vurdering var at omtalen av neokolonialisme er uproblematisk for Norge.
Så til oppreisning, som EU mener hvert medlemsland selv må ta stilling til. Der sier Eide at Norge har forståelse for synet:
– Norge har forståelse for EUs stemmeforklaring og begrunnelsen om at hvert enkelt land selv må avgjøre hvordan de stiller seg til slike spørsmål.
– Norge stemte ja sammen med blant andre Kina, Russland og Iran. Hva tenker du om det?
– Fra norsk side beklager vi at ikke flere land stemte for den politiske erklæringen. Vårt fokus har vært på utfallet av forhandlingsprosessen og at den er mest mulig inkluderende, ikke omstendighetene rundt.
– Hvorfor valgte Norge en annen linje enn nabolandene?
– Vi mener at kampen mot rasisme er avgjørende for menneskets verdighet og at FN er en viktig arena for å bekjempe dette.
Les også: Muslimske trossamfunn tier om homofili. Likevel forsvarer regjeringen 300 millioner i statsstøtte
