Se for deg at en automatisert skanner tråler igjennom bildene, meldingene og videoene dine. Den er på let etter ulovlig innhold. Om den slår alarm, flagges du som en potensiell lovbryter.
Flagget innhold blir automatisk videresendt til manuell gjennomgang. Vurderes treffet som reelt skadelig, rapporteres det videre til et meldesenter, som igjen kan sende saken til politiet.
Dette er kjernen i den mye omtalte EU-forordningen «Chat control 1.0», som gir teknologigiganter som Google, Meta, Snapchat og Microsoft tillatelse til å skanne privat kommunikasjon for overgrepsmateriale mot barn.
Nylig kunne Subjekt avdekke at staten allerede har sagt ja til å snikinnføre forordningen i norsk lovverk.
Nå viser det seg at avgjørelsen ble tatt på tross av faglige råd.
Datatilsynet mente nemlig at regjeringens lovhjemmel var for svak for et så inngripende tiltak, og ba om at forslaget ble trukket tilbake for en ny og grundigere høringsrunde.
Det brydde Digitaliseringsdepartementet seg lite om.
Les også: Loven som lar staten lese meldingene dine, har allerede blitt snikinnført i Norge
Ble overkjørt
Den internasjonale seksjonssjefen i Datatilsynet, Tobias Judin, bekrefter overfor Subjekt at Datatilsynet var kritiske til hvordan chat control 1.0 ble innført i Norge.
– I høringssvaret vårt pekte vi på at chat control 1.0 innebærer at man behandler opplysninger om at noen har begått lovbrudd. Vi mener dette krever en særskilt hjemmel som setter tydelig rammer for hvordan slike opplysninger kan behandles, siden denne typen personopplysninger er ekstra sensitive, sier Judin til Subjekt.
Datatilsynet viser til artikkel 10 i GDPR.
GDPR (General Data Protection Regulation) er EUs personvernforordning, som også gjelder som norsk lov. GDPRs artikkel 10 slår fast at opplysninger om lovbrudd i utgangspunktet er strengt forbudt å behandle, med mindre staten selv står bak det, eller det finnes en egen lov som sikrer borgernes «nødvendige garantier» for folks rettigheter og frihet.
Datatilsynets poeng er at regjeringen må gjøre mer for å sikre personvernet til folk, før de gir et «ja» til skanning til tekselskapene. Før en slik hjemmel kunne vedtas, mente Datatilsynet at regjeringen først måtte gjennomføre en egen vurdering av personvernkonsekvensene, og deretter sende et revidert forslag ut på en ny høringsrunde.
Slik gikk det imidlertid ikke.
– Forskriftsforslaget ble vedtatt uten endringene vi foreslo. Vi forstår det slik at departementet ikke var enig i vår vurdering, sier Judin.
Les også: Debatten raser i Sverige og Danmark. Men i norske medier er EUs chatkontroll knapt nevnt
Departementet: – Tilstrekkelig utredet
Subjekt har konfrontert Digitaliseringsdepartementet med kritikken fra Datatilsynet, og spurt hvorfor fagetatens råd om ny konsekvensvurdering og ny høringsrunde ble avvist.
I en skriftlig uttalelse til Subjekt forsvarer departementet saksbehandlingen:
– Det har vært ordinær hørings- og regelverksprosess der innspillene fra høringsinstansene ble vurdert. Departementet vurderte at det ikke var behov for en ny høringsrunde, da de foreslåtte hjemlene var tilstrekkelig utredet gjennom den ordinære lov- og høringsprosessen, skriver departementet.
De viser til at forskriftsbestemmelsen om gjennomføring av forordningen ble vedtatt med hjemmel i ekomloven § 3-10.
Departementet understreker samtidig at forskriftsbestemmelsen ennå ikke formelt har trådt i kraft i Norge.
Les også: Flertallet stemte mot. Likevel vedtok EU loven som lar staten lese meldingene dine
Frykter for chat control 2.0
Selv om forskriftsendringen for versjon 1.0 foreløpig sitter på vent, følger Datatilsynet prosessen i EU med stor bekymring. Spesielt med tanke på den permanente og langt mer inngripende oppfølgeren, chat control 2.0.
Mens versjon 1.0 er en frivillig ordning for tekselskapene, legges det i versjon 2.0 opp til en obligatorisk plikt til å skanne alt innhold.
Datatilsynet mener Norge må bruke sin stemme overfor EU før det er for sent.
EU har merket den kommende forordningen som EØS-relevant, noe som betyr at Norge igjen kan bli forpliktet til å svelge regelverket dersom det vedtas i Brussel.
Les også: Faktisk.no blir med i nytt europeisk prosjekt. Skal «vaksinere» deg mot desinformasjon
