Det er over 20 år siden karikaturstriden, da danske karikaturer av profeten Muhammed utløse enorme demonstrasjoner i Midtøsten, samt blant muslimer i Europa. Konflikten hjemsøker ennå makthaverne som satt ved roret den gang. Det gjelder også den ferske vinneren av Nobels fredspris, Navi Pillay. Pillay får nå hard medfart i danske medier. Karikaturstriden startet i […]
Det er over 20 år siden karikaturstriden, da danske karikaturer av profeten Muhammed utløse enorme demonstrasjoner i Midtøsten, samt blant muslimer i Europa.
Konflikten hjemsøker ennå makthaverne som satt ved roret den gang. Det gjelder også den ferske vinneren av Nobels fredspris, Navi Pillay.
Pillay får nå hard medfart i danske medier.
Karikaturstriden startet i 2005, etter at den danske avisen Jyllands-posten publiserte en rekke karikaturtegninger av profeten Muhammed. Og det bør man være forsiktig med i den muslimske delen av verden.
Å publisere karikaturtegninger av profeten Muhammed oppfattes av dypt religiøse muslimer som et angrep på islams helligste skikkelse og på religionens verdier.
I kjølvannet av publiseringen i Jyllands-Posten oppsto det alvorlige voldshandlinger flere steder i verden, skriver Store norske leksikon. Også Norge ble trukket inn i striden etter at norske Magazinet publiserte en faksimile av den danske avisen med karikaturene. Flere aviser gjorde også det samme.
Etter at 17 danske aviser i 2008 gikk sammen om å trykke Kurt Westergaards mest kontroversielle tegning på nytt, ble den danske ambassaden i Pakistan utsatt for et bilbombeangrep. Minst seks personer døde som følge av angrepet.
Daværende utenriksminister i Danmark, Per Stig Møller, la skylden på terrororganisasjonen Al-qaida.
Nå forteller Møller at han i månedene etter angrepet søkte hjelp hos FNs høykommissær for menneskerettigheter, som på den tiden var Navi Pillay.
Møller kaller møtet «sjokkerende».
Les også: Nobelprisen i litteratur til canadiske Anne Carson
Ble anbefalt sensur
Møller hadde håpet på hjelp fra Pillay i krisen landet sto i. For Møller handlet konflikten om kampen for ytringsfriheten i Danmark. Derfor mente han at den var relevant for FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det skriver danske Berlingske.
– Det burde være åpenbart. Men svaret hennes var at vi burde innføre sensur. Slik at det ikke skulle skje igjen, sier Møller.
Men danskene ville ikke innføre sensur, og det sto Møller fast på:
– Vi bare ristet på hodet av henne. Hun burde ha forsvart oss. Hun gjorde det motsatte, sier han.
Annonseringen fra Den norske nobelkomité i forrige uke om at Pillay var årets prisvinner, faller ikke i god smak hos den tidligere utenriksministeren.
– Hun er ikke kvalifiseret. Jeg ble sur, da jeg hørte at det var henne som ble valgt, sier han til Berlingske.
Nobelkomiteen begrunner prisen med hennes innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper, og trekker en linje fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika til hennes rolle i utviklingen av den internasjonale rettsorden.
Hun var fra 2021 til 2025 leder av FNs uavhengige internasjonale granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet.
Flere kritikere av prisen mener at Pillay har vært farget i sitt arbeid under krigen mellom Israel og Hamas. Blant annet fordi hun har anklaget Israel for folkemord, uten at det foreligger en dom.
– Jeg er forbløffet over at de valgte henne siden hun er beskyldt for at være så partisk. Det er ikke lurt for en fredskomité, sier Møller og fortsetter:
– Jeg synes ikke at man kan gi den til noen som lager en så ensidig rapport.
Les også: Støtten til offentlig finansiert kunst og kultur øker
Også kritikk fra Sverige
Fredsprisvinneren får også kritikk fra den svenske forfatteren og statsviteren Daniel Schatz.
På X viser Schatz til en gammel pressemelding fra Pillays kontor, utsendt mens hun var FNs høykommissær i 2012, etter angrepet mot det amerikanske konsulatet i Benghazi.
Angrepet ble først koblet til reaksjoner på den antiislamske filmen «Innocence of Muslims». Filmen hånet Muhammed, skriver Aftenposten. Over 30 mennesker ble drept i protestene.
Samtidig publiserte satirebladet Charlie Hebdo tegninger som gjorde narr av filmen og oppstyret rundt den. Tegningene slo begge veier.
I uttalelsen betegnet Pillay både filmen og Charlie Hebdo-tegningene fra 2012 som «ondsinnede» og «bevisst provoserende».
Hun sa også at det er «fullt forståelig» at folk protestere sterkt mot filmen og tegningene, men at protestene må være fredelige. Høykommissæren oppfordret også religiøse og politiske ledere til å gjenopprette roen.
– Gitt det som skjedde forrige uke, og det faktum at folk blir drept, er Charlie Hebdo dobbelt uansvarlig som publiserer disse karikaturene, skrev hun.
Tre år senere ble Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep. Tolv personer ble drept, blant dem flere medlemmer av redaksjonen.
Måten Pillay håndterte karikaturstriden og opptøyene etter at tegningene ble publisert, mener Schatz er kritikkverdig.
– Nobelprisvinneren Navi Pillay forsvarte sensur framfor ytringsfrihet allerede i september 2012, skriver Schatz på X, og fortsetter:
– Det er altså denne oppfatningen av ekstremisme og ytringsfrihet som de norske meningsdannerne nå hyller.
Schatz kritiserer også Pillay for å forsvare antisemittiske uttalelser og for å ikke delta på fredsprisutdelingen i 2010 til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.
I Aftonbladet tar han til orde for at den norske Nobelkomiteen bør gi ansvaret for tildelingen tilbake til den svenske komiteen.
Subjekt har prøvd å nå Schatz til denne artikkelen. Han har ikke besvart henvendelsen.
Les også: I dag har Aftenposten langt over 100 journalister. Han mener de kan få under 20
