I sommer tok journalist Steinar Suvatne over rollen som programleder for NRK Debatten. Siden har han fått en av landets mest respekterte tv-sendinger til å ligne Jerry Springer-show med statsstøtte. Gjennomgående for høstens debatter er betente og kompliserte temaer akkompagnert av engasjerte deltakere som egentlig ikke har satt seg spesielt inn i hva de skal […]
I sommer tok journalist Steinar Suvatne over rollen som programleder for NRK Debatten. Siden har han fått en av landets mest respekterte tv-sendinger til å ligne Jerry Springer-show med statsstøtte.
Gjennomgående for høstens debatter er betente og kompliserte temaer akkompagnert av engasjerte deltakere som egentlig ikke har satt seg spesielt inn i hva de skal debattere. Sosiolog Kjetil Rolness beskriver kanskje best tilstanden i redaksjonen til Suvatne når han kaller det et «intellektuelt dvergsirkus».
Nytt for i år er også at personlige tvister og temaer som preger sosiale medier, får større plass. Det går på bekostning av samfunnsspørsmålene vi før forventet å se i Debatten.
Selv når Debatten velger relevante samfunnsspørsmål, som Documents medlemskap i Redaktørforeningen eller dyrtiden, får man inntrykk av at redaksjonen helst vil lage reality-tv.
Personangrep får fritt spillerom, og der forgjenger Fredrik Solvang raskt konfronterte debattantene med fakta, lar Suvatne altfor ofte tvilsomme påstander passere uten motstand.
Om dette er nivået Debatten skal legge seg på fremover, kan programmet like gjerne legges ned.
Les også: «Fjord» utfordrer hva vi mener med mangfold i Norge
Hva har skjedd med Debatten?
Eksemplene på hvor fordummende Debatten har blitt denne høsten, står i kø.
I dyrtidsdebatten møtte Rødt-leder (og økonom) Marie Sneve Martinussen sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i en opphetet debatt om reallønnsvekst og priser. Da Andreassen viste til at tallene ikke støttet påstanden om at nordmenn hadde fått dårligere råd de siste årene, unnlot Martinussen å kommentere dem.
I stedet gikk hun til personangrep og erklærte at hun ble «kvalm» av å høre på «høytlønte bankøkonomer». Suvatne kom selvfølgelig ikke med noen innvendinger.
Andre redaksjonelle gullkorn inkluderer beslutningen om å la en uerfaren 17-åring i FPUs varslingssak bli utspurt på riksdekkende tv, for så å måtte passere mannen hun hadde varslet mot, den tidligere FPU-lederen Lars Barstad, på kamera.
Det er gode grunner til å stille Barstad kritiske spørsmål og granske TV 2s metoder. Det er langt vanskeligere å forstå hvorfor redaksjonen skal sette varsleren og den anklagede sammen i kryssavhør på tv.
Les også: Oslo AP vil heise det palestinske flagget på Rådhuset
Fagkunnskap spiller annenfiolin
Utrolig nok nådde Debatten likevel et nytt lavmål da redaksjonen inviterte en rekke influensere til å diskutere den mye omtalte Cornell 7-saken i starten av oktober. Premisset gir alene grunn til å stusse. Hvorfor skal vi ta en angivelig voldtekt i USA som bevis for at Norge har en «voldtektskultur»?
Skal dette først diskuteres, er det forståelig at Anine Olsen inviteres. Uansett hva man måtte mene om henne, har hun bidratt til å bringe debatten til Norge. Det som er vanskeligere å forstå, er hvorfor hun møter ymse influensere og komiker Steinar Sagen fremfor fagpersoner med relevant kunnskap.
Psykolog Atle Austad er riktignok med i panelet, men han får påfallende lite taletid sammenlignet med de øvrige deltakerne. Både valget av deltakere og plassen de får, tyder på at Suvatne er mer opptatt av å lage god tv enn å legge til rette for en saklig diskusjon.
Resultatet er så fordummende at man undrer seg over at NRK vier det i sin beste sendetid.
Anine Olsen og Documents Lise Sørensen må gjerne konkurrere om å få saken til å handle om hvilken av deres respektive kjepphester som er verst: Menn eller menn med innvandrerbakgrunn.
Men slike lavmål av noen argumenter trenger ikke å få en plattform på statskanalen foran millioner av nordmenn.
Les også: Dette viser hvorfor tilliten til media synker
Underholdningens pris
Alt var ikke perfekt under Fredrik Solvang heller. Problemene med programmet er også et symptom på hvor stor plass programlederen har fått i Debatten.
Solvang ble enormt populær, kanskje mer enn han fortjente, gitt hvor ofte han selv ble hovedpersonen. At redaksjonen valgte en etterfølger som liker minst like godt å boltre seg, gjør ikke saken bedre.
Selve formatet bidrar også til overfladiskheten. Deltakerne får knapt tid til å forklare resonnementene sine før neste bolk begynner. Dermed sitter vi igjen med to–tre innøvde poenger fra hver, før programmet går videre til neste tema.
Umiddelbart etter en sending dukker de mest provoserende klippene opp i sosiale medier. Helt ute av sin sammenheng.
Dreiningen til Debatten er kanskje et resultat av en dypere tendens som påvirker underbevisstheten til skjermgenerasjonen NRK forsøker å nå ut til. Tidvis kan det virke som om alt av mediekonsum må produseres på premissene til den hjernedøde underholdningen som finnes på Tiktok og Instagram.
Denne forventningen til hva vi anser som underholdende, smitter over på hva vi ønsker oss av nyheter og samfunnsdebatt. Informasjonen skal være like lett å konsumere som underholdningen den konkurrerer med.
Misforstå meg rett: Debatten har vært og skal være underholdende. Men den underholdningen vi ønsker oss, ligger i å se maktpersoner bli stilt til ansvar.
Ønsker man lett underholdning som krever lite, er tilbudet allerede ubegrenset. Vi mangler hverken realityprogrammer, kommentarfeltkrigere eller influensere.
Alt trenger ikke å underholde oss. Når selv Debatten innretter seg etter den forventningen, mister vi en arena som burde utfordre den.
Les også: I dag har Aftenposten langt over 100 journalister. Han mener de kan få under 20
